Hopp til innhold

– At folk som spiser kjøtt kan være imot selfangst er uforståelig

Etter to måneder på tokt med selfangstskuta «Havsel», forstår ikke Gry Elisabeth Mortensen og Trude Berge Ottersen at det i det hele tatt er en debatt om metodene til norsk selfangst.

Gry og Trude

Gry Elisabeth Mortensen (til venstre) og Trude Berge Ottersen brukte to måneder om bord på selfangstskuta «Havsel». De håper de håper filmen deres kan vise publikum at selfangst ikke er en så forferdelig tradisjon som man skulle tro.

Foto: Petter Strøm / NRK

Nakne mennesker som demonstrerer mot selfangst, Pamela Anderson og Paris Hilton gjør det samme.

Videoer av fangstmetoder som skaper stor debatt, og fører til at både skipperen og rederiet fått bøter. Og et storting som fjerner støtten til selfangst.

Stortinget innførte for så vidt en ny, minimal støtte til selfangst for 2016, men det virker som at den gamle fangsttradisjonen har mange motstandere.

Da skulle man tror at resultatet var klart på forhånd, da vegetarianer og filmskaper Trude Berge Ottersen kom i prat med en gjeng selfangere.

– Da jeg forsto både yrket og stoltheten disse menneskene har for denne tradisjonen, og hvilke metoder de bruker ble jeg veldig fascinert av det de fortalte, og begynte å tenke at det er uforståelig at folk som spiser kjøtt kan være imot selfangst, forteller Ottersen.

Sammen med Gry Elisabeth Mortensen mønstret Ottersen på selfangstskuta «Havsel» da den skulle på tokt i 2015.

Turen resulterte i dokumentaren «Ishavsblod – De siste selfangerne»:

– Ikke verre enn slakting av kyr

Med på toktet var veterinærinspektør Jan Danielsson. Ifølge reglene må det alltid være en inspektør med på slike tokt, for å påse at alt blir gjort riktig.

– Hadde jeg hatt noen som helst innvendinger mot selfangst, hadde det nok bare blitt med min første tur som inspektør, sier Danielsson, som har jobbet som inspektør på hval- og selfangsttokt i nærmere 15 år.

– Dyrevelferden og reglene for fangstmetoder endrer seg hele tiden, etter hvert som kunnskapen vår blir bedre. Det er fullt mulig å drive fangst av sel på en skånsom måte, sier Danielson.

Han har skrevet flere rapporter om selfangst, og utarbeidet rapporter på dyrevelferd i slakting av storfe.

Å jobbe på selfangstskute kan være en værhard opplevelse. Her er "Polarstar" på vei til Newfoundland for å drive selfangst på 60-tallet.

Å jobbe på selfangstskute kan være en værhard opplevelse. Her er "Polarstar" på vei til Newfoundland for å drive selfangst på 60-tallet.

– Når vi for eksempel slakter kyr, blir de gjerne transportert langt for å komme til slakteriet, hvor de kanskje blir stående en stund før de slaktes, noe som stresser dyrene veldig. Selene ligger på isflaket sitt, og aner fred og ingen fare før de blir skutt, sier han.

Hva kan gå galt under selfangst da?

– Det meste kan jo gå galt, men vi har strenge krav og kursing på alle involverte parter før et tokt, også på oss instruktører, for å forsikre oss om at alle er oppdatert på de reglene som gjelder.

Mats og Morten

Mats Tidemannsen (til venstre) og Morten Sæterhaug var førstegangsreisende på toktet i 2015, og er i Tromsø i forbindelse med premieren på «Ishavsblod – De siste selfangerne». De håper filmen vil gi folk et litt mer nyansert bilde av selfangst.

Foto: Petter Strøm / NRK

Håper på debatt

Torsdag er det Norgespremiere på filmen «Ishavsblod – De siste selfangerne», når den vises på TIFF.

– For meg er det nesten uforståelig at metodene for selfangst diskuteres, når man ser hvordan andre dyr slaktes. Vi har valgt å ikke stille så mange kritiske spørsmål i filmen, men heller vise hvordan disse folkene jobber, så håper vi debatten om dette er en forsvarlig fangstform kan komme i ettertid, forteller Gry Elisabeth Mortensen.