Kommentar

Et VM som kan forvandle kvinnefotballen

Sommerens VM for kvinner bør anses som en av de viktigste turneringene i fotballens historie.

Norge

VM-FORBEREDELSER: Det norske landslaget er snart klar for årets store høydepunkt, nemlig VM i Frankrike. Her er de på trening i Oslo i slutten av mai. Fredag er det åpningskamp, lørdag åpner Norge sitt mesterskap.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Christine Sinclair er en av fotballens store legender. Hun har scoret 181 landslagsmål, nest flest gjennom alle tider, og spiller sitt femte VM for Canada.

Man skulle tro at VM var tittelen Sinclair drømte om da hun var liten jente. Faktisk skulle man tro alle jentene drømte om VM.

Det er jo minner fra denne turneringen som får så mange av herrene til å forelske seg i fotball.

Men det er ikke slik det har fungert for jentene. Mange av dem hadde ingen kvinnelige idoler da de var små. De visste ikke at profftilværelsen var en mulighet.

Flere av dem visste ikke en gang at et landslag for kvinner eksisterte.

WWCup-Team Capsules Soccer

FEMTE VM: For Canadas Christine Sinclair, som her feirer et mål i en kvalifiseringskamp mot Panama i oktober i fjor.

Foto: Andy Jacobsohn / AP

Spesielle drømmer

For flere nasjoner er det nemlig kun i nyere tid at VM har blitt noe som kan inspirere unge jenter. Internasjonale turneringer og nasjonale ligaer har lenge fått minimalt med oppmerksomhet. Sinclair, som er 35, fikk først høre om Canadas landslag da hun var 11 år.

Det fantes ingen realistisk fremtid som profesjonell kvinnelig fotballspiller. Hun holdt på med det kun fordi det var gøy.

Yngre spillere har hatt drømmer om å bli proffe, men av uvanlige slag. Nederlands 26-årige stjerne Lieke Martens ønsket for eksempel å spille for Ajax.

Altså herrelaget til Ajax.

Martens visste ikke at storklubber hadde egne kvinnelag. Men i dag er Martens stjerne på Barcelona og regjerende europamester med Nederland. Enormt mye har endret seg de siste årene.

Og det er denne veksten som gjør at årets VM er så viktig.

17236649769363

STJERNER: Cristiano Ronaldo og Lieke Martens mottar i 2017 beviset på at de var de beste spillerne i Champions League sesongen før.

Foto: Claude Paris / AP

Nye rekorder

Denne turneringen kan nemlig vise et globalt publikum hvor langt kvinnefotballen har kommet, hvilke profiler den har, og hva som er mulig å oppnå for kvinnelige spillere. På herresiden har VM gradvis blitt større og større.

På kvinnesiden kan årets turnering skape en eksplosjon av interesse, både på toppnivå og i bredden, som knapt har sidestykke i sportens historie.

Plattformen for denne eksplosjonen er en vekst på klubbsiden som har skutt fart de siste årene. I England har stormakten Arsenal fått konkurranse fra Chelsea og Manchester City, mens Manchester United opprettet et lag i fjor.

I Italia har Juventus hatt kvinnelag i to år – og vunnet Serie A begge gangene.

I mars spilte Atlético Madrid og Barcelona foran 60 739 på Wanda Metropolitano, en ny publikumsrekord for to kvinnelige klubblag.

Laster Twitter-innhold

Blant de store i Europa er det nesten kun Real Madrid som ennå ikke har et kvinnelag. Rivalen Barça har drevet et profesjonelt kvinnelag i fem år.

– Vi har skapt laget innenfor de samme rammene som herrelaget. De deler spillestil, fasiliteter og verdier, har Maria Teixidor, som er ansvarlig for Barças kvinnefotball, sagt til NRK.

Kommersiell verdi

Storklubbene investerer ikke bare fordi det er moro, men fordi de ser et kommersielt potensial i kvinnefotballen. I år sikret toppligaen i England en rekordstor sponsoravtale med Barclays verdt 110 millioner kroner per år.

Flere kamper vises på TV. Flere organisasjoner og merkevarer innser verdien av kvinnefotball.

Laster Twitter-innhold

Det skrives mer om kvinnefotball enn noen gang. Store aviser som The Guardian og The New York Times har ladet opp til VM med spaltister, fordypende saker og profiler av de 24 lagene.

I Norge har tidsskriftet Josimar dedikert en hel utgave, altså 130 sider, til kvinnefotballen. Både NRK og TV 2 har toppet sine lag i dekningen av sommerens mesterskap.

Saksøker sitt eget forbund

Det er fortsatt langt igjen før kvinnefotballen har støtten den fortjener. FIFA vil i sommer dele ut 260 millioner kroner i premie til VM-deltakerne. Det er dobbelt så mye som under forrige VM for kvinner.

Men det er lite sammenlignet med de 3,5 millarder kronene som gis til herrene.

Ikke alle klubber betaler like godt som Barça. En nylig rapport fra FIFPro, den globale fagforeningen for fotballspillere, fant ut at kvinner i verdens toppligaer tjener 5 000 kroner per måned i snitt.

Nesten halvparten av dem har ingen offisiell kontrakt og må jobbe ved siden av.

Stadig flere kvinner krever nå bedre vilkår. I Norges Fotballforbund (NFF) har kvinnene hatt like økonomiske betingelser som herrene siden i fjor, men i USA har de saksøkt sitt eget forbund fordi de ikke får like mye. I Australia kjemper kvinnene for at FIFA skal gi dem en større del av potten.

FIFA har allerede gått med på å endre sin betalingsstruktur etter VM.

Slike krav er viktige å stille, for jo flere kroner som går til kvinnefotball, desto bedre blir produktet, noe som igjen skaper mer interesse og større investeringer.

X00303

FIFA-PRESIDENT: Gianni Infantino, her under en konferanse for noen få dager siden.

Foto: Philippe Wojazer / Reuters

Frankrike utfordrer USA

Derfor er det oppløftende at interessen rundt årets VM for kvinner er så stor. FIFA melder at de snart har solgt én million billetter.

The Financial Times skriver at turneringen er forventet å nå én milliard TV-seere.

Favorittene er vertene Frankrike, samt de regjerende mesterne USA, som har vunnet VM tre ganger, blant annet det første i Kina i 1991 da de slo Norge 2–1 i finalen. Like bak lurer England, som jakter sin første tittel, og Tyskland, mestere i 2003 og 2007.

Andre stormakter på herresiden stiller svakere. Brasil har aldri vunnet VM for kvinner og forventes ikke å klare det i år heller, selv med legendariske Marta på topp. Argentina vil slite med å overleve gruppen.

Samtidig vil heller ikke alle tradisjonelt sterke kvinnelag levere. Kina drømmer om en første finale siden 1999, men det blir tøft.

Og hva med Norge?

Norge 2

HVA KAN DE FÅ TIL? Isabell Herlovsen og trener Martin Sjögren, her under en trening i slutten av mai.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Norsk optimisme

Landslagssjef Martin Sjögren har sagt at målet er «medalje», altså minst en semifinale. Det virker optimistisk for en tropp som røk ut av EM for to år siden med null poeng og null mål.

I gruppen møter Norge favorittene (Frankrike), Afrikas beste lag (Nigeria) og et lag som ligger to plasser bak dem på FIFA-rankingen (Sør-Korea).

Det hjelper heller ikke at Norge stiller uten Ada Hegerberg, en av verdens beste spillere, som sluttet på landslaget etter EM i protest mot NFF.

Samtidig har Norge løftet seg siden EM uten Hegerberg, med syv seiere på åtte kamper i VM-kvaliken, blant dem en triumf mot Nederland. Den ultimate drømmen er selvsagt å ta tittelen, slik de gjorde i 1995.

Norges første kamp er mot Nigeria lørdag kveld.

Hegerberg

IKKE MED: Ada Hegerberg, jubler etter å ha vunnet Champions League-finalen mot Barcelona i midten av mai. Den norske stjernen er ikke med til VM.

Foto: Lisi Niesner / Reuters

Den neste generasjonen

Uansett hvem som tar troféet, er imidlertid det største målet at kvinnefotballen vinner. Vi har på herresiden sett hvordan et VM kan skape historier, legender og magiske øyeblikk. Vi har også sett det på kvinnesiden.

Mange av USAs stjerner ble inspirert av landslaget som vant VM i 1999.

Flere av dem har snakket om hvordan denne turneringen ikke bare handler om en tittel, men om å inspirere en ny generasjon amerikanske jenter. Det samme gjelder profiler som Sinclair og Martens. Sistnevnte hadde Ronaldinho som sitt idol.

Nå inspirerer kvinnene hverandre.

Veksten vil neppe stoppe. Storklubber vil ikke stå og se på at rivalene dominerer på kvinnesiden. Spillerne vil få bedre fasiliteter, bedre vilkår og større sponsoravtaler. Sammenlignet med i dag vil stjernene om 10 år holde et høyere nivå.

Og kanskje vil flere av dem snakke om hvordan de begynte å jage proffdrømmen den sommeren i 2019, da VM ble arrangert i Frankrike.

Siste nytt

  • Utslått på 400 meter i VM

    Henrik Christiansen startet svømme-VM med 400 meter fri natt til søndag, men det gikk ikke helt som ønsket i bassenget i Sør-Korea. Nordmannen ble bare nummer seks i det femte heatet, og med den 10. beste tiden tok han seg ikke til finalen. Tiden var 3.46,99.

    – Det var kjedelig. Jeg ville svømme mye fortere og det kjentes ikke bra. Under løpet kjente jeg at det ikke var noe superløp, og det er seks tideler over pers. De tidelene trengte jeg for finale. Det er veldig surt, sier han til SVT.

    Christiansen svømmer også 800m fri og 1500m fri i VM. Heller ikke Tomoe Hvas tok seg til finalen på 50 meter butterfly i natt.

    Henrik Christiansen
    Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
  • Ingebrigtsen VM-klar etter «pers»

    Henrik Ingebrigtsen satte personlig rekord på 5000 meter med 13:15.38 under et stevne i Heusden i Belgia lørdag. Han forbedret sin egen rekord fra 13:16.97.

    Tiden er over 13 sekunder bak lillebror Jakobs norske rekord, som ble satt i London lørdag.

    Henrik Ingebrigtsen
    Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
  • Norske medaljer i U20-EM

    Pål Haugen Lillefosse vant gull i stav i U20-EM i svenske Borås lørdag. Lillefosse var den eneste som gikk over 5.41 og vant dermed sitt andre EM-gull. 18-åringen vant også U18-EM i fjor. I tillegg kom Markus Rooth på tredjeplass i tikamp.

    Norgesmesterskapet i friidrett 2016.
    Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal