Derfor er dette hemmelig

– Kan jeg vise det, da?

Stine Bredal Oftedal drar litt på det når NRK ber henne vise fram tegnspråket hun bruker underveis i Norges OL-kamper i håndball.

Du har sikkert lagt merke til det. Noen ganger ser det ut som hun klapper seg selv på hodet. Andre ganger veiver hun med en finger i lufta. Det veksler mellom hvilken hånd hun bruker.

Kort fortalt gir hun lagvenninne beskjed om hvordan de skal spille angrepet. Som midtback er det hun som bestemmer hva slags innøvd variant som skal benyttes.

– Vi har de tegnene fordi ofte når vi spiller er det en del bråk i hallen. Da er det noen ganger vanskelig å få gitt beskjeder muntlig som alle får med seg, sier hun til NRK

– Hva gir du beskjed om?

– Hvis jeg for eksempel gjør sånn, begynner hun, og vifter med en finger i lufta:

– Så betyr det bare at vi har et system som vi skal sette i gang, og da vet alle hva det betyr. Det er en oppstart.

– Vet alle da hvem som skal sette ballen i mål når du gir tegnet?

– Nei, det er ikke så rigid. Det er bare en oppstart. Etter det er det fritt spill, men det er for å få bevegelse på forsvaret. Rett og slett en start.

Må endre tegn

Stine Bredal Oftedal trenger ikke å overtales veldig mye for å vise fram tegnene sine. I rask rekkefølge demonstrerer hun fem ulike signaler.

Vil du vite hva de kan bety, bør du lese videre. Lenger nede i denne artikkelen forklarer nemlig NRKs håndballekspert Øystein Havang seks vanlige angrepsavtaler i håndball.

Men i OL er det åpenbart en klar fordel om motstanderne ikke vet hva som kommer.

– Utover i et mesterskap skjønner motstanderne mer og mer, og noen ganger må man jo endre tegnene også, nettopp på grunn av det. Men fordi det bare er en oppstart, skal det ikke ha så mye å si. Så lenge vi gjør det riktig og godt, sier Oftedal.

De observante vil ha skjønt at hvilken arm den norske midtbacken gjør tegnet med indikere hvilken side det innøvde trekket vil starte på.

Kan man enda litt mer om håndball, vil man ha observert at «klappe seg på hodet»-bevegelsen indikerer at det skal gjennomføres en «polakk», som det heter på fagspråket. Heng med, og du vil få vite hva en polakk er, om du ikke allerede vet det.

Har det siste ordet

Tilbake til Stine Bredal Oftedal.

– Hva avgjør hvilket tegn du gir?

– Normalt har vi snakket litt på forhånd rent taktisk om hvor motstanderne sliter litt eller hvor vi har sett det er muligheter. Da har vi noen temaer vi holder på. Og hvis noe funker underveis i kampen, så fortsetter vi med det. Hvis det er noen som ser nye muligheter, velger vi ut fra det.

– Betyr det at du må tenke mer enn resten?

– Hehe, nei. Eller kanskje litt noen ganger. Jeg tenker ikke over at det er noe ekstra så lenge ting flyter. Men det er ekkelt noen ganger når det butter litt imot og vi ikke får det helt til, da kan jeg kanskje føle litt på det.

– Får du tilbakemelding på om du har gitt riktig beskjed til riktig tid?

– Ja, det er klart. Det er ting vi snakker om. De andre kommer med innspill på hva de tror funker. Det er jeg som har siste ordet, men det er ikke jeg som bestemmer alt.

– Har dere i hvert angrep en plan for hvordan det skal gjennomføres?

– Ja. Det er ofte sånn at hvis noe funker, så kjører vi på det til det eventuelt ikke funker like godt. Da bytter vi, sier den norske kapteinen.

De vanligste trekkene

NRKs håndballekspert Øystein Havang innrømmer at heller ikke han har gjennomskuet hva alle tegnene betyr.

Men han blir ivrig når han skal tegne og forklare de mest vanlige angrepsavtalene i håndball.

For å forstå forklaringene hans, er det viktige å forstå følgende begreper om forsvarsspill i håndball:

** Enerne er de ytterste forsvarsspillerne, vingposisjon i forsvar.
** Toerne er sidebackposisjonene i forsvar.
** Treerne er midtback- og strekspillerposisjon i forsvar.

Vi gir ordet til eksperten.

Russer

«For å si det veldig enkelt er russer et sperretrekk som skal skape rom bak forsvarsspillerne.

Grunnprinsippet her er at spilleren med ball, la oss si venstre bakspiller, angriper mot en forsvarsspiller der streken ligger, la oss si toeren. Streken setter da sperre på toeren og ballfører bryter inn for å lokke ut treeren i forvar. Hvis treeren ikke kommer fram, kan man skyte. Hvis treeren kommer ut, kan man spille inn til strekspiller som har fått rom – eller man kan spille videre til neste bakspiller, en såkalt langrusser. Da må neste treer gå ut, og det er ikke sikkert den første treeren har rukket å trekke inn igjen, og da kan strekspilleren bevege seg til rommet bak den andre treeren.

Hvis vår venstreback Veronica Kristiansen bryter inn og får treer mot seg, kan hun spille inn til vår strekspiller Heidi Løke eller spille videre til midtback Stine Bredal Oftedal. Oftedal kan da gå på skudd, spille inn til strek – eller rulle videre.

Poenget er at man åpner forsvaret med en troverdig trussel mot mål.»

Polakk

«Polakkbevegelsen er også en generell inngang man bruker som kan gi mange mulige løsninger. Men det er midtspiller – i vårt tilfelle Stine Bredal Oftedal – som får ballen fra høyre, tar med seg ballen og går mot venstre. Vår venstrekant Camilla Herrem kommer da inn mot høyre og får ballen fra Oftedal, kommer i stor fart og truer mot mål.

Venstreback Veronica Kristiansen flytter seg parallelt med Herrem fro å true skudd i rommene, eventuelt få fram treere, slik at de kan spille inn til Heidi Løke på strek.

Midtspiller veksler inn venstrekant, og så parallellforskyver venstre bakspiller, og så går man på rom for å finne mulighet for skudd.

Når Norge gjør en polakk, drar kantspilleren seg ofte tilbake på kant etter å ha gjort sitt skuddpådrag, og kan da utnytte rom som er skapt ved løpene i motsatt retning. Da skaper man overtall på den siden polakkinngangen startet.»

Juggespill

«Juggespill handler om plass-skifte og krysning.

Midtback Oftedal trekker mot høyre for å splitte treerne, spiller til vår venstreback Veronica Kristiansen som truer bredt på toer for å skape rom mellom forsvarsspillerne, og så kommer høyreback Nora Mørk i stor fart mot venstre, bak ryggen på Oftedal, for å få ballen av Kristiansen. Heidi Løke på strek skal jobbe med sperre på treerne for å skape rom.

Etter at Mørk har fått ballen, kan det være ulike utganger. Hvis hun ikke skyter, kan Kristiansen komme på kryss igjen bak Mørk, det er jugge med kryss. Prinsippet er at man splitter forsvaret og truer rommet som skapes.»

Rundgang

«Rundgang er veldig vanlig åpningsspill fra Norge når de møter et 6–0 forsvar, altså et forsvar som ligger helt flatt, som de ofte gjør. Det er for å få litt ballflyt før satsing.

Det starter med at vår midtback Oftedal får ballen fra en av sidebackene og går den veien strekspilleren ligger. Ligger Heidi Løke på venstre toer går Oftedal mot venstre. Så kommer Løke ut, får ballen av Oftedal, løper inn sentralt, kommer inn på ni meter og spiller ballen til den bakspilleren hun løper mot, i dette tilfellet høyreback Nora Mørk. Løke fortsetter løpet inn på strek og legger seg mellom toer og treer eller mellom treerne, en sjelden gang også mellom ener og toer. Hvor hun legger seg er et signal om hvor satsinga skal komme. Hvis hun i vårt eksempel legger seg mellom toer og treer skal Nora Mørk i vårt eksempel på sperrehjelp for å lokke fram treeren. Så skal ballen spilles videre til venstreback Veronica Kristiansen, som har kommet inn i midten, og hun skal nå ha fått et rom å satse på. Man har da gitt Kristiansen en én mot én-situasjon mot en treer som har stort rom rundt seg. Hun kan da går for gjennombrudd/skudd eller opprulling en av veiene.

Hvis Løke legger seg mellom treerne, kan det hende Mørk skal satse direkte på pasningen fra Heidi.»

Tsjekker

«Tsjekkerbevegelse kan komme etter en annen inngang eller som eget spill. Det er at ballen går fra midten til en sideback som satser tøft én mot én mot forsvarsspilleren som er direkte imot (toeren), finter og går innover i rommet mellom toer og treer for å flytte toeren inn mot midten. Samtidig kommer vår midtback Oftedal på en krysning og får ballen av sidebacken som ar satset først for å gå på rommet mellom ener og toer. Fordi toeren har trukket innover, vil eneren komme inn for å stoppe Oftedal. Oftedal kan da bryte igjennom selv eller spille videre ut til kant. Så tsjekker er en måte å skape bredde i spillet på.

Nøkkelen her er at førstesatsinga fra sidebacken er så tøff at toeren blir med innover i satsinga.

Dette er en veldig fin måte å få med vingene på. De kan da komme i luft – altså flyver – eller få ballen og satse mot mål.»

Gå på rom

«Når Norge har et spill og skaffer seg et halvt overtall ved å trekke en forsvarsspiller litt med, så er det viktig å oppsøke det rommet som blir lagd. Dette er Thorir Hergeirsson opptatt av, og han snakker mye om det i timeoutene.

Dersom vår midtspiller har en tøff finte og kommer litt mellom to forsvarsspillere, må neste forsvarsspiller hjelpe litt til. Da er det viktig at videre i opprullingsspillet så går neste angrepsspiller i det rommet som åpner seg. Da må neste forsvarsspiller hjelpe til, og da kan man fortsette å spille videre hvis man ikke kommer til skuddmulighet.

Det handler om å skape et overtall, og så skape en trussel med bevegelse mot mål i de ledige rommene.

Som i alle de andre trekkene, er det avgjørende at den første trusselen er reell. Ellers vil man ikke lykkes med å skape overtall.»

Kanskje kjenner du igjen noe av dette mot Romania lørdag kveld?