Hopp til innhold

Eksplosjon i skolemiljø-saker etter pandemien: – Har mista tilliten til at skolen gjør noe med det

Stadig flere melder fra om dårlig skolemiljø og mobbing. Mer utrygge elever og lav tillit til skolen hos foreldre pekes på som mulige grunner.

Skoleelever

Flere elever melder om at de mobbes på skolen. Samtidig får Statsforvalteren mange flere saker om dårlig skolemiljø.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

– Han har alltid lurt på hvorfor han ble slått. Jeg pleier å si til han at det ikke er hans feil, og at han er en snill og god gutt.

Sitatet kommer fra en mor som i fjor fortalte NRK om mobbinga sønnen var utsatt for.

Sko som blir kasta i søpla. Slag og spark. Utestenging.

Stadig flere barn har det sånn på skolen: I elevenes egen undersøkelse øker antallet som sier de blir mobba.

Og hos Statsforvalteren har antallet meldinger om dårlig skolemiljø tatt av.

Ny klagerekord

Ifølge loven har elever rett på et godt skolemiljø. Om de ikke har det, kan de klage. Både eleven selv, eller for eksempel foreldre.

Alt før sommeren var det kommet inn rekordmange klager til Statsforvalteren.

Og tallet fortsetter å øke. Oslo og Viken står for en stor andel.

I hele regionen kom det i fjor inn 570 saker. Nå er de allerede oppe i 786.

– Det er en eksplosiv økning, sier seksjonssjef for barnehage og skolemiljø, Kjersti Botnan Larsen hos Statsforvalteren.

De vet ikke hva det skyldes. Om flere vet om dem, eller om flere faktisk har et dårlig skolemiljø. Elevundersøkelsen kan jo tyde på det.

Og kanskje er det en «korona-effekt».

Vi vet jo at mange her i Oslo og Viken hadde en del hjemmeskole, og kanskje ikke fikk den sosiale treninga de vanligvis ville fått på skolen, sier Larsen.

Stoler ikke på skolen

Noe går igjen i flere av sakene de får inn, ifølge Larsen:

– Mange av dem har vært langvarige. De har opplevd at det har stått i det over tid, at de ikke får hjelp.

Det overrasker ikke elev- og lærlingombud Sofie Haug Changezi i Oslo.

Hun ser mange eksempler på at elever slutter å fortelle hva de opplever til de voksne på skolen. De føler at det ikke hjelper uansett.

Eleven har mistet tillit til at skolen kan gjøre noe med det som skjer, sier hun.

Sofie Haug Changezi

Elev- og lærlingombud Sofie Haug Changezi i Oslo kontaktes av elever som har mista tro på at skolen vil hjelpe dem.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

At flere tar kontakt med Statsforvalteren kan også være et symptom på det, tror hun.

Sakene har allerede gått altfor langt når de klages inn dit.

Hektisk for mobbeombud

Ofte er det foreldre som kontakter Statsforvalteren, ifølge Larsen.

Mange har blitt møtt med at skolen har en annen oppfatning av skolemiljøet enn dem, ikke tar dem på alvor og ikke har satt inn tiltak som fungerer, sier hun.

Opplevelsen er at ting tas tak i for seint.

Oslos mobbeombud Henrik Raustøl kjenner seg igjen.

Han starta i jobben i juni, og har nok å gjøre:

– Det er flere henvendelser daglig, sier han.

Vanskelig samarbeid mellom foreldre og skolen går igjen.

Oslo har aller flest klager til Statsforvalteren:

Utrygge elever

Til slutt ser folk ingen annen løsning enn å klage til Statsforvalteren.

Vi ser i mange av sakene at tilliten er brutt. At de opplever at de har holdt på lenge og ikke fått hjelpen de trenger, sier Kjersti Botnan Larsen.

Foreldrene kan si at de ikke har tillitt til skolen. I noen tilfeller er de redde for å sende barna sine på skolen, ifølge Botnan Larsen.

Et økende problem er høyt fravær. Barn som ikke vil gå på skolen fordi det føles utrygt.

Problemene kan være store:

Vi kan få 5, 6, opp til 10 meldinger fra enkeltklasser. Da vet vi at det er en klasse hvor man ofte må ha en ganske omfattende snuoperasjon, sier Larsen hos Statsforvalteren.

Elevombud Changezi advarer mot konsekvensene.

Når ikke skolen representerer et trygt fellesskap danner elever alternative fellesskap.

Les også Oskar ble slått, truet og tatt kvelertak på - i første klasse

Seks år gamle Oskar med kul i panna

Inkludering er nøkkel

Et utrygt miljø skaper hierarkier, mener Changezi.

Mangfold og ulikhet blir noe negativt. Det merker også Statsforvalteren.

– Vi har hatt noen saker som gjelder transungdommer. Der de opplever at de ikke får hjelp og støtte, men blir mobba og krenka på grunn av det, sier Kjersti Botnan Larsen.

Eller det kan være snakk om rasisme eller funksjonsevne. «Koder» som de voksne ikke fanger opp brukes aktivt for å henge ut.

– I en periode hadde vi flere saker der elever bjeffa mot medelever de mente var «laverestående», forteller Larsen.

Hun tror at løsninga ligger i å jobbe aktivt med holdninger og å inkludere.

Det stemmer med erfaringa til mobbeombud Raustøl.

– I et trygt miljø får man til at mangfoldet og hver elevs unike kvaliteter blir sett på som en ressurs.

Hei!

Har du tanker om saken du har lest?

Eller flere tips om politikk, fengsel, helsevesenet, boligmarked, tilrettelegging i skolen eller psykisk helse? Kanskje om noe helt annet fra Stor-Oslo som bør tas tak i?

Ta gjerne kontakt!