– Å bli kremert er noe vi nordlendinger ikke har vært opptatt av. Og det er et følelsesmessig spørsmål, vi har ikke kultur for det. Nå tvinger det seg fram, samtidig som Lenvik er for liten til å bygge et krematorium alene, sier Ole Kristian Berntsen til NRK.
Ole Kristian Berntsen i eldrerådet i Lenvik mener et felles krematorium i Midt-Troms presser seg fram.
Foto: Linda Pedersen / NRKHan sitter både i eldrerådet og i kommunestyret i Lenvik.
Det er de fulle gravlundene som er årsaken. Det er snart ikke plass for flere gravkister. Enten må man i gang med gjenbruk, eller så må Geitryggen gravlund ved Bjorelvnes utvides kraftig. Eller så kan man på nytt ta opp tråden med krematorium.
- Les også:
På dagsorden
Saken har vært spilt inn til politikerne tidligere også, senest for et års tid siden. Da bestemte Lenvik kommunestyre seg for å sende ballen videre til regionrådet.
Men der strandet saken, uten at den ble realitetsbehandlet. Ifølge tidligere daglig leder var den bare tatt opp i et planleggingsmøte, og ikke noe mer.
– Jeg vil nå hente opp saken igjen, og få den på dagsorden, sier daglig leder Louis Edvardsen.
- Les også:
Flere for hvert år
Et krematorium med inntil 200 kremasjoner årlig trenger ikke renseanlegg. Da koster selve ovnen rundt tre millioner kroner.
I Tromsø bygges nå Sandnessund krematorium. Bygget er på 1700 kvadratmeter, med renseanlegg og egen seremonisal. Prislappen er nærmere 50 millioner kroner.
På landsbasis øker antall kremasjoner år for år. I 2015 var den totale kremasjonsandelen på 40 prosent. Men i Nord-Norge er det å kremeres, ikke like vanlig.
Ved Harstad krematorium ble det utført 250 kremasjoner, mot 145 kremasjoner to år tidligere. I Narvik ligger kremasjonstallet stabilt på rundt 200 årlig.
- Les også:
Minnelunder mer populært
Kirkeverge Eli Blomseth Helgesen i Lenvik forteller at det i dag koster rundt seks tusen kroner å sende døde til kremasjon i Harstad.
Foto: Linda Pedersen / NRKIfølge kirkeverge Eli Blomseth Helgesen i Lenvik har spørsmålet om et eget krematorium i Midt-Troms vært oppe til behandling i kirkelig fellesråd flere ganger. Kremasjon er ikke bare plassbesparende. Det er også bedre tilpasset folks levemåte. En ny gravform som blir mer og mer populær, er minnelunder.
– Minnelunder er graver i et felt med felles minnesmerke hvor det er anledning til å sette opp navn og årstall for fødsel og død på den gravlagte. I en minnelund vil gravplassforvaltningen sørge for felles beplanting og de etterlatte kan sette fra seg blomster og lys. Dette er en ordning som er godt tilpasset moderne menneskers liv, sier Bjarne Kjeldsen i Kirkegårdsforeningen, Norsk forening for kirkegårdskultur.
