Ett sekund ødela drømmen: – Føles som at jeg ikke får puste

– Jeg skjønte det med en gang. At der røk det. Jeg ropte bare «nei, nei, nei».

26-åringen forteller om øyeblikket da hele EM gikk i vasken.

– Jeg skulle bare endre retning egentlig. Jeg har snakket med mange rundt, og jeg tror jeg bare var superuheldig. At foten stod fast i en sånn vinkel som kneet akkurat ikke tålte der og da, sier Fiskerstrand til NRK.

LSK-keeperen skadet seg på trening onsdag 11. mai, og allerede samme kveld fikk hun bekreftet at korsbåndet hadde røket.

– Det var vondt i ett sekund, sånn ganske vondt, og så gikk det over. Det var det ømt og stivt selvfølgelig, men da var det veldig vondt i sjela. For da skjønte jeg at der røk det jeg har jobbet for i mange år, sier hun.

For med røket korsbånd, røk også drømmen om å være Norges førstekeeper i EM. Det er vanskelig å ta innover seg.

Får pustevansker av å tenke på EM

For de to ukene som har gått siden skaden har, naturlig nok, ikke vært nok til å komme over skuffelsen over at hun ikke skal spille i EM.

– Det føles som at jeg ikke får puste når jeg tenker på det, sier Fiskerstrand.

– Har det vært vanskelig å akseptere?

– Ja, veldig. Jeg har vært forberedt på mange ting inn mot EM, men dette hadde jeg aldri sett for meg skulle skje, sier hun.

Først vurderte hun å spille uten korsbånd for å rekke mesterskapet, men risikoen det innebærer for resten av karrieren ble for stor. Da hun fikk vite at det var realistisk å rekke VM i 2023, slo hun ideen fra seg.

– Jeg gledet meg skikkelig og følte jeg har trent utrolig bra, og var veldig godt forberedt både fysisk, taktisk og mentalt. Og så bare forsvinner det rett før vi skal starte, føles det ut som.

Fiskerstrand forteller at hun fortsatt sliter med å sove etter uhellet. Alt med fotball er vondt å forholde seg til nå. Hun har fortsatt ikke vært i LSK-hallen etter skaden oppsto for å se lagvenninnene spille kamp.

Men hun er innstilt på at hun skal dit. At hun kommer til et punkt der skuffelsen går over.

– Jeg må prøve å akseptere det som har skjedd, og forholde meg til det. Så jeg har trengt litt tid for meg selv. Og så kommer det til et punkt der du må prøve å se fremover og bare stå i det. Men det er fortsatt veldig vondt, sier hun.

– Ikke optimalt

For landslagets del, betyr det at de står uten en åpenbar førstekeeper til EM.

– Det er ikke helt optimalt. Det er et tøft tap før inn mot mesterskapet, sier landslagssjef Martin Sjögren til NRK.

Han sier skaden først og fremst er veldig kjedelig for Fiskerstrand selv, men at det også blir en konsekvens for landslaget. Men hvem som overtar førstekeeperrollen, er ikke klart.

– Vi har en del alternativer. I løpet av høsten og våren har vi gitt en del andre keepere spilletid også. Det har delvis vært for å spre erfaringen ut på keeperne. Sånn at det ikke blir sånn at første gang man blir satt i mål blir en kamp i EM, sier Sjögren.

– Jeg kan ikke si hvem av dem som er nummer en. Det er veldig åpent. Så får vi se hva som skjer inn mot mesterskapet.

De aktuelle keeperne har svært lite landslagserfaring. Fiskerstrand er eneste med noe erfaring mesterskap.

– Det her med erfaring kan vi ikke gjøre så mye med. Nå handler det om å bygge en tiltro til de keeperne vi har, sier Sjögren.

Snakket med Hegerberg

Om to uker skal Fiskerstrand operere kneet. Etter det venter en lang periode med hard opptrening – men den jobben er hun klar for.

– Det eneste positive med denne skaden er at den krever mye trening for å komme tilbake. Det liker jeg godt. Det blir knallhard jobbing, forteller hun.

Allerede har hun fått besøkt den omtalte knegruppa på Olympiatoppen. Der har blant annet Andrine Stolsmo Hegerberg, Nora Mørk og Lucas Braathen tidligere vært med for å komme seg igjennom kneskader.

Hun har også snakket med Ada Hegerberg, som selv var lenge ute med skade i kneet etter at korsbåndet røk. Den, og mange lignende historier, hjelper Fiskerstrand til å tro at dette skal gå bra.

– Hun vant jo akkurat mesterligafinalen, og sa at for et år siden så lå hun med foten høyt. Det går ikke an å ikke tro på det da. Alle andre viser at det er mulig, så da må jeg bare være minst like god, sier 26-åringen.

Og ikke så langt fremme, ligger VM i 2023 som en gulrot og venter.

– Jeg skal gjøre absolutt alt jeg kan for å stå der om ett år.