Mamma-laget

– Nå er det jo rene barnehagen her, sier Heidi Løke og refererer til de fire barna som stadig er med mødrene sine på landslagssamlinger.

Hun var den første av nå totalt fire kvinner i OL-troppen som kom tilbake i rekordfart, etter å ha fått sønnen Alexander for ni år siden.

For det er ikke slik lenger at det er ekstra vanskelig både å være kvinne og samtidig drive med toppidrett i verdensklasse. I hvert fall ikke i Norge.

Men hardt arbeid kreves det. Og tilrettelegging. Og det er der Norge er i absolutt toppsjiktet i verden.

– Om jeg ikke hadde fått lagt det så godt til rette, hadde jeg sluttet tidligere. Det er fint at det er mulig å både være mor og drive med toppidrett. Norge er unike der, mener Løke.

– De beriker miljøet

Det kan også Linn-Kristin Riegelhuth Koren skrive under på. Hun er den siste til å få barn på håndballandslaget. Da datteren Lotte kom i desember, var det ingen selvfølge at «Linka» skulle være på parketten i Rio drøye åtte måneder senere.

– Det har vært en beinhard jobb å komme tilbake. Det har vært ekstra øvelser og treninger. Det i seg selv har ikke gitt noen garantier, og jeg måtte ta dag for dag og tilpasse hele tiden, forklarer Riegelhuth Koren til NRK.

Både Løke, Kari Aalvik Grimsbø og Katrine Lunde har gjort det før henne – av spillerne i dagens tropp. Også Løke og Lunde var tilbake på håndballbanen i løpet av kort tid – og i trening etter kun få uker. Grimsbø tok en pause etter OL i 2012, og trøblet i tillegg med skader da hun returnerte til håndballen.

Felles for de alle er likevel oppfølgingen de har fått på vei tilbake etter fødsel.

– Vi ønsker å legge til rette slik at jentene kan komme tilbake. De beriker miljøet med modenhet og livserfaring. Heidi Løke har vært viktig når det kommer til dette, men Trine Haltvik var vel den første, understreker landslagssjef Thorir Hergeirsson.

Advarte kvinner mot sport

Slik har det langt fra alltid vært. For drøye 100 år siden advarte faktisk leger kvinner mot å drive med sport. Grunnen var at svangerskap, amming og menstruasjon ikke var forenelig med anstrengende øvelser for musklene. Ikke skulle de løpe langt eller løfte tungt.

I 1925 åpnet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) opp for flere idretter tilpasset for kvinner. Ikke lenge etter kom håndballen til Norge – bare for kvinner. Men på 70-tallet fikk fortsatt ikke kvinner lov til å løpe Holmenkollstafetten.

Maratonløper Ingrid Kristiansen hylles for å ha løftet norsk kvinneidrett. Også hun fikk barn midt i toppidrettskarrieren – og det tidlig på 80-tallet. Da var toppidrett og mammarollen en uvanlig kombinasjon

– Det var ingen andre enn treneren min, Johan Kaggestad, kona hans, mannen min og jeg som hadde tro på at jeg kunne komme tilbake da jeg ble mor i 1983, sier Kristiansen til NRK.

– Til og med moren min sa til meg at jeg burde gi meg med den springinga. Jeg hadde jo noe annet å gjøre, minnes hun.

Men tilbake kom hun. Hun ble dessuten bedre enn før sønnen kom til verden. Og det uten et stort støtteapparat.

– Jeg ville vise at det var mulig. Det var drivkraften min. Dessuten så jeg løsninger i stedet for problemer. Jeg var i ferd med å bli verdens beste, også skulle jeg gi meg fordi jeg var kvinne? Nei. Heldigvis har det skjedd mye siden det, sier hun.

– Da var det jo ingen andre utøvere enn meg som hadde barn da. Flere prøvde etter meg, men mange glemte alle hensyn man må ta når man får barn. Rutinene endres. Jeg var nok mer avslappet og fleksibel. Det må man være, mener Kristiansen, som fikk tre barn, og kom tilbake til idretten etter alle.

– Et hestehode foran

For noen år siden utviklet også Olympiatoppen et prosjekt som har fokus på å få utøverne tilbake etter fødsel. Til sammenligning satt den internasjonale olympiske komité (IOC) diskuterte temaet «utøvere og graviditet» for første gang i fjor.

– IOC har sine retningslinjer nå, men da er det snakk om å komme tilbake etter to år. Vi har jo vært mye raskere enn det i Norge. Det er fordi vi har erfaring, mener Espen Tønnessen, fagansvarlig for utholdenhet i Olympiatoppen.

• Stengde buret og kasta nøkkelen: – Utanomjordisk klasse
• Derfor er disse tegnene hemmelige

Han har også en doktorgrad i treningslære og har vært Riegelhuth Korens viktigste støttespiller de siste månedene.

– Det viktige er å ha en fornuftig utvikling og progresjon, så man ikke drar på seg skader og senskader. Det går på både varighet og intensitet, sier han.

– Espen har bidratt enormt. Det har vært spissing av treningsprogram til enhver tid. Thorir og Mia (assistent Hermansson Högdahl) har stilt krav og jeg har jobbet hardt selv. Jeg tenkte bare at jeg skulle gjøre jobbe min, så jeg i hvert fall ikke kunne angre på noe, sier «Linka».

I dag har Norge enn rekke utøvere som også er mødre – for eksempel skiskytter Liv Grete Skjelbreid, terrengsyklist Gunn-Rita Dahle Flesjå og nå sist Marit Bjørgen.

– Det er likevel ikke så vanlig at det er så mange som fire på ett lag, legger han til.

Også maratondronning Ingrid Kristiansen mener at håndballandslaget skiller seg merkbart ut.

– De er et hestehode foran andre idretter. Det er tydelig at det legges godt til rette. De må ha ledere som skjønner hva som er viktig for unge, kvinnelige utøvere, sier hun.

– «Linka» blant de absolutt råeste

Men viljen hos utøveren er nok fortsatt enda viktigere.

– Det er takket være at «Linka» er så målbevisst og løsningsorientert at hun har klart det. Hun er blant de absolutt råeste utøverne vi har i Norge gjennom tidene. Hun er en utøver som tenker som en individuell, men driver lagidrett. Hun er fortsatt sulten og opptatt av utvikling. Uten det hadde hun aldri klart å komme tilbake etter sju måneder, skryter Tønnessen.

For det er nok av utfordringer. Thorir Hergeirsson har også påpekt at det ikke skal være noen konkurranse i å komme tilbake fortest mulig etter fødsel.

– Det synes jeg er helt riktig. Man skal bruke den tiden det tar. Det viktigste er å ikke sammenligne seg med andre. Dette er noe man må gjøre for sin egen del, og det er ikke verdt å ofte hverken liv eller helse – eller mammarollen, sier Riegelhuth Koren.

– Det er forskjell på fødsler. Man kan ha keisersnitt, eller bekkenproblemer, som gjør at det tar lengre tid å komme tilbake. Det er mange forhold man skal tenke på når man legger opp trening for et comeback. Dette er ikke kunnskap vi finner i lærebøker, forklarer Tønnessen, og påpeker at det naturligvis er en fordel at likestillingen har kommet så langt i Norge.

Nytt perspektiv

Noen kan også føle seg stresset av både å skulle være nybakt mor, og fokusere på idretten samtidig, mener Tønnessen. Men mange får et også et prestasjonsmessig løft etter at de er blitt mødre.

– Man får litt avbrekk og et nytt perspektiv på livet. Mange jenter er veldig pliktoppfyllende, og barn kan gjøre dem litt friere og gi mer erfaring. For de jeg har fulgt opp, har det vært utelukkende positivt å bli mor. Men de er avhengig av å få hjelp, så det ikke blir et stressmoment eller en belastning, understreker han.

Det var en følelse keeper Katrine Lunde følte på da hun fikk datteren Atina i mars i fjor.

– Det har vært en stor overgang. I starten synes jeg det var vanskelig å få til alt, og jeg hadde mye dårlig samvittighet for ikke å kunne være med henne hele tiden. Man blir bedre til å planlegge. Jeg slapper mer av nå. At det er flere på laget som også er mor, betyr mye, innrømmer Lunde.

Hun får støtte av de andre mødrene.

– Det er en fellesnevner for oss, noe vi deler og snakker om. Jeg er fortsatt den samme som før jeg ble mor, og det er deilig at ting er som før når man er her, sier Grimsbø.

For både Løke, Lunde, Grimsbø og Riegelhuth Koren mener det å bli mor bare har gjort dem bedre.

– For min del har det å bli mor gitt meg enda mer motivasjon og lyst. Jeg er verdens lykkeligste, i tillegg får jeg leve ut drømmen min ved å spille håndball med verdens beste jenter, sier «Linka»​ og smiler.

Norge møter Sverige i kvartfinalen i OL tirsdag kveld klokken 22.00.