Hopp til innhold

Flere hundre fryses inne i polisen i ett år

Det er det største arktiske forskningstoktet noensinne. I ett år skal «Polarstern» og hundrevis av forskere fryses inne i polisen for å finne ut hva som skjer i Arktis.

I ett år skal «Polarstern», mannskapet og forskere fryses inne i polisen for å finne ut hva som skjer i Arktis. Det ble mange klemmer med familie og venner før forskningsskipet kastet loss i Tromsø.

I ett år skal ekspedisjonsleder Markus Rex være borte fra familien. «Polarstern», mannskapet og forskere fryses inne i polisen for å finne ut hva som skjer i Arktis. Det ble mange klemmer med familie og venner før de forlot havna i Tromsø.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Fra fredag og et år frem i tid skal en flytende landsby av hundrevis av forskere ha sitt hjem på isen (tidvis) tett på den geografiske nordpolen.

De kaller det episenteret for de globale klimaendringene.

Her skal de arbeide i dunkelt lys for å hente ut informasjon som verden ikke kjenner fra før. Toktet kalles Mosaic, og er en kjempe-ekspedisjon: Den største som noen gang er foretatt i arktiske strøk.

Ekspedisjonsleder Markus Rex fra Alfred Wegener Instituttet

Erfaren ekspedisjonsleder: Markus Rex fra Alfred Wegener Instituttet i Tyskland har vært på flere ekspedisjoner i Arktis enn han kan telle. Her foran isbryteren ​​​​​​​«Polarstern», ekspedisjonens hjem det neste året.

Foto: Jørn Inge Johansen

Selv den bereiste ekspedisjonslederen Markus Rex mener han står foran en unik opplevelse.

– Det er den største arktiske ekspedisjonen i vår tid og den største forskningsekspedisjonen som har funnet sted, noensinne.

Den globale oppvarmingen fører til at havisen gradvis forsvinner. Om få år kan den være borte.

Forskningsskipet Lance i Arktis 2015

Som å gå til månen: Forskningsskipet Lance gjorde samme manøver og lot seg fryse fast i 2015. Mats Granskog fra Norsk polarinstitutt var med også da. – Det vi gjorde var som å gå til månen. Denne gangen er det enda lengre, sier han.

Foto: Nick Cobbing

– Vi trenger å vite om dette vil skje og når dette kan skje. For å gjøre det trenger vi observasjonene. Derfor gjør vi dette, sier han.

Fredag legger han derfor, sammen med et internasjonalt forskerteam, fra kai i Tromsø og setter kursen østover og mot kysten av Sibir. Derfra skal de bryte båten inn i isen for deretter å la seg fryse fast om bord på «Polarstern».

Så skal de flyte med en gjennomsnittsfart på 7 kilomter hver dag, i temperaturer ned mot minus 45, mens de etablerer sin egen «lille» arktiske forskerlandsby i isødet.

Se «Polarstern» kaste loss : Klokken har tikket svært raskt mot avgang for ekspedisjonsledelsen. Fredag klokken 21:00 forlot isbryteren havna i Tromsø.

Egne vaktlag i isbjørn-turnus

Det er ikke første gang et skip fryses inne i isen i arktiske farvann. For fire år siden ble det samme gjort med forskningsskipet «Lance». Flere av de samme forskerne var med også da.

Slik så deres vandring på isen ut i 2015:

Bevæpnede vakter som passer på forskerne er bare en av utfordringene som må vurderes på forhånd.

Vaktenes arbeid vanskeliggjøres av mørket og den ikke sjeldne, tette tåken i Arktis. Beredskapsplaner må være på plass.

For det skal også etableres flere forskningsstasjoner på isen enn det har vært gjort noen gang tidligere. Små telt skal settes opp rundt skipet. De vil forskerne brukes som observasjonsposter.

Forskning i Arktis med forskningsskipet Lance i 2015

Høyere og lavere enn «Lance»: 4000 meter under havoverflaten og 35.000 meter opp i luften skal forskerne hente informasjon.

Foto: Nick Cobbing

Den som skal bruke posten lengst unna skipet, vil ha 50 kilometer «hjem». Seks personer skal ha som fulltidsjobb å beskytte forskerlagene fra isbjørn.

– Vi må avklare nøyaktig hvor mange lag som kan beskyttes samtidig, sier ingeniør Bjela König som er ansvarlig for risikovurderingen, til den sveitsiske nyhetsportalen Bluewin.

Fem isbrytere, helikoptre og fly er noe av det som vil være i bruk. Ut av isen skal det skrapes og skapes en landingsstripe på minimum 1100 meter.

Langdistansehelikoptere skal være klare hvis nødsituasjoner skulle oppstå.

Forskning i Arktis med forskningsskipet Lance i 2015

600 eksperter: er antallet forskere som til sammen skal sette sine ben på isen det kommende året.

Foto: Nick Cobbing

Skal finne kunnskapen som mangler

Til sammen vil rundt 600 mennesker være i arbeid i området i løpet av den tiden skipet vil være fastfryst.

Målet er å fylle kunnskapshull når de igjen har kommet hjem.

– Det er mangler mye informasjon fra det sentrale polhavet. Vi har særlig få observasjoner fra vinterstid i det sentrale polhavet. Med alle endringene i havisen er det veldig viktig å skjønne hvilke prosesser som er betydningsfulle, sier ekspedisjonslederen Markus Rex.

Mats A. Granskog ved Norsk Polarinstitutt

Mats A. Granskog ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Jørn Inge Johansen/NRK

Mats Granskog fra Norsk polarinstitutt var med som forsker på toktet med «Lance» i 2015.

Denne gangen skal han lede et av de norske prosjektene om bord.

– Jeg vil beskrive det vi gjorde da som å gå til månen. Denne gangen er det enda lengre. Det er som å gå til Mars. Vi får sett alle prosesser gjennom hele året. Det gir et helt unikt innblikk å følge med et isflak et helt år. Vi skal drive med isen slik den veksler og smelter, sier Granskog.

Mange hadde møtt opp på kaia i Tromsø da «Polarstern» dro til Arktis.

Mange hadde møtt opp på kaia i Tromsø da «Polarstern» dro til Arktis.