Huitfeldt kritisk til idrettsavtalen med Kina: – Ikke aktuelt å inngå liknende avtale

– Jeg synes det er veldig viktig at spillemidlene skal gå til norsk idrett, så jeg ville nok ikke finansiert en idrettsavtale på den måten, og i hvert fall ikke når den var så dårlig forankret i norsk idrett, sier Anniken Huitfeldt til NRK.

Hun snakker om idrettsavtalen med Kina som ble signert i 2017 av Solberg-regjeringen.

Norge forpliktet seg til å gjøre Kina gode på ski, og kineserne skulle få tilgang til norsk kompetanse inn mot OL som starter i dag.

Inn i avtalen ble det brukt 3,2 millioner kroner fra spillemidlene for å koordinere idrettsavtalen.

Det gikk imot Norges idrettsforbunds eget vedtak som sa at spillemidlene ikke skulle brukes. En idrettsjurist mente bruken av spillemidlene kunne være ulovlig.

Vil betale tilbake

– Det som er viktig når man inngår slike avtaler er at det må være godt forankret i idretten selv. Jeg tror nok vi har noe å lære i tida som kommer, for det er vist at den ikke var forankret godt nok. Det ble tatt fra spillemidlene, og dette er uavhengige midler som norsk idrett bruker. Det er ikke aktuelt nå å inngå noen liknende avtale, sier utenriksministeren.

Økonomisk sett gikk avtalen verst utover hopperne. Kineserne stakk ifra regningen, og hopplandslaget satt igjen med en regning på fire millioner kroner.

Det endte med at B-laget ble lagt ned for å betale regningen. Huitfeldt sier at regjeringen vil betale tilbake til idretten.

– Vi har et veldig offensivt program for å støtte frivilligheten, så det kommer regjeringen til å sørge for på veldig mange måter.

Diplomatisk boikott

Hvor mye den norske hjelpen har hjulpet Kina i å komme høyt på resultatlista i OL, får vi svaret på de neste ukene.

Det får ikke Huitfeldt sett på stadion, selv om det var planen.

Hadde det ikke vært for koronasykdom, så skulle Huitfeldt vært i Kina.

For Norge har ikke gått inn for en diplomatisk boikott av lekene, slik USA, Storbritannia, Nederland, Danmark og flere har gjort.

– Jeg tror ikke det er et effektivt virkemiddel. Jeg tror ikke på samtaleboikott, men andre land får vurdere hvordan de ser det, sier Huitfeldt.

Ambassadøren til Kina skal representere Norge under OL, mens kulturminister Anette Trettebergstuen skal til Paralympics.

Venstre var det eneste partiet som fremmet forslag for diplomatisk boikott av lekene.

Det skal opp til høring på Stortinget 1. mars. Da er OL over.

Paralympics begynner 4. mars.

– Jeg mener at vi bør se på i fremtiden hvordan store idrettsarrangementer skal fordeles og hvilke land vi skal akseptere at arrangerer det. Venstre fremmet et forslag i Stortinget der vi ba om en diplomatisk boikott av Beijing-OL. Ingen andre partier har i innstillingen valgt å støtt oss i det. Det er jeg veldig overrasket over, sier Grunde Almeland, leder i familie- og kulturkomiteen.

Selv om regjeringen ikke ønsker en diplomatisk boikott av lekene, understreker Huitfeldt at hun er alvorlig bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Kina.

– Mitt tydelige standpunkt er at vi snakker med alle, også land vi er uenige med. Og da skal jeg være trygg på at jeg fremmer det som er norske verdier om menneskerettigheter, men jeg tror ikke på samtaleboikott, sier utenriksministeren.

At hun bruker ordet «samtaleboikott», reagerer Almeland på.

– Det er ingen som har foreslått at vi skal slutte å snakke med land vi er uneige med. Men det er stor forskjell på samtaler og det å stå på tribunen sammen med et autoritært regime for å kaste glans, mener Almeland.

«Normaliseringsavtale»

Men i en felles uttalelse mellom Norge og Kina fra 2016 er det ikke mye rom til å være kritisk til regimet i Kina.

I det som blir kalt «normaliseringsavtalen» står det:

«Den norske regjeringen respekterer fullt ut Kinas utviklingsspor og sosiale orden, og berømmer den historiske og uforlignelige utviklingen som har funnet sted. Den norske regjeringen gjentar sin støtte til Ett-Kina-politikken, respekterer fullt ut Kinas suverenitet og territorial integritet, knytter stor viktighet til Kinas kjerneinteresser og vesentlige anliggender, vil ikke støtte handlinger som undergraver disse, og vil gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade på det bilaterale forholdet».

– Hva sier egentlig en sånn setning? Skal vi respektere fullt ut Kinas utviklingsspor og sosiale orden?

– Det betyr at vi kan ta opp alle typer spørsmål med Kina. Jeg har også vært i Kina etter at den avtalen ble undertegnet og møtt representanter for kinesiske myndigheter og det har ikke vært noen begrensninger på hva jeg kan ta opp i samtaler med myndighetspersoner i Kina.

Flere har advart norske utøvere om å kritisere det kinesiske regimet mens de konkurrerer i Kina.

IOC derimot har sagt at det er deres regelverk som gjelder, og at utøverne har ytringsfrihet.

– Hvordan går du videre med alle disse tingene du tar opp nå?

– Jeg har vært via brevform i kontakt med min kinesiske kollega, og vi planlegger nå et nytt møte slik at jeg får tatt opp ulike spørsmål med ham, sier Huitfeldt.