Dagens topplag har størrelse XL

Fire artister. Seks gladiatorer.

Dét er den gylne formelen.

Blant de tre lagene som slåss om tittelen i Premier League, har Arsenal og Manchester City den beste defensive balansen, med færrest skudd imot. De to har lenge styrt kamper med lekne playmakere som rundspiller svimle rivaler.

Nå har de funnet ut at de trenger mer enn bare finspill.

«Veggen»

Vi har aldri sett to lag i Premier League med et så sofistikert pasningsspill og nok muskler til å gi motstandere bank.

Før har et typisk engelsk lag hatt to store midtstoppere, og kanskje en midtbanekriger eller en tankspiss. Sidebackene var lette og små nok til å fly opp langs kantene, og vingene var raske driblere. De fleste hadde «gladiatorer», altså duellsterke spillere, men som oftest bare tre eller fire.

Dagens City har seks gladiatorer med en snitthøyde på 187 centimeter.

Uten skader er de seks gladiatorene tre midtstoppere, pluss Erling Braut Haaland, pluss Rodri og John Stones, to tunge duellspillere som styrker midtbanen. Og likevel kan City ha ballen 70 % av tiden.

De er ikke alene.

Arsenal spiller samme type fotball, og de kan bruke fire midtstoppere på én gang: Ben White, Gabriel, William Saliba og Jakub Kiwior. Ved Arsenals stadion har en artist malt et bilde av kvartetten. Maleriets tittel er «Veggen».

Med Declan Rice som sjef på midtbanen og Kai Havertz på topp kan Arsenal stille med seks gladiatorer med en snitthøyde på 189 centimeter.

Tung fysikk er blitt en del av Arsenals identitet under trener Mikel Arteta.

Men vent litt ... Er det ikke dårlige lag som skal spille på fysikk?

Pep og Pulis

Jo visst er det det.

Spesielt i England var det lenge akseptert at små lag ikke var teknisk gode nok til å spille bra fotball. Fire midtstoppere var typisk West Brom, et tungt og digert lag som under trener Tony Pulis stupte inn mål på frispark og cornere.

For store lag har den taktiske inspirasjonen lenge vært Barcelona, trent av Pep Guardiola, som mellom 2008 og 2012 vant alt med små artister som Xavi, Andrés Iniesta og Lionel Messi. Barcelona var sårbare på dødballer, men som Johan Cruyff sa: Man kan ikke slippe inn mål så lenge man har ballen.

Skulle du slå de små lagene, trengte du bedre teknikk. Skulle du slå de store, måtte du kjempe dem i senk.

Det fantes store lag med bra fysikk, men ingen spilte som Barcelona og kriget som West Brom. Artistene var små og lette, gladiatorene var store og tunge.

Men nå har Guardiola og Arteta forstått at de kan velge begge deler.

Ned i gjørmen

Eller rettere sagt: De har forstått at de må ha begge deler.

Dette har Guardiola lært på smertefullt vis.

Den eneste feilen Guardiola har gjort i sin karriere, sier Manchester Uniteds trener Erik ten Hag, er at han undervurderte behovet for fart og styrke i Premier League. City kom på en skuffende tredjeplass i Guardiolas første sesong i England, i 2016–17.

På de tyngste dagene ble Guardiolas silkemyke fotball kjempet ned i gjørmen.

Guardiola forsto snart feilen selv. I november den sesongen slet City med slå bunnlaget Burnley hjemme, og Guardiola bemerket at Burnley slo langt, at de leitet etter frispark og cornere, og at de var høyere enn City. Lag som Burnley ga Guardiola en annen type utfordring enn han hadde hatt i Spania og Tyskland.

– Alle lag i Premier League er gode på dette, og vi må bli bedre, sa Guardiola.

Chelsea vant tittelen den sesongen med tre stoppere og to duellspillere like foran, et system som ligner det City har i dag.

Neste sesong brukte Guardiola omtrent hele budsjettet sitt på fire forsvarsspillere og en keeper. Han hadde lært en lekse.

Men hvordan skulle City bli robuste og teknisk bra på én gang?

Bort med backene

Det problemet har Guardiola løst.

Guardiola har funnet ut at City ikke trenger én back og en ving som holder bredden på hver side. Det holder å bare ha en ving som breddeholder.

Han har omtrent sluttet å bruke sidebacker. Han har fått inn tre stoppere og to defensive midtbanespillere, og overlatt kantene til hver sin ving. Når City har ballen, stiller de ofte opp i 3-2-4-1.

Dette gir City seks gladiatorer i begge endene av banen, hvor det slås innlegg og lange pasninger. De tekniske artistene opererer i en firer på midtbanen, hvor rommene er små, hvor man må tre korte pasninger gjennom ledd. Denne formelen viser hvor mye Guardiola har tilpasset seg engelsk fotball.

Før var Guardiolas midtbaneduo Xavi og Iniesta. Nå er det Rodri og John Stones.

Slik vant City trippelen i fjor.

Systemet er blitt kopiert av Arteta, som var Guardiolas assistent mellom 2016 og 2019. Med svære spillere fremme og bak har Arsenal plass til «mindre» teknikere som Martin Ødegaard, Bukayo Saka og Jorginho.

Nå er Arsenal best defensivt og best på dødball i Premier League.

Ingen svakheter

Denne kombinasjonen av teknikk og styrke peker mot hvordan engelske topplag må se ut.

Alternativet er å ha klare svakheter som utnyttes mer enn noen gang.

Alle lag har nå store grupper analytikere som gransker neste motstander for svakheter. Om en venstreback er på 95 % av full kapasitet i stedet for 100 %, kan det avgjøre en kamp. Om et lag sliter på dødballer, står rivalene klar med egne spesialister som driller inn feller og sperretrekk. Chelsea signerte nylig Brentfords dødballtrener Bernardo Cueva for 135 millioner kroner.

Så det at City og Arsenal skal tape kamper på fysikken, blir for enkelt, og det virker som Guardiola og Arteta har innsett det mer og mer.

– Vi har prøvd å bygge et lag som har alt, sa Arteta i fjor.

Nå kan Arsenal trille ball og krige.

De er litt Barcelona og litt West Brom.