Om grep og overgrep

Det er klart for en meget begivenhetsrik uke i norsk fotball. Den starter med den tradisjonsrike påskedagsrunden og blir etterfulgt av den utsatte semifinalen i cupen mellom Bodø/Glimt og Viking på torsdag, før det igjen er eliteserie neste helg, inkludert et nytt oppgjør mellom nettopp Bodøs og Stavangers stoltheter.

Likevel er det ikke mulig helt å slippe emosjonene fremkalt av den største klubbkamp et norsk lag har spilt i dette årtusen, den de regjerende seriemestere fra Nordland spilte på Olympiastadion i Roma på skjærtorsdag.

Og ikke minst er det ikke mulig å slippe diskusjonene rundt utestengelsen av Bodø/Glimts hovedtrener Kjetil Knutsen. Det han selv gikk så langt som til å kalle et «overgrep» i et intervju med NRK dagen etter.

Et overgrep. Intet mindre.

Det er et sterkt og særdeles ladet ord – og det kan meget vel påvirke prestasjonene til Norges beste lag i tiden som kommer, hvis man skal fortsette å dyrke denne historiefremstillingen på Aspmyra.

Det er ikke som offer Bodø/Glimt har vokst seg til en maktfaktor også på europeisk nivå.

I stedet har de hatt forbløffende suksess med å utstråle en enorm selvtillit og trygghet rundt eget prosjekt.

Det har grenset til arroganse i sitt uttrykk, men det har vært en imponerende arroganse.

Det har helt klart hatt elementer av kynisme. Men det har vært kynisme man har beundret, mens man har gispet seg gjennom rekken av overraskende triumfer.

Utsmartet

Men da det gjaldt som mest, ble Glimt utmanøvrert på akkurat de områdene de har behersket oppsiktsvekkende godt gjennom mer enn to år, gjennom en italiensk tro på egne ferdigheter også på de delene av spillet som foregår utenfor gressteppet.

Om det er på trenerbenk, i spillertunnel eller fora mikrofoner.

Midt i den sportslige suksessen gjennom tre kamper mot Roma, glemte man hvilken taktisk kunnskap José Mourinho og hans medsammensvorne faktisk besitter. Og fikk unngjelde for det. For da presset på Mourinho var som hardest, visste han nøyaktig hvordan han skulle slå tilbake.

Bodø/Glimt ble det man på engelsk kaller «outsmarted», altså «utsmartet», på et norsk som ikke finnes- men som kanskje burde det.

For vi har ikke et ord som er like treffende.

Glimt ble ikke lurt, de ble ikke utmanøvrert. De ble utsmartet.

Nå må de vise at de kan bruke erfaringene til å slå tilbake, for å bruke et middels godt språklig bilde.

Den ukledelige offerrollen

Ingen er i tvil om at Kjetil Knutsen føler seg urettferdig behandlet etter bataljen med Romas målvaktstrener Nuno Santos i Bodø. Eller at han er i sin fulle rett til å føle det.

Men det er neppe avgjørende for utfallet av kampen.

Og når det blir snakk om overgrep i en slik sammenheng, er det lett å tenke at det er på tide å puste dypt og skifte fokus hos ledelsen på Aspmyra.

Vel er det påske, og slik sett en tid på året som mer enn noen andre rettferdiggjør sånt, men det tjener ingen hensikt for noen, og aller minst Kjetil Knutsen, å dyrke denne offerrollen videre.

Feil fokus

For Bodø/Glimt tapte klart, og de tapte delvis for seg selv.

For den tilbakevendte stjernespiller Ola Solbakken gjentok noe vesentlig i bakkant av nederlaget på Olympiastadion:

Den utenomsportslige støyen hadde kanskje tatt for mye av fokus frem mot klubbens viktigste kamp noensinne.

Og det er Bodø/Glimt selv som først og fremst gjorde nettopp dette.

Kun mentaltreneren, med all respekt, stilte fra trenerapparatet på pressekonferansen dagen før kampen.

Uten at verken han eller den sedvanlig flegmatiske og sjarmerende lagkaptein Ulrik Saltnes fikk svare på spørsmål om utestengelsen av hovedtrener Knutsen. Men da Glimts anke ikke overraskende ble avslått, ble det hasteinnkalt til egen pressekonferanse med daglig leder Frode Thomassen.

Det var et klart signal om hva som var viktigst. Og det var feil signal.

Dette fortsatte hele veien til forsinket ankomst i Bodø ett døgn etter kampen.

Det er fortsatt sånn, at uansett forutgående provokasjon, så har Kjetil Knutsen tatt til motmæle – og innrømmet også skjelmsk dagen etter kampen i Bodø å ha lagt Roma-treneren i bakken.

Da får man straff. Da blir man suspendert. Da må man se kampen fra tribunen.

Dette er ikke noe overgrep, det er regler.

At Roma-treneren heller ikke bør ha vært involvert aktivt rundt laget i kampsituasjon er like selvfølgelig.

Men hvis dette bryter med suspensjonsbestemmelsene, så er det også opp til UEFA, ingen andre, å sanksjonere dette ytterligere.

Nærmere rettssikkerhet kommer man ikke innenfor fotballens nåværende system. Og det er faktisk ikke systemet som er problemet her, uansett hva Bodø/Glimt ønsker å fremstille det som.

Og det er overraskende om ikke Bodø/Glimt innser det selv.

Den relative kynisme

På den femte dag er det på tide for Bodø-laget å gjenoppstå som et lag med fokus på seg selv og det man selv kan skape.

Og ta med seg erfaringene fra det som faktisk har vært et rent eventyr videre. Allerede i juli er det ny runde med mesterligakvalifisering. I fjor var Glimt langt unna å slå polske Legia Warszawa. Nå skal inntrykkene fra en makeløs rekke kamper gjennom høsten og vinteren danne grunnlaget for å ta enda ett steg videre der det teller som mest.

Da kan man ikke skylde på kynisme. Det er slik den internasjonale fotballen er. Og faktisk bør være. Og Glimt har allerede lært mer enn de er villige til å innrømme.

For når de skal ut i cupens NRK-sendte semifinale på torsdag, kan de se opp på tribunen. Der sitter Aalesund.

Ikke med treneren, men hele laget- som i praksis ble fratatt sjansen til å oppleve sitt store høydepunkt i år, gjennom en god kombinasjon av Norges Fotballforbunds klønethet og Bodø/Glimts underliggende kynisme. De skulle prestere i Europa. Og fikk støtte for det.

Da kunne Aalesunds cupeventyr ofres.

Det er langt unna å være rettferdig. Og like langt unna å kunne kalles et overgrep.

• Eliteserierunden 18.00 og hovedkampen mellom Glimt og VIF 20.00 kan du som alltid følge på NRK Sport på radio.