Tre dager som Tonya

Klokken var 21.53 lokal tid i Beijing.

Som den siste av 25 deltagere, skled kunstløpstjernen Kamila Valijeva ut på isen i Capital Indoor Stadium for å gå sitt avgjørende friløp, vel vitende om at en hel verden fulgte hver lille bevegelse, hvert spektakulære hopp – og mest av alt – alle tegn til følelsesmessige uttrykk.

Den lilla kjolen fra tirsdagens kortprogram var byttet ut med en heldekkende drakt i grått, svart og rødt. Det var en slags antydning om mørkere tider i vente.

Musikalsk var hun tilbake til det som ble lydteppet til hennes historiske prestasjon under lagkonkurransen 10 dager tidligere: Ravels Bolero.

Da ble Valijeva den første kvinne i historien som landet en såkalt kvadrupel i konkurranse. Hun skulle også bli den andre i samme konkurranse.

I kortprogrammet er det fortsatt ikke tillatt med kvadrupler for kvinnene. I friløpet skulle Valieva igjen briljere.

Slik gikk det ikke.

For det umenneskelige presset den unge russer har levd under de siste dagene, ble til slutt for mye for henne.

To ganger falt hun – og ødela det som skulle vært det foreløpige punktum på en absurd OL-historie.

Bildene vi ikke skulle sett

Det fåtallige, russiske publikummet viftet trøstende med konstruksjonen av et flagg de konkurrerer under i dette OL, det hvite med de fem OL-ringene og tre striper i de blå, hvite og røde russiske farger. Til ingen nytte.

Det som skulle ha vært det kontroversielle bildet av OLs mest omtalte stjerne jublende på isen, ble i stedet lekenes tristeste.

Valijeva neiet, takket – og gikk tappert av isen. Mens hun ikke klarte å skjule nedturen som lyste av det unge, plagede ansikt. Og tårene som rant ukontrollert på vei bort mot sin trener, Eteri Tutberidze.

Sammen satt de seg, som kunstløp-tradisjonen tilsier, tett sammen og ventet på den avgjørende poengsummen i den såkalte «kiss and cry»-boksen.

Der skal alle følelser, ekte eller tilsynelatende, formidles mest mulig troverdig til en hel spent verden, i noen lange sekunders ventetid.

Det var OLs mest intense øyeblikk – og samtidig ett verken Valijeva eller noen av oss andre burde fått oppleve.

Dommen var nådeløs.

Storfavoritten var nede på fjerdeplassen.

Bak japanske Kaori Sakamoto på tredjeplassen og hennes to russiske lagvenninner Anna Sjtsjerbakova og Alexandra Trusova, som vant dobbelt.

Begge er de, som Valijeva, produkter av samme kunstløpakademi i Moskva, Sambo 70, under ledelse av nevnte Eteri Tuteberidze.

Aldri har samme nasjon fylt en hel kunstløp-pall.

De kommer ikke til å gjøre det denne gang, heller.

Det eneste som virkelig er endret, er at det faktisk blir utdelt medaljer i Beijing i kvinnenes kunstløpkonkurranse. Det skulle det ikke bli gjort hvis Valijeva var på pallen, slik alle hadde forventet.

For generasjonstalentet, hun som har utført ting på isen ingen har gjort før henne, klarte ikke å gjøre det hun normalt klarer. Det kan ikke overraske noen, etter det 15-åringen har vært gjennom de siste 10 dagene.

Den uopprettelige skade

Det var 8. februar, dagen etter seieren i lagkonkurransen, at beskjeden kom om at Vailjeva hadde avgitt en positiv dopingprøve i forbindelse med det russiske mesterskapet i St. Petersburg 25. desember.

44 lange dager tok det altså for prøven å bevege seg til analyse på WADA-godkjente Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm og få et resultat, som først 7. februar ble overbrakt det russiske antidopingbyrået, RUSADA og forkynt Valijeva.

Hun som hadde forbløffet alle med sine spektakulære hopp, skulle nå få verdens oppmerksomhet av helt feil grunner.

For det russiske antidopingbyrå, RUSADA, opphevet den automatiske suspensjonen av Valijeva og ville la henne fortsette å konkurrere i OL mens saken mot henne ble etterforsket. WADA, ISU og IOC anket avgjørelsen inn til idrettens øverste domsinstans, CAS.

Og det var her lekene burde stoppet for Valijeva denne gang.

Fordi en positiv dopingprøve skal medføre automatisk suspensjon.

Fordi det er det eneste rettferdige.

Fordi alt annet ville risikere å sette kampen mot doping internasjonalt flere år tilbake.

Men CAS ville det annerledes.

Fordi Valijeva er en såkalt «beskyttet person», grunnet sin unge alder. Å stoppe henne fra å konkurrere videre i lekene ble ansett å kunne gjøre uopprettelig skade på en så ung person.

Og IOC ville nok akkurat det samme. Fordi Kamila Valijeva, 15, er en av lekenes aller største stjerner. Disse vil man sende på TV-skjermer verden rundt, ikke hjem i skam.

Reaksjonene var enorme og rasende, de aller fleste andre steder enn i Russland.

Kunstig hjerte-smerte

Det forbudte stoffet Valjeva har testet positivt for heter trimetazidine.

Det er primært en hjertemedisin, men blir også brukt for å lindre tinnitus og svimmelhet. Og så er det på WADAs liste over forbudte stoffer når det gjelder idretten. Fordi det kan påvirke utholdenheten.

Forklaringen til Valijeva og hennes mor og advokat, som var de som representerte henne i den sju timer lange CAS-høringen, er at hun skal ha fått i seg stoffet ved å drikke av samme glass som bestefaren, som er på medisinering etter å ha fått satt inn kunstig hjerte.

Det ene problemet er at trimetazidine kommer i kapsler som først oppløses i tarmene. Den eneste måten den kan overføres mellom to personer er gjennom oppkast, ifølge medisinske eksperter.

Det andre, er at resultatene fra Stockholm, ifølge New York Times, skal ha vist at Valijevas prøve også inneholdt to andre former for hjertemedisin, som ikke står på forbudslista.

En 15-årings prøve inneholder altså tre forskjellige typer hjertemedisin, som alle kan bidra til å bedre oksygenopptak og utholdenhet.

Det er veldig vanskelig å tro på at all skylden skal legges på bestefaren med det kunstige hjertet.

Frøken ikke-lenger-så-Perfekt

Valjeva er født i Kazan 26. april 2006.

Seks år gammel hadde hun allerede utmerket seg såpass med kunstløpskøyter på barnsbena at hun ble sendt til Moskva for å fortsette treningen.

Der endte hun på det berømte – og beryktede – akademiet Sambo 70, under ledelse av nevnte Eteri Tutberidze.

Dette har ni år senere brakt henne til så vel favorittstempel under OL i Beijing som tilnavnet «Miss Perfect», eller frøken Perfekt, hvis man føler behov for å oversette.

Trener Tutberidze er kjent for sine knallharde metoder. Og forbløffende resultater. Fra Sambo 70 har det kommet en rekke nye kunstløpstjerner det siste tiåret. Alle er de pur unge. Alle har de en karriere på toppen som er påfallende kort.

Det jobbes for en aldersgrense på 17 år i internasjonalt kunstløp. Russland nekter. Og kommer til å fortsette å nekte.

En 15-åring skal likevel ikke nektes å få oppfylt sine drømmer.

Men hun skal først og fremst skånes for den kynismen den voksne toppidretten er full av, om det dreier seg om skadelig treningsbelastning eller hjertemedisin.

Det viktigste nå er å få etterforsket hvem som var ansvarlig for at det skjedde med Valijeva.

Om det er den beryktede Tutberidze eller den medisinsk ansvarlige eller flere, er det de som skal ha den virkelige straffen for denne formen for overgrep mot en pur ung utøver.

I tillegg skal man overbevise resten av idretten om at Russland faktisk har lært eller i det hele tatt har ønsket å lære av skandalene rundt OL i Sotsji.

Det blir vanskeligere for hver dag som går.

CAS, som var domstolen som halverte Russlands utestengelse som følge av det systematiske jukset, bidrar heller ikke i denne sammenhengen.

Snart vil de på nytt få Valijevas sak til behandling. Først skal resultatene av en B-prøve være klare. Så skal RUSADA selv etterforske saken og finne de egentlig skyldige. Hvis de virkelig vil det. Sjansen for at vi aldri får den egentlige historien om hva som skjedde er overhengende.

Uansett skal RUSADA fastsette en straff for Valijeva og de ansvarlige voksne rundt henne.

Og uansett hva denne straffen, eller mangel på en slik, ender opp som, vil den bli anket inn for CAS.

Som skal avgjøre dette.

I en høring som nesten garantert kommer til å gå for lukkede dører. Og hvor det er vanskeligere og vanskeligere å ha tillit til at idrettens øverste domstol faktisk tar uavhengige beslutninger.

Kamila Valijeva kan bli frikjent- og til slutt få sitt OL-gull for lagkonkurransen- uten at verden noen gang kommer til å få vite hvorfor.

You, Tonya

Men en 15-åring blir aldri den samme etter slike opplevelser som Valijeva har vært gjennom de siste dager.

Ingen kunstløper har vært i nærheten av å bli utsatt for den ekstreme eksponeringen Valijeva har vært gjenstand for de siste tre dagene siden Tonya Harding entret OL-isen på Hamar i 1994 etter overfallet på konkurrenten Nancy Kerrigan.

Heller ikke den historien fikk noen lykkelig slutt.

CAS argumenterte i sin avgjørelse med å unngå uopprettelig skade på en ung utøver.

De sa ingenting om følgene for den unge stjerne av å fortsette å konkurrere med en hel verdens granskende øyne på seg.

Det man fikk se på isen i Beijing denne torsdagen var et tydelig preget barn overlatt til seg selv av kyniske voksne.

Og mot et slikt press hjelper ikke engang hjertemedisin.