NRK Meny
Normal

Julefeiring i krigens ruiner

150 mennesker er samlet i Hammerfest kirke i Finnmark og spiser en julegrøt som er brunlig av farge og nesten uten smak. Noen får servert grøten på bordbiter og bruker høvelspon til skje. Rundt omkring i byen står flere hus i brann. Det blåser vestavindskuling og regnet høljer ned. Det er julaften i krigsåret 1944.

Finnmark brenner

Julen 1944 var befolkningen i Hammerfest blitt tvangsevakuert sørover, og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms var i full gang.

Foto: Forsvarsmuseet

Befolkningen i Hammerfest var blitt tvangsevakuert sørover, og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms var i full gang. De kirkene som sto igjen, ble brukt som oppsamlingssted for folk som hadde forsøkt å rømme unna tvangsevakueringen, men som var blitt arrestert av tyskerne.

Anna Hustad (1920–2004) var blant de mange som rømte unna tvangsevakuering og gjemte seg i gammer på Sørøya høsten 1944. Men rett før jul kom en patrulje på 200 tyske soldater over dem, og de måtte bli med til Hammerfest.

– Den julaften har senere stått for meg som en voldsom opplevelse, fortalte hun til NRK under opptakene til TV-serien «Finnmark mellom øst og vest» i 1984.

Hammerfest før brann

Slik så Hammerfest ut før nedbrenningen.

Foto: Hjemmefrontmuseet

Lege måtte rekvirere julemat til barna

Det var knapt med mat og klær, kaldt var det også, særlig for de mange som ikke hadde sengetøy å bre over seg om natta. Julegrøten kokte de av havregryn som hadde ligget i en tønne sammen med erstatningskaffe. Det var gått hull på pakningene og alt var blitt blandet sammen. De over 20 småbarna kunne ikke spise denne grøten. En lege fikk rekvirert mer passende mat til barna, fra tyskernes matlagre.

Utover julekvelden trakk noen ungdommer fram flasker med «surka», hjemmebrygg av sukker, gjær og vann som skulle blitt til dram, men som de drakk slik den var. I forsamlingen var det pinsevenner som sang og bad til gud. og krigens gang var det store samtaleemnet.

– Der var alt hva man kan tenke seg av hva mennesker kan finne på i en slik situasjon, sier Anna Hustad i dette arkivklippet.

Julefeiring i krigens ruiner

Se Anna Hustad fortelle om julefeiringen i Hammerfest 1944 i TV-serien «Finnmark mellom øst og vest» i 1984.

Nektet å være kokke for Gestapo

Tidligere på dagen hadde Anna Hustad blitt tatt inn til forhør av Gestapo. De ville ha henne i tjeneste som kokke, de vekselvis smigret og truet henne, og hele tiden sto bevæpnede soldater bak ryggen hennes. Men hun nektet plent, og ble omsider ført tilbake til kirken. Noen dager senere ble alle tvangssendt sørover med båt. Anna Hustad havnet i Oslo etter krigen og utdannet seg til jordmor. Hun arbeidet som jordmor både i Vadsø, på Nesna og i Bergen fram til pensjonsalder.

I programmet «Historier fram fra asken» ble sendt på P2 første nyttårsdag klokken 0803, og blir sendt i reprise klokken 2203 samme kveld. Her kan du hør Anna Hustad og flere fortelle om julen 1944 i Finnmark og Nord-Troms.

Ennå lever mange som opplevde den spesielle julen. Hjørdis Christensen forteller om julefeiring i en fjellhule på Sørøya. Harry Solheim og hans familie hadde gjemt seg i en gruve i Kåfjord i Nord-Troms, men ga opp den iskalde huleboertilværelsen like før jul og dro ned til bygda. Der måtte barna synge julesanger for de tyske soldatene.

Hør programmet «Historier fram fra Asken» ved Per Kristian Olsen her: