FIS-vedtaket som tvang fram Northugs usannsynlige helomvending

Ingen ting er sikkert før det er sikkert, og derfor må vi vente til pressekonferansen mandag ettermiddag med å etablere det som et faktum.

Absolutt alt tyder imidlertid på at Petter Northug er tilbake på det norske landslaget i langrenn. Etter fem år med eget lag og egen sponsor, er det egentlig smått sensasjonelt, særlig med tanke på bakgrunnen for at Northug brøt med Norges Skiforbund etter VM i Val di Fiemme i 2013.

Skiforbundet var den gangen rett og slett blitt helt uspiselig for Petter Northug, som følge av en lang rekke konflikter helt siden gjennombruddet i 2006. Valget sto mellom å satse på egen hånd – og å legge opp.

• Les også: Konfliktene som gjør at Northugs nei er endelig

Det sies at tiden leger alle sår, men i den grad tiden har leget gamle sår mellom Northug og Skiforbundet, så har den samme tiden også påført nye.

Konfliktnivået har på ingen måte vært lavere etter at Northug brøt ut, kanskje tvert imot.

Uttaksbråk

Den siste vinteren har samarbeidsklimaet mellom Northug og landslagsledelsen periodevis vært under frysepunktet.

Northug var rasende da han ble vraket til verdenscupåpningen i Ruka, og et utspill på Instagram – der Northug sendte stikk til både sjefer og et utvalg norske løpere – førte til en stor mediestorm selv i Northug-perspektiv.

Northugs humør ble ikke bedre da han også ble vraket til Tour de Ski. Fram til da var han overbevist om at det fortsatt var mulig å komme i form til OL i Pyeongchang.

Etter vrakingen gikk Northug på en motivasjonssmell. Kanskje har han aldri vært nærmere å legge opp enn den siste uka av 2017 og den første av 2018.

Det er flere årsaker til at Northug ble vraket til disse konkurransene. Den viktigste, må vi både anta og håpe, er at landslagsledelsen mente andre løpere hadde bedre forutsetninger for å gjøre en god innsats for Norge på de tidspunktene.

Kvotekutt

Likevel er det interessant å se på de bakenforliggende årsakene, for det er nettopp her vi trolig finner hovedårsaken til at Petter Northug svelger et par kameler mothårs og kommer tilbake på landslaget.

Vi skal til Mexico og ferieparadiset Cancún, juni 2016. Her er Det internasjonale skiforbundet (FIS) samlet til kongress i eksotiske omgivelser, og et av de store temaene i langrennskomiteen er hva man kan gjøre for å redusere den norske dominansen som har vært total vinteren i forveien.

Ett av flere forslag er å kutte deltakerkvotene for de største nasjonene, noe blant andre tyske Jochen Behle tok kraftig til orde for etter norsk storeslem på Lillehammer i 2015.

8. juni 2016 vedtas det at ny maksimal grunnkvote er seks løpere per nasjon. I tillegg begrenses antall personlige friplasser til bare å gjelde leder av verdenscupen sammenlagt og leder av kontinentalcupene (i Norges tilfelle skandinavisk cup).

Det betyr at Norge, som har vært vant med å stille med 10–11 herreløpere, bare kan stille med maksimalt åtte.

I løpet av den første sesongen med nye kvoter blir regelen justert, slik at Norge kan stille med inntil ti løpere i etappeløp (tourer), forutsatt at de har lederen i både verdenscupen og skandinavisk cup.

Fikk Tomas Northug til å legge opp

Konsekvensen er uansett at siden 2016 har nåløyet man må igjennom for å få gått verdenscup for Norge vært vesentlig trangere enn før.

Samtidig har Norges Skiforbund videreført praksisen med at løpere som er tatt ut på de norske elitelandslagene står først i køen. I informasjonen forbundet sendte ut før sesongen som akkurat er avsluttet, står det svart på hvitt: «Alle WC-renn før jul er i utgangspunktet forbeholdt utøvere fra elite-landslagene.»

De nye kvotene førte for eksempel til at Pål Golberg ble vraket til et sprintverdenscuprenn i Falun i januar 2017, til tross for at han ledet sprintverdenscupen sammenlagt. Golberg hadde på det tidspunktet ikke plass på elitelandslaget.

Under en samtale med Tomas Northug i Sandnes i fjor, fortalte den mellomste av Northug-brødrene meg at de nye kvotereglene var en av årsakene til at han la opp som langrennsløper våren 2017, bare 26 år gammel.

Mulighetene for å gå seg inn i verdenscupen var så små at det ikke føltes verdt å legge ned jobben som kreves.

Ikke behandlet som landslagsløper

Petter Northug har vært i en spesiell situasjon. Som den eneste langrennsløperen i Norge har han hatt en avtale om å stå utenfor landslaget gjennom sommeren, mens han formelt sett har vært en del av landslaget og underlagt Skiforbundets markedsregler i selve sesongen – ikke etter eget ønske, men etter krav fra forbundet.

Likevel fikk Northug en klar beskjed fra landslagstrener Tor-Arne Hetland før den nasjonale åpningen på Beitostølen i november i fjor som ikke kan tolkes annerledes enn at han ikke ble sett på som likeverdig med de andre landslagsløperne fra ledelsens side.

Via VG varslet Hetland at Northug måtte «på pallen flere ganger, pluss å vinne» på Beitostølen for å gå seg inn på laget til verdenscupåpningen. Northug kom ikke engang til start på Beitostølen, og dermed var det løpet kjørt.

Gjennom førjulsvinteren fikk landslagsløpere som Sjur Røthe, Niklas Dyrhaug, Didrik Tønseth og Finn-Hågen Krogh sjanse på sjanse til tross for skader, sykdom og variable/svake resultater.

Northug fikk bare sjansen på Lillehammer da Norge hadde nasjonal kvote og kunne stille med 15 løpere.

Måtte på lag

Da Petter Northug ikke fikk gå Tour de Ski i vinter, skjønte han også at han ikke ville komme i form til OL i Pyeongchang. Det sendte ham rett inn i den berømte tenkeboksen.

Utover senvinteren har Northug funnet igjen glede ved å konkurrere og lysten til å gå på ski. For en skiløper av hans kaliber er det likevel vanskelig å finne motivasjon for å trene 900 timer i året om han ikke får lov til å gå skirenn på toppnivå.

Sammen med sine nærmeste støttespillere konkluderte Northug etter hvert med at en eventuell videre satsing måtte skje på et landslag, der det blir lagt til rette for at han får gå de konkurransene han trenger for å komme i form til VM i Seefeld.

Northug må bruke tida på å bygge opp en fornuftig formkurve, ikke på en desperat kamp for å få gå skirenn fra helg til helg.

Derfor ble det også etablert en dialog med landslagsledelsen, og selv har Northug hatt samtaler med sprintlandslagstrener Arild Monsen, som er den av landslagstrenerne han har størst tillit til.

Sponsorer underordnet

Prosessen ble hjulpet av at Petter Northugs personlige sponsor Coop også var på vei inn som sponsor for langrennslandslaget. Det så ut til at Northug kunne få i pose og sekk; fullverdig plass på landslaget, samtidig som han beholdt sin personlige sponsor.

Da avtalen mellom Skiforbundet og Coop gikk i vasken på overtid, til raseri i Coop og oppgitthet i Team Northug, kunne kanskje det hele ha gått i vasken.

Petter Northug virker imidlertid å være så giret på nok en gang å vise at han kan reise seg fra motgang at hva som skjer med personlige sponsorer det neste året er underordnet.

Northug skal vinne gull i Seefeld.

På grunn av et politisk vedtak på en ferieresort i Mexico er den beste, og kanskje eneste, måten å gjøre det på å returnere til det norske landslaget.