Hopp til innhold

Mer snø er dårlig nytt for havisen i Arktis

Snøen har stor påvirkning på isen i Arktis, og på livet som lever over og under den. Det viser en ny internasjonal studie med NASA i spissen.

Snø på havis

PÅVIRKER LIVET: Snøen på havisen er viktig, og nord for Svalbard er det mye snø på havisen. Jo mindre havis vi har, desto varmere blir havet og lufta.

Foto: Sebastian Gerland/Norsk Polarinstitutt

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Snø er jordas mest isolerende naturmateriale.

I havområdene nord for Svalbard har det de siste årene blitt observert betydelige mengder snø på havis.

Sebastian Gerland, forsker ved Norsk Polarinstitutt

RAMMER DYRELIVET: Sebastian Gerland forteller om mange konsekvenser av snø

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Samtidig har havisen vært tynnere, som gjør at overflaten lettere flommes over av sjøvann og omdannes til is.

– Isen fryser langsommere når det legger seg snø på den, sier Sebastian Gerland, forsker ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Han har bidratt med kunnskap i til den NASA-ledede forskningsartikkelen som publiseres mandag kveld, i det anerkjente forskningstidsskriftet Nature Climate Change.

Artikkelen er basert på studier fra ulike land med feltarbeid, fjernmåling og modellering i både Arktis og Antarktis.

RV-Lance- fryst i isen under N-ICE2015-toktet

LANCE: Studien er et resultat av tokt nær Nordpolen, blant annet med forskningsskipet Lance.

Foto: Paul Dodd / Norsk Polarinstitutt

«Lysgardinen» blir tykkere med mer snø

– Når snøen legger seg på havisen har den flere effekter. Det første er at den isolerer slik at du ikke får så mye varmetransport gjennom isen, mellom luften og havet. Dermed fryser isen langsommere, sier Gerland.

Forfatterne bak artikkelen representerer forskere fra ulike institusjoner og land, blant annet Norge. Hovedforfatter er Melinda Webster fra NASA.

En annen effekt er at snølaget slipper mye mindre lys gjennom isen. Økosystemet som er delvis koblet til lysbudsjettet, altså livet i havet, påvirkes av hvor lyst det er i og under isen, sier Gerland.

– Livet i havet er påvirket av snøen. Den har svært stor betydning for hvor mye lys som strømmer eller ikke strømmer gjennom isen. Her er timingen viktig: Når smelter snøen? Dette er viktige faktorer for livet her, for både alger, sel og isbjørn, sier Gerland.

Isforskning Svalbard

FELTARBEID: I den atlantiske sektoren av Arktis (havområdene nord for Svalbard) har det de siste årene blitt observert betydelige mengder snø på havis.

Foto: Sebastian Gerland/Norsk Polarinstitutt

Kan fortelle om havisens fremtid

Forskerne håper resultatene av studien bidrar til at flere forstår hvor viktig snøen i polområdene er.

– Polområdene er ikke isolert, men henger sammen med områder på lavere breddegrader og værsystemet ellers, sier Gerland.

Derfor mener han kunnskapen ikke bare er nyttig for klimaforskerne selv, men også andre grupper som beveger seg i polområdene og samfunnet for øvrig.

– Jeg håper dette bidrar til at man kommer viktige steg videre med utvikling av klimamodeller, en forbedret forståelse over hva som skjer med snø på havis og hvilken rolle den spiller for havisens fremtid, sier Gerland.

Snø på is Svalbard, Arktis

«ISOLERENDE GARDIN»: Snø på havis kan fungerer som isolasjon, og dermed gjøre at isen vokser saktere.

Foto: Sebastian Gerland/Norsk Polarinstitutt

LES OGSÅ: