Hopp til innhold

Laksenæringen har økt bruken av omstridt legemiddel med 50%

– Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene.

Legemidler mot lakselus er dødelig for rekene

Legemidlene som brukes mot lakselus, hindrer også skalldannelse hos øvrige krepsdyr. Dermed dør andre organismer i havet - som denne reken.

Foto: Renée Katrin Bechmann / IRIS Biomiljø

En foreløpig oversikt viser at det i 2014 ble brukt over 30.000 tonn av virkestoffet hydrogenperoksid, forteller Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) i en pressemelding i dag.

Det er fire ganger mer enn i 2013.

I påvente av noe bedre er kjemikaliet, som blant annet brukes til å bleke hår, tatt i bruk for å fjerne parasitten lakselus fra oppdrettslaks. Et problem som har vært sterkt økende de siste årene.

Men det FHL er mer forsiktig med å fortelle er at de har økt bruken av også andre kjemikalier, der konsekvensene av allerede er kjent for å kunne føre til at ikke bare lakselusa men også andre krepsdyr som reker, krabber og hummer dør når de skifter skall.

Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

azametifos

66

1884

3346

2437

4059

3037

4630

cypermetrin

55

45

49

30

32

88

107

48

232

211

162

deltametrin

17

16

23

29

39

62

61

54

121

136

158

diflubenzuron

-

-

-

-

-

1413

1839

704

1611

3264

5016

emamektin

32

39

60

73

81

41

22

105

36

51

172

teflubenzuron

-

-

-

-

-

2028

1080

26

751

1704

2674

hydrogenperoksid (tonn)

-

-

-

-

-

308

3071

3144

2538

8262

31577

Det er bruken av legemidlene teflubenzuron og diflubenzuron som blant annet skal være fordoblet fra 2013 til 2014. Kjemikaliene har en skallhemmende effekt som kan være svært skadelig for krepsdyr.

– Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode før vi har fått alternativene på plass, sier lusekoordinator i FHL, Ketil Rykhus til NRK.

Rykhus mener rensefisk er et av de viktige fremtidige alternativene til legemiddelbruken.

FHL: – Er ikke heldig

– Oppdrettere har lov til å bruke disse legmidlene i dag, men skulle forskning vise at påvirkningen i havet har store konsekvenser for rekebestanden, må vi jo ta konsekvensene av det. Det er ikke en heldig utvikling, det er vi enige i sier Rykhus til NRK.

Tabellen over viser økt bruk av midler mot lakselus i kilo, fra 2004 til 2013. Tall for 2014 vil bli lagt frem i mars, men FHL har selv i dag selv gått ut med opplysninger om økt legemiddelbruk i laksenæringen.

– Dette er ikke bra. Det er viktig å beskytte villfisk og oppdrettsfisk mot lakselus, men det er også viktig å beskytte krepsdyr som lever i de samme områdene. For å vite sikkert hva som skjer med reker, krabber og andre krepsdyr ute i havet kan myndighetene kreve mer forskning. Alternativt kan myndighetene benytte den kunnskapen som allerede finnes om effekter av skallskiftehemmere og spredning av disse i naturen og sette strengere regler for bruken av slike midler.

Forsker Renée Katrin Bechmann, PhD IRIS

Seniorforsker Renée Katrin Bechmann ved IRIS i Stavanger.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Det sier seniorforsker Renée Katrin Bechmann ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger til NRK.

– Utviklingen går feil vei

I fjor fortalte hun at deres labforsøk allerede har vist at det skal beskjedne mengder av medisin-fôr med skallskiftehemmere til for å ta livet av rekelarver.

– Tendensen var klar allerede før de nye tallene kom, og det går feil vei. Men kjemikalier som virker skallskiftehemmende er tillatt som legemidler. Det er forståelig at man gjør alt man kan for å beskytte oppdrettsfisk og villfisk mot lakselus, men det er også viktig å ta hensyn til krepsdyr som lever i områder med oppdrettsanlegg, sier Bechmann til tallene FHL presenterer i dag.