Klimaendringer bremser Golfstrømmen – men i nord øker farten

– Det er overraskende at samtidig som havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren svekkes, så styrkes sirkulasjonen i Norskehavet.

Det forteller Marius Årthun. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, og står bak en ny studie.

Den er publisert i et internasjonal tidsskrift for klimaforskning, og her kommer interessante funn fram.

Blant annet hvordan klimaendringer kan bremse den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Som Golfstrømmen er en del av.

– Den vil trolig bremse med cirka 25 prosent ved 26 grader nord. Det er på breddegrad med Kanariøyene, forteller forskerkollega og professor Lars H. Smedsrud.

Det interessante er at bremsingen av strømmene ved sørligere breddegrader skjer samtidig som farten øker her oppe hos oss.

– Det blir kraftigere transport av vann og varme opp til de nordiske hav, sier Smedsrud.

Varmere vann

Havsirkulasjon handler om hvordan vannet beveger seg på kloden.

Måten det skjer på er blant annet av sentral betydning for hvordan varme transporteres på jorda.

En endret havsirkulasjon som følge av global oppvarming vil ha stor betydning for klimaet vårt.

Årthun forklarer at sirkulasjonen vil få fart på seg i nordlige havområder. Vi kan vente en høyere varmetransport gjennom Norskehavet og mot Arktis.

Mer varmt vann til arktiske havområder betyr raskere tap av sjø-is.

Det vil også ha konsekvenser for det marine økosystemet ettersom det varme atlantiske vannet bringer med seg næringsstoffer

– Hvordan skjer dette?

– Det handler om endringer i luftsirkulasjonen oppe i atmosfæren. Den ulike utviklingen i Nord-Atlanteren og Norskehavet er veldig interessant syns jeg og må forskes videre på, sier forskeren.

Iskanten vokser

Det vil likevel fortsatt være år der isen plutselig vokser seg til igjen.

Denne vinteren skjedde akkurat det. Iskanten i Barentshavet var tilbake til normalen.

Studien viser at det er stor sannsynlighet for at det vil skje i fremtiden også.

– De siste 10–15 årene har de naturlige variasjonene ledet til eksepsjonelt stor oppvarming i Barentshavet. Det er i ferd med å snu, sier Lars H. Smedsrud.

I årene fremover vil sannsynligvis naturlige variasjoner veie opp for noe av den menneskeskapte global oppvarmingen:

– Isdekket vil øke.

For årene 2030–40 er det rundt 50 prosent sjanse at mengden is i Barentshavet vil ha en positiv trend.

I et lengre perspektiv er likevel utviklingen at det går mot en varmere verden. Med mindre og mindre is som konsekvens.

– Det nye med vår studie er at vi går inn og studerer naturlige variasjoner fram mot 2100, med et større og mer robust datamateriale enn tidligere, sier Marius Årthun.

Viktig kunnskap for oljeselskaper

Studien bør ha særlig interesse for dem som skal drive med næringsaktivitet.

Studien viser nemlig hvor mye iskanten kan svinge fra år til år.

– Dette vil den også gjøre i fremtiden, og vi må forvente at vil vi få 10-års perioder der isen vokser og iskanten trekker seg sørover igjen.

Det som er viktig med denne kunnskapen er at den viser veldig tydelig at iskanten i Barentshavet ikke er stasjonær, men flytter stadig på seg, fortsetter Årthun.

– Næringsaktivitet må ta hensyn til betydelige variasjoner i isdekket fra år til år. Disse er noe som kan varsles, nettop med bakgrunn i variasjoner i innstrømmet havvarme.