Gjennom vinteren er det mye støy og til slutt tar Petter Northug gull for Norge ...
Det er sånn det har pleid å være, og det er lett å ta for gitt at sånn blir det igjen.
Men akkurat nå er det tegn som tyder på at det kanskje ikke blir sånn denne gangen. OL-sesongen 2018 kan bli annerledessesongen.
Hva gjelder støy er riktig nok alt ved det normale.
Det begynte vel allerede da herrelandslagstrener Tor-Arne Hetland tidlig i september, via VG, varslet at Petter Northug «måtte på pallen flere ganger, pluss å vinne» under den nasjonale langrennsåpninga på Beitostølen for å komme med blant de ti på laget til verdenscupåpninga i Ruka.
Tydelig signal
Northug kom ikke på pallen på Beitostølen, han kom ikke engang til start, og landslagsledelsen sendte ut et ganske tydelig signal ved å ikke ta ut Northug til Ruka:
Denne vinteren kommer ikke skjønn engang tidenes mestvinnende herreløper i VM til gode.
Northug viste sin misnøye blant annet ved diverse reaksjoner på sosiale medier, en sak som ennå ikke har landet. Mannen som har vunnet gull for Norge i seks internasjonale mesterskap skal forklare seg for de andre landslagsløperne.
Det skal han gjøre som opptakt til sine to første verdenscuprenn for sesongen. Takket være at Norge kan stille med 15 løpere, ettersom det er en nasjonal kvote på Lillehammer, kan Northug gå både lørdagens sprint og søndagens 30 km fellesstart med skibytte.
Hva som skjer etter det, er helt uvisst. Mandag tas laget til verdenscupen i Davos ut. Bortsett fra Martin Johnsrud Sundby, som friplass, kan Norge bare melde på seks løpere på hver av de to øvelsene i Sveits, som er sprint i fristil og OL-øvelsen 15 km fristil.
Nåløyet er med andre ord vesentlig trangere enn det var til Ruka. Og denne gangen kjemper Northug mot løpere som allerede har vist seg fram i verdenscupen.
Knalltøff kamp
Johannes Høsflot Klæbo er bankers på laget til Davos etter sine herjinger i Ruka, om han ønsker å gå. Didrik Tønseth er også selvskreven på et 15-kilometerlag, etter andreplassen på 15 km klassisk og sjuendeplass sammenlagt i minitouren i Ruka, og dessuten sterke resultater i Davos tidligere.
Hans Christer Holund hadde tredje beste etappetid på jaktstarten (15 km fristil) i Ruka, mens Finn-Hågen Krogh og Simen Hegstad Krüger (som vant 15 km fristil i nasjonal åpning) hadde sjette- og sjuende beste tid. Vanskelig å komme utenom, alle tre.
I så fall er plutselig fem av de seks plassene på 15-kilometeren i Davos allerede tatt.
Og da har vi ikke engang nevnt Emil Iversen, som er en sterk distanseløper i begge stilarter, Niklas Dyrhaug og Sjur Røthe, som begge er tilbake etter skade, og Anders Gløersen, som vant 15 km fristil i norgescupen på Gålå sist helg, nesten halvannet minutt foran Petter Northug.
Sånn sett er det ikke så rart at Tor-Arne Hetland sier til NRK at det hadde vært enklest om Petter Northug kommer på pallen i søndagens tremil på Lillehammer.
Kan tvinges til å bryte planen
Legger man til grunn Northugs form i norgescupen sist helg, og det faktum at han aldri har vært bedre enn nummer seks i noe distanserenn i løypene på Lillehammer, er det rett og slett ikke veldig sannsynlig at Petter Northug står på pallen etter tremila søndag.
Har han ikke hatt en enorm formutvikling den siste uka, er han dermed igjen prisgitt skjønn fra Hetland og landslagssjef Vidar Løfshus.
Fant de ikke plass til Northug på et timannslag til Ruka, kan de også få problemer med å finne plass for Northug på et seksmannslag til Davos og deretter Toblach.
Det er hvis Petter Northug ikke er med i mandagens uttak til Davos situasjonen virkelig begynner å bli interessant, for å bruke et nøytralt ord.
Man kunne like gjerne sagt tilspisset, eller kanskje til og med kritisk.
For da tvinges i prinsippet Petter Northug til å bryte med hele planen han har lagt fram mot OL i Pyeongchang, et OL der han har til hensikt å vinne tre gull.
Ryker konkurransene i Davos, ryker sannsynligvis også hele høydeoppholdet som er planlagt etter Lillehammer-helga.
Såret dyr
Mest sannsynlig må Northug i stedet dra til Vuokatti i Finland, der det er skandinavisk cup 15.–17. desember.
Petter Northug er fullstendig klar over hva han har gjort for Norge som skiløper. Han føler også han kunne gjort enda mer, om han ikke var blitt frarøvet muligheten til å delta i Torino-OL i 2006.
Å måtte gå veien om skandinavisk cup for å komme til OL 2018, vil ikke bare gjøre ham skuffet.
Det vil gjøre ham provosert og sannsynligvis fly forbannet. Han vil føle seg urettferdig behandlet.
Nettopp under slike forutsetninger har Petter Northug gått noen av sine beste skirenn. Når han er som et såret dyr, biter han som hardest.
Spørsmålet er bare hvor grensa går.
Alt eller ingenting
Vil Petter Northug finne seg i ydmykelsen det for en løper som ham vil være å gå kontinentalcup i stedet for verdenscup?
Vil Petter Northug fortsatt ha trua på at han kan komme i god nok form til OL hvis han ikke kan følge løpet han har lagt, løpet som har gitt ham suksess i så mange mesterskap før?
Kort sagt: Gidder Petter Northug å ta omveien til OL?
Er han ikke helt sikker på det selv, er det punktum. Her snakker vi ikke om en mann som satser litt på OL. Her er det alt eller ingenting.
Kanskje legger han hele denne diskusjonen død med superløp eller to på Lillehammer i helga, til glede for de fleste langrennsinteresserte i hele verden.
Men det er verdt å være oppmerksom på at det ikke er noen selvfølge at Petter Northug i det hele tatt blir å se i Pyeongchang i februar.