Sperret opp øynene av NRKs kartlegging: – Oi, så mye?

– Å nei, det var grusomt høyt, synes jeg.

Slik reagerte alpinisten Mina Fürst Holtmann da NRK fortalte henne om de norske vinterstjernenes klimautslipp.

– Oi, så mye? Det var mye mer enn jeg trodde, sier skiskytter Sturla Holm Lægreid.

Birk Ruud forteller at han jobber med å sette seg inn i klimaendringene. Han beskriver det som «skremmende».

– Hvis man skal ta fullt ansvar for sitt karbonavtrykk, så vil jeg si at nesten all reising i jobbsammenheng er vanskelig å forsvare.

2300 Mallorca-turer

En større kartlegging NRK har gjort av landslagene i ni vinteridretter gir dystre tall for klimaet.

De slipper årlig ut 1600 tonn CO₂, fordelt på 110 utøvere, i forbindelse med konkurranser og treningssamlinger.

Scroll deg videre for å se nøyaktig det betyr.

Alt dette får konsekvenser for vinteridrettene, og det merker de. Flere renn avlyses på grunn av ekstreme værforhold eller snømangel. Arrangører må oftere ty til kunstsnø på grunn av mangelen på natursnø.

Ifølge rapporten «The Snow Thieves» av New Weather Sweden, ble syv alpinrenn på rad i 2022/23-sesongen avlyst i Sentral-Europa. Under OL i Pyeongchang i 2018 var 98 prosent av snøen kunstig. Fire år senere, i Beijing, var det 100 prosent kunstsnø.

Aleksander Aamodt Kilde har reist rundt i Europa og kjørt fort på ski siden tolvårsalderen. Han sier at han både ser og merker utviklingen godt.

– Det er alltid to sider av en sak, men akkurat nå føler jeg at ting bare smelter under beina på deg, sier han.

– Tallet er mye høyere enn jeg ville trodd. Det er et kjempeavtrykk. Vi vet at klimakrisen er en av de største truslene mot snøidretten. Da er det paradoksalt at idretten selv har et så stort avtrykk, sier Anja Bakken Riise, leder for miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

– Det går ikke an

Det er alpint som kommer aller dårligst ut. Alpinistenes rennkalender er tettpakket og omfattende, og de kjører renn både i Nord-Amerika og flere steder i Europa. Utenfor sesong har de treningssamlinger i Chile og New Zealand.

– Det går ikke an å fortsette med en praksis der man skal reise over halve kloden en, to eller flere ganger i året, mener Riise.

Forrige sesong så herrenes verdenscupkalender slik ut for fartsdisiplinene. Blant annet måtte alpinistene dra frem og tilbake over Atlanteren flere ganger i løpet av sesongen.

Det ga de norske alpinistene et årlig utslipp på 523 tonn CO₂. Per utøver gir det et utslipp på 29 tonn.

Tallene inkluderer ikke private reiser som ferieturer eller sponsoroppdrag.

– Jeg er ikke overrasket. Jeg er klar over hvor mye vi reiser, hvor mye utstyr vi er avhengig av å ha og hvor mye personell vi har rundt oss. Og det må man ha for å få resultater, som igjen er viktig for den norske befolkningen og for oss, sier Kilde, som mener alpinistene ikke er de beste eksemplene i samfunnet.

– Forstår at vi blir utfordret

Kilde mener flere endringer i rennkalenderen vil være den enkleste måten å redusere reisestrekningene og utslippet på.

– Vi har et tett program der vi er avhengig av å finne snø. Det blir bare så langt fra virkeligheten. Vi må for eksempel til Chile utenfor sesong for å finne snø der. Og isbreene smelter der også. Så jeg føler meg litt skyldig når jeg kjører på isbreene. Men så er jeg igjen avhengig av å gjøre jobben min, sier Kilde.

Flere norske vintersportsprofiler har fått presentert tallene fra NRKs kartlegging. Flesteparten ble bekymret. Sveip deg bortover i boksene under for å se hva de sier.

Susanna Sieff, bærekraftsdirektør i FIS, sier til NRK at det ikke er så enkelt å endre på kalenderen.

– Det er ikke bare FIS sin avgjørelse. Det er mange interesseparter. Det er mange faktorer og en kombinasjon av flere ting. Hvis vi må endre på kalenderen blir det FIS som gjør det sammen med interessentene og skisamfunnet, sier hun.

Ola Keul, bærekraftsansvarlig i Norges Skiforbund, mener de er en del av både problemet og løsningen.

– Vi reiser ekstremt mye, men er også en del av løsningen fordi vi kan bruke idrettens kraft til å påvirke beslutningstakere og finne løsninger som omfatter alle som driver med idrett, sier Keul.

Også han peker på rennkalenderen.

– Landslagenes egen reisevirksomhet er en konsekvens av verdenscupkalenderen. Vi må fortsatt ha et opplegg som lar oss fortsette å være verdens viktigste vinteridrettsnasjon, så noe av det skiforbundet jobber med er samarbeidet med andre nasjoner og med FIS for å gjøre verdenscupkalenderen mer bærekraftig, sier han, og legger til:

– Jeg tror både vi og alle andre forstår at vi blir utfordret på at vi reiser så mye.

Claus Ryste, sportssjef for det norske alpinlandslaget, sier de er glade for å ha tall de kan forholde seg til. Nå mener han de må bli mer kreative for å kutte utslippene.

– Vi må sammen med alle andre nasjoner påvirke kalendere. Det kan vi ikke gjøre alene. Og så må vi begynne å se på våre egne samlinger og aktivitet. Både på samkjøring og transport av utstyr. Vi må bli kreative egentlig, uten at jeg har noe konkret å slå i bordet med utover det.

Ryste forteller at de allerede har begynt å ta grep, blant annet ved å øke andelen elbiler.

– Vi er klimabomber

For det er ikke bare alpinistene som har et stort klimaavtrykk. Per skiskytter på landslaget er tallet 13,5 tonn i året. Per langrennsløper er det 10 tonn CO₂.

Den gjennomsnittlige nordmanns reisevirksomhet tilsvarer 2,2 tonn CO₂ i året. Tall for 2022 er estimert av Kjartan Steen-Olsen, seniorrådgiver i Asplan Viak, basert på rapporten Forbruksbasert klimaregnskap for Norge.

– Jeg er klar over at den livsstilen vi har ikke er noe å være stolt av med tanke på klimaet. Vi reiser mye rundt og har utstyr og klær som er nye hele tiden. Så vi er jo, og det er fælt å si det, men vi er klimabomber, sier langrennsløper Tiril Udnes Weng til NRK.

Aleksander Aamodt Kilde var en av 500 utøvere som signerte et brev til Det internasjonale skiforbundet (FIS) og ba om flere tiltak og endringer for at vinteridretten skulle bli mer bærekraftig.

Den regjerende verdenscupvinneren mener det er viktig at han og andre i hans posisjon bruker stemmen sin.

– Jeg føler at vi har muligheten til å være med på å skape endring. Derfor tenker jeg det er viktig å tørre og snakke om det, for det er jo det første steget. Det er tøft å sitte her og mene ting om noe man ikke er ekspert på, men samtidig er det viktig at man tør det.