Harstadkvinnen fikk prisen for sin mangeårige kamp for kvinners rettigheter, inkludert innsatsen mot vold og kjønnslemlestelse av kvinner. Hun kjemper mot rasisme og fordommer, og viser stor innsats for å spre et positivt og riktig bilde av Somalia og somalisk kultur i Norge, skriver Amnesty i en pressemelding.
– Det å fortelle gir meg styrke. Jeg er blitt hørt og sett, og jeg ser at mine erfaringer hjelper andre. Både politisk og medmenneskelig ser jeg at det nytter. Det er sikkert mange som fortjener denne prisen mye mer enn meg, men jeg tar imot den med takknemlighet for alle kvinnene som har opplevd krenkelser og vold på egen kropp, sier Safia Abdi Haase til organisasjonens nettavis.
Safia Abdi Haase er ikke redd for å kritisere gamle skikker og tradisjoner. Hun er tydelig på at det ikke står noe i verken Koranen eller Bibelen om kvinnelig omskjæring.
Foto: AmnestyDa hun var liten ble hun selv, som mange somaliske jenter utsatt for kjønnslemlestelse. Hun kom til Norge som analfabet og alenemor med tre små døtre i 1992.
Barna fikk hun sammen med en mann som voldtok og slo henne gjennom det 16 år lange ekteskapet, og hun ble banket opp av broren sin da hun nektet å gå tilbake til han. Ifølge Amnesty ble hun, da hun flyktet til Norge, voldtatt tre ganger av mannen som hjalp henne.
Det verste overgrepet
Da hun var tolk for en somalisk kvinne som skulle føde, forsto hun at det var manglende kunnskap i Norge om kjønnslemlestelse, noe som inspirerte henne til å utdanne seg innenfor dette feltet. Hun utdannet seg derfor som sykepleier i Harstad.
Ifølge henne selv var det verste overgrepet da hun var ni år og ble kjønnslemlestet.
– Mamma kom til Norge i 2002, da var jeg ferdig utdannet sykepleier. Jeg spurte henne: «Mamma, hvorfor gjorde du det?» Hun svarte at hvis ikke, hadde jeg ikke klart å sitte i ro, jeg ville flydd etter menn hele tiden og blitt gravid utenfor ekteskap, sier Haase til Amnesty.
– Jeg spurte henne om ikke hun hadde lyst på pappa? Da hysjet hun på meg, men jeg forklarte henne at det nytter ikke å stoppe kvinners lyster, for lystene sitter i hodet. «Da må du skjære av meg hodet», sa jeg.
Verken kultur eller religion
Hun betegnes som en ambassadør i kampen mot vold mot kvinner. Hun bruker sine egne erfaringer når hun snakker om kjønnslemlestelse, og mener denne tradisjonen ikke kan forsvares med verken kultur eller religion.
– Jeg forteller ikke om alt som er skjedd med meg. Men noe forteller jeg. Bare på den måten kan jeg skape endring. Jeg kommer til å bekjempe vold mot kvinner så lenge jeg kan, sier Haase.
