Christine lever på under 15.000 i måneden: – Du blir avhengig av sosialhjelp

Når husleia er betalt har Christine Strandmann (45) på Jessheim 6600 kroner på konto.

Det skal dekke forsikringer, mat, bil, klær, internett, telefon, og alt annet. Tannlege, ferie eller julegaver er det ikke rom for.

Strandmann ble i fjor permittert fra en 75 prosent stilling i SAS og er på arbeidsavklaringspenger (AAP). I tillegg får hun bostøtte. Til sammen får hun utbetalt 14.600 kroner etter skatt.

Hundretusenvis i lavinntekt

Og hun er ikke alene. Over en halv million nordmenn lever under grensa for lavinntekt. Da er ikke studenter regna med.

• EUs definisjon av lavinntekt er inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Dette er den vanligste måten å regne lavinntekt på i Norge.
• Medianinntekten er inntekten akkurat midt på: halvparten tjener mer, halvparten tjener mindre

Men Kirkens Bymisjon har sett nærmere på tall fra SSB over hva folk faktisk tjener. De mener at lavinntektsgrensa gir et galt bilde av hvor lite mange i Norge har å leve for.

• Laila (44) får stadig dårligere råd: - Lommeboken strekker ikke til lenger

Vil vise at Norge har fattige

For det er ikke uvanlig å ha like lite penger som Christine, ifølge Kirkens Bymisjon. Og det vil de vise fram i en ny kampanje.

– Folk flest i Norge tror ikke det er sant at vi har fattige, og når vi forteller hvor lite penger de har å rutte med nekter folk å tro det, sier Janne Raanes i organisasjonen.

Nå har organisasjonen laget en kalkulator der folk selv kan regne ut hvor mye de kan bruke på for eksempel mat eller bolig hvis de fikk like lite utbetalt som de fleste i lavinntekt gjør.

– Blir sykere

Strandmann mener dagens system virker mot sin hensikt: du blir dårligere fordi du ikke får hjelp, samtidig som du får så lite i støtte at du blir avhengig av sosialhjelp. Det er belastende og nedverdigende, mener hun:

– Du føler du lever på noen andres nåde.

Resultatet blir en spiral det er vanskelig å komme seg ut av, mener hun.

Raanes i Kirkens bymisjon sier det er noe som går igjen: at mange med dårlig råd rett og slett blir psykisk syke av bekymring, i et evig jag etter å få endene til å møtes.

Og stadig flere må få hjelp til grunnleggende ting, som mat og klær.

– Det er en sosial nød som er voksende, og det er uverdig at det er sånn i Norge.

– Må øke satsene

Strandmann mener løsninga er enkel:

– Man må rett og slett øke satsene for for eksempel trygd, sosialhjelp og AAP. Jeg mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier hun.

Hun er også tilhenger av borgerlønn. Det er en politisk og økonomisk idé om at staten gir hver enkelt borger en fast sum i måneden, uavhengig av hva de ellers har av inntekt.

Dessuten bør det offentlige hjelpe dem med lavest inntekt med bolig, sånn at de får en mer stabil livssituasjon, syns hun.

Skal motivere til jobbing

– Regjeringa har ingen planer om å hverken heve eller senke stønadene, sier statssekretær Saida Begum (H) i arbeids- og sosialdepartementet.

Flere hensyn må veies mot hverandre, mener regjeringa.

– For høy grad kan være uheldig og svekke intensivene for å søke arbeid. På den annen side må man sikre en inntekt som gjør at folk kan sikre en levestandard.

– Målretta tiltak

Strandmann mener de som trenger hjelp møtes av et nedverdigende system. Det kommenterer Begum slik:

– Alle som er i kontakt med NAV skal oppleve at de blir møtt med respekt, og at sakene blir behandla raskt og skikkelig.

Begum påpeker at Høyre og regjeringa har kommet med flere tiltak for dem med dårligst råd:

– For eksempel mer målretta bostøtte, gratis barnehage og SFO. Det har stor betydning, men syns ikke i statistikken over inntekt.

• Mener borgerlønn kunne begrenset Nav-trøbbel

Må reversere kutt

SV-leder Audun Lysbakken mener derimot regjeringa har gjort det motsatte. Han viser til blant annet kutt i støtte til barnebriller, endring av bostøtte og AAP-kutt for unge under 25 år. De kuttene vil SV reversere, sier han. De ønsker også et nasjonalt minstenivå for sosialhjelp.

Det krever at man omfordeler blant annet ved at de rikeste må betale mer i skatt, sier han. Og arbeidslinja - tanken om at satsene må være lave for at det skal lønne seg å jobbe - har han lite til overs for.

– Det har i stedet blitt noe som holder folk i fattigdom. Det er ingen som får jobb av fattigdom, og det er ingen som blir friske av fattigdom.

SVs mulige regjeringspartner Ap sier ingenting konkret om å øke satser for offentlige stønader. Men de vil utvide perioden folk kan få AAP, og fjerne den såkale karensperioden.

Det er en regel som gjør at de som når grensa for hvor lenge du kan få AAP må vente et år før de kan søke på nytt.

– Det er er et av de mest usosiale kuttene regjeringen har gjennomført. sier stortingsrepresentant Rigmor Aaserud (Ap) til NRK.