De siste ti årene er 110 norske idrettsutøvere dopingdømt. Ifølge Antidoping Norge er bare fire av dem kvinner.
Det er mindre enn fire prosent.
– Det viser seg at veldig få kvinner blir dømt, sier Mads Drange, leder for kontrollavdelingen i Antidoping Norge, til NRK.no.
Tallene er påvirket av at det er litt færre kvinner enn menn som er idrettsutøvere i Norge (omtrent 40 prosent kvinner ifølge Toppidrettsutøverlista), og bare omkring en fjerdedel av alle dopingtester i landet utføres på kvinner.
Men selv med det tatt i betraktning er det oppsiktsvekkende få kvinner som blir tatt i doping i forhold til menn.
- Les:
- Les:
Samme trend på verdensbasis
Norge er ikke alene om situasjonen. Ifølge Dopinglist.com er 85 idrettsutøvere dømt for doping på verdensbasis i år. Av disse er nesten 90 prosent menn.
– Det finnes unntak, blant annet Kina, som rapporterer om opp mot 50 prosent kvinner i dopsaker. Men i det store og det hele vil jeg si at bildet i Norge stemmer godt overens med resten av den vestlige verden, sier Drange.
- Les:
- Les:
- Les:
Mange på lavt nivå i «kraftidretter»
Drange mener årsaken er at store deler av dopingsakene omhandler utøvere på relativt lavt nivå i typiske kraftidretter, som styrkeløft og amerikansk fotball. Her finner vi mange menn.
– Rundt halvparten av dopingsakene i Norge dreier seg om anabole steroider, og det er et betydelig større problem blant menn enn blant kvinner. Tallene gjenspeiler dopbruken i samfunnet generelt, sier Drange, og utdyper:
– Også kvinner på høyt sportslig nivå har utbytte av steroider, men det er flere menn på lavere nivå som doper seg, sier Drange.
– Har ikke rukket å bli like kyniske
Sigmund Loland, professor og rektor ved Norges idrettshøgskole, sitter i det etiske rådet i Verdens antidopingsbyrå (WADA).
Han mener Drange har rett, men tror også tallene handler om en kulturforskjell mellom kvinner og menn.
– Undersøkelser blant idrettsutøvere har vist at kvinner er mer kritiske til bruk av doping enn menn. Det handler nok om press, grad av profesjonalitet og hvor mange heltidsutøvere man har. Samtidig har det nok med kultur å gjøre, sier Loland til NRK.no.
Professoren mener forskjellene er et resultat av idrettslige tradisjoner.
– Det var menn som skapte idretten i sin tid. Kvinner har gjort sitt inntog på beundringsverdig vis, men har nok ikke rukket å bli like kyniske som menn, sier Loland.
- Les:
- Les:
- Les:
Kan bli større problem blant kvinner
Men kultur kan endres, og nå frykter Loland at doping blant kvinner kan bli et langt større problem i fremtiden.
– Hvis du ser på bruk av medikamenter, kirurgiske teknikker og lignende, er kvinner i langt større grad enn menn villige til å gjøre ganske drastiske ting. Så om idretten blir like kommersialisert for kvinner, kan man få samme dopingbilde som hos menn, sier Loland.
– Når gevinstene øker og prestasjonspresset blir større, vil alle mennesker være mer villige til å gjøre ting for å nå toppen. Det kan skje også i kvinneidrett, sier Loland.
PS: Antall positive prøver gir ikke nødvendigvis et optimalt bilde av dopingbruk. For eksempel er det vanskeligere å avdekke bruk av insulin, bloddoping og veksthormon enn steroider, noe som kan gjøre statistikken «skjev». Likevel finner viser tallene i denne saken en betydelig forskjell mellom kvinner og menn.