Hopp til innhold

Har måttet sende døde videre

DRAMMEN (NRK): På krematoriet i Drammen har de måttet avvise folk som ønsker kremasjon fordi pågangen er stor. Aldri før har så mange nordmenn valgt kremasjon.

Kremasjon

SISTE REIS: På krematoriet i Drammen kremeres mellom fem og sju personer hver dag.

Foto: Benedikte Fjelly / NRK

På krematoriet i Drammen går ovnen på full kapasitet gjennom hele arbeidsdagen. De siste årene har de merket en økende pågang fra folk som ønsker kremasjon.

Ivar Nygård

Kirkeverge Ivar Nygård har måttet avvise folk som vil kremeres.

Foto: Benedikte Fjelly / NRK

– Vi har et jevnt pådrag på kremasjoner, og det er såpass mye at vi ligger på topp av kapasiteten, sier kirkevergen i Drammen, Ivar Nygård.

I 2015 ble 16.164 personer kremert i Norge. I snitt er det 40 % som velger kremasjon fremfor å gravlegges i kiste.

I Drammen har de en ovn og ett skift som jobber fra åtte om morgenen til halv fire på ettermiddagen. De tar imot døde fra Drammen og kommunene rundt.

Til tider har etterspørselen har vært så stor at de har måttet si nei og sende de døde videre til andre krematorier.

– Da har vi bedt omkringliggende krematorier, som for eksempel i Oslo, om å foreta kremasjonene som er etterspurt her, sier Nygård.

Kremasjonsovn

Det går i ett på krematoriet i Drammen for å holde unna pågangen.

Foto: Benedikte Fjelly / NRK

– 5 om dagen

På krematoriet i Drammen har de kapasitet til å kremere mellom fem og sju personer hver dag. I året blir det rundt 1100 kremasjoner.

– Målet er 5 om dagen, sier en av de ansatte. Til tross for arbeidsdager der de møter mange i sorg og ettertanke, er det også rom for humor.

Åse Skrøvset

Åse Skrøvset er gravplassplanlegger i Den norske kirke.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Den norske kirke åpnet for kremasjon rundt år 1900. Fram til da var det forbundet med ikke-kristelig tradisjon å brenne mennesker. Enkelte mente at kremasjon sto i strid med en mulig oppstandelse.

– Folk har brukt lang tid på å bli vant til kremasjon, sier gravplassrådgiver i Den norske kirke, Åse Skrøvset.

Kremasjon gir flere muligheter

– Kremasjon åpner for flere muligheter, for eksempel askespredning. Vi begynner også å få en del navnede minnelunder rundt omkring på kirkegårdene. De fleste av dem er bygget kun for urner, forteller Skrøvset.

Tone Hiorth

Kommunegartner, Tone Hiorth, sier at interessen for kremasjon har økt i Modum.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Regner dere med at antall kremasjoner fortsetter å øke?

– Ja, for som her i Drammen er det ikke mulig å utvide kirkegårdene mer. Da er det mye enklere å få gravlagt en urne som tar mye mindre plass, sier hun.

På bygdene har det også blitt mer vanlig å velge kremasjon. I Modum har etterspørselen økt med 10 prosentpoeng de siste årene.

– Flere vil gravlegges i familiegraver hvor eneste mulighet er urne, sier kommunegartner Tone Hiorth.

Skal innbyggere i Modum kremeres, sendes de til Drammen.

Vil utvide

For å møte den store etterspørselen vil kirkevergen i Drammen øke kapasiteten. Ivar Nygård ser for seg å doble kapasiteten ved å ha ett skift også på ettermiddagen.

– Vårt alternativ er å ansette flere medarbeidere, sier Nygård.

Aske og glør i kremasjonsovn etter kremering. Ansatt jobber med å rake ut glørne. Hvit kiste føres inn i kremasjonsovn, tar fyr.Ekstr. Drammen krematorium. Næ aske i urne, lokket settes på. Shots kirkegård (trangt mellom gravstener. Hvit kiste trilles ut fra kjølelager.

Foto: Tordis Gauteplass / Harald Inderhaug