Norges Fiskarlag mener det er galt å indirekte gi fiskerne skylden for at hvalene ikke lenger kommer inn i fjordene ved Tromsø.
– Historisk sett har silda bestandig flyttet seg fra fjord til fjord, sier leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen til NRK.
De siste vintrene har store mengder hval besøkt fjordene ved Tromsø, til stor glede for både turister og fastboende. Men nå tyder mye på at hvalene er i ferd med å forlate Tromsø-området, til fordel for fjorder lenger nord i fylket.
Spekkhoggeren er en av hvalartene som de siste vintrene har holdt til i fjordene ved Tromsø.
Ifølge biologiprofessor Audun Rikardsen forlater hvalene fjordene ved Tromsø, fordi det ikke er så mye sild igjen. Grunnen til det, mener Rikardsen, er blant annet stort fiske.
Dét får altså Norges Fiskarlag til å reagere.
– Når det har vært store mengder sild i et område flere år på rad, så bruker silda opp oksygenet i fjorden. Det tar lang tid å gjenoppbygge oksygenet, derfor søker silda til nye områder. Det er med andre ord ikke så lite sild her at hvalen ikke kommer, men at sildemengdene er andre steder, sier fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen.
Viser til historien
Ifølge Ingebrigtsen skjedde det samme da silda - og hvalene - holdt til i Vestfjordbassenget, og spesielt i fjordene ved Tysfjord.
– Det er enorme mengder fisk som skal ha tilgang på både surstoff og næring, sier Ingebrigtsen.
Ingebrigtsen sier videre at det fortsatt er god sjanse for at hvalene likevel blir å finne i fjordene ved Tromsø i vinter, om enn på et senere tidspunkt.
– Sildeinnsiget er senere i år enn det det tidligere har vært. Vi kan med andre ord ikke si med sikkerhet at det ikke vil komme mengder inn til fjordene ved Tromsø også i år. Ute på Tromsøflaket er det observert mye hval, og den kan fortsatt trekke inn her, sier Kjell Ingebrigtsen.
Har gjort oksygenmålinger
Biologiprofessor Audun Rikardsen ved Uit, Norges Arktiske Universitet.
Foto: Odd Arne Olderbakk / NRKAudun Rikardsen avviser at mangel på oksygen er årsaken til at silda forsvinner fra fjordene ved Tromsø, og viser til at det er gjennomført oksygenmålinger i området.
Ifølge biologiprofessoren viser historien at silda hadde forsvunnet uansett over tid, og at mange faktorer spiller inn, som havstrømmer, temperatur, bestandsstruktur og beskatning.
– Beskattning fra både fiskere og hvalene selv
på den delen av sildebestanden som har vært inne i fjordene, har nok vært med på å fremskynde det hele, men hvilken faktorer som betyr mest, er umulig å si, sier Rikardsen.
Han presiserer at fiskerne ikke har gjort noe galt. De har retten på sin side, men hadde målet vært å beholde silda i fjordene lengst mulig burde forvaltningen sørget for at det de største båtene i større hadde fisket på silda som står lengre ut i havet.
