Hopp til innhold

Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt

Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere.

Phytoplankton Bloom in the Barents Sea

Satellittbilde fra den amerikanske forskningsinstitusjonen NOAA. Virvlene i blått og turkis i Barentshavet er planteplankton, som trives i næringsrikt arktisk farvann.

Foto: NOAA Environmental Visualization Laboratory

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Bakgrunnen er en ny studie publisert i journalen Geophysical Research Letters, der konsekvensene av smeltende sjøis i Arktis på ny er gjenstand for diskusjon.

Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene. De danner selve grunnlaget for det marine næringsnettet, og fôrer indirekte alt fra småfisk til store hvaler.

Du ser det illustrert øverst i denne artikkelen. De fargerike virvlene i blått og turkis viser oppblomstring av plankton i Barentshavet.

Og konklusjonen er at mindre sjøis i polområdet fører til at de små organismene ekspanderer nordover, til steder de aldri har blitt sett tidligere. I tillegg til at de får en større oppblomstring om våren.

Som vi skal se, kan det være både godt og dårlig nytt.

Konsumerer CO2

Dårlig nytt fordi planktonet vil konkurrere om lys og næringsstoffer i et område som hittil har vært dekket av is, og dermed endre et enormt og viktig økosystem.

Plankton

Plankton trives i vannlag hvor det er lys nok for fotosyntese. Når isen forsvinner blir det dermed lys der lys hittil har vært fraværende

Foto: Nick Taylor / Ren Kyst

I perioden 2003 til 2013, som er perioden forskerne har studert, fant man at den generelle primærproduksjonen i Arktis har økt med 31 prosent. Studien viser også til at den produktive perioden nå er 17 dager lengre enn for 20 år siden.

De mikroskopiske organismene konsumerer karbondioksid og frigjør oksygen gjennom fotosyntese, og endringene som skjer kan påvirke skjebnen til Arktis som kilde eller lager for karbon i den globale klimasammenhengen, kommer det fram av studien.

Dramatisk

En av forskerne sier, ifølge en uttalelse gjengitt av forskningsnettstedet Phys.org, at det er vanskelig å spå nøyaktig hvordan dette vil utvikle seg, men at de er ganske sikre på at «dette vil få dramatiske konsekvenser for hele økosystemet».

– Det er en uttalelse de nok har rett i, sier Haakon Hop, seniorforsker ved Norsk polarinstitutt og professor ved Universitetet i Tromsø.

– Selve driveren av hele økosystemet, er primærproduksjonen. Det som skjer på bunnen av næringskjeden, vil forplante seg oppover. Det betyr endringer for hele økosystemet.

Synes studien er interessant

Hop beskriver studien som veldig interessant, og forklarer at selv om de har observert denne utviklingen i egne undersøkelser over en periode på 20 år, er det første gang at fenomenet blir beskrevet slik som her.

– At de bruker satellittmålinger og farger i disse for å kunne beskriver endringene, er både nytt og interessant.

– Når du kommer ut i selve polhavet, vil mangelen på næringssalter begrense oppblomstringen av alger. De største endringene vil man derfor se i områdene nærmere land.

Nye fiskerier?

Spørsmålet er om dette kan dette ha positive effekter, også.

I den grad man kan beskrive klimaendringer i Arktis i slike ordelag, vil dyr som beiter på planteorganismene kunne dra nytte av den økte produksjon i vannmassene.

blåhval på svalbard

Blåhval i Antarktis lever av krill som igjen lever av plankton.

Foto: torill ustad stav / nrk

En kan se for seg mer fisk langs kysten av landene rundt polhavet, og altså nye fiskerier, forklarer forskeren.

Men for andre vil det være dramatisk. Spesielt for de som er avhengig av isen for å overleve. Som sjøfugl, isbjørn, ringsel.

– Resultatet kan kanskje være positivt for noen deler av økosystemet, men negativt for andre, sier Hop.

Forsker Haakon Hop

– Studien viser at algeproduksjonen har spredd seg nordover, og det ganske kjapt de siste ti årene, forklarer forsker Haakon Hop.

Foto: Norsk polarinstitutt