Storklubbenes kamp om kvinnefotballen

Barcelonas herrelag var ment å vinne mesterligaen i år. De katalanske gigantene har ikke klart det på fire år, og før sesongen ga Lionel Messi turneringen høyeste prioritet.

Men i semifinalen røk Barça ut mot Liverpool. De blir ikke konger av Europa likevel.

Heldigvis har de fortsatt mulighet til å bli dronninger av Europa.

Og det er ikke lite bare det.

I dag møter Barcelona Femení franske Lyon, som har Ada Hegerberg i spissen, i mesterligafinalen i Budapest. Barça, som er nær ved å kjøpe Caroline Graham Hansen, er en av mange storklubber i Europa som investerer i sine kvinnelag.

– Dette er frukten av mange års arbeid, har Barças visepresident for sport, Jordi Mestre, sagt til avisen Mundo Deportivo.

Mestre vet hvor langt de har kommet. Dagens kvinnelag er profesjonelt og kjøper stjerner akkurat slik som herrelaget.

I tillegg til Hansen skal vingen Amel Majri (Lyon) og storscoreren Jennifer Hermoso (Atlético Madrid) være på vei til klubben.

– Vi har skapt laget innenfor de samme rammene som herrelaget. De deler spillestil, fasiliteter og verdier, sier Maria Teixidor, som er ansvarlig for Barças kvinnefotball, til NRK.

I fjor reiste Barcelona Femení med herrelaget på sesongoppkjøring til USA. Da de slo Bayern München i semifinalen, spilte de foran mer enn 12.000 tilskuere på sin hjemmebane Mini Estadi.

Men det var ikke alltid like glamorøst for damene. Opplegget for ni år siden kunne fått selv et guttelag på Norway Cup til å streike i protest.

Jenter på tur

I sesongoppkjøringen i 2010 reiste ikke Barcelona Femení til USA. De dro på campingtur i Catalonia. Utflukten var kun for å trene og bygge moral.

De spilte ikke kamper en gang.

På vanlige dager måtte de jobbe hele dagen, fordi de ikke var profesjonelle, før de kom på trening klokken halv åtte om kvelden. Laget hadde ingen tydelig stil. På trening måtte spillerne ta med vannflasker selv.

Folk visste så vidt at laget eksisterte. Michele Taylor, som driver Twitterkontoen BarçaWomen, dro til Barcelona for å se herrelagets seiersparade i 2009, da de hadde vunnet trippelen. Plutselig så hun en buss bak dem full av kvinnespillere.

– Jeg sa bare: Hjelpe meg, hvem er dette? Har Barcelona et damelag?! sier Taylor til NRK.

Hun bestemte seg for å følge med på laget. Men det var ikke lett. Det var nesten umulig å finne informasjon om dem. Selv ikke hjemmesiden til Barcelona sa noe om når og hvor de spilte.

Først i 2013 begynte klubben å skrive nyheter om laget. Men selv da var de fortsatt langt unna å ha en skikkelig profil.

Det hjelper tross alt lite at klubben vokser, om ikke ligaen de spiller i gjør det samme.

Ligaen som var død

Den spanske toppdivisjonen for kvinner var lenge obskur. I 2011 ble den restrukturert. På det tidspunktet hadde den vokst sakte, men sikkert i et par år.

Men så ble Spania rammet av den finansielle krisen.

Alt stoppet. Klubber annullerte kontrakter og trakk støtten til kvinnelagene. Stjernene dro til utlandet.

Selv da økonomien ble mer stabil, fantes det ingen strategi for å markedsføre ligaen. Den var i praksis «død», hevder Pedro Malabia, som nå har ansvaret for LaLigas markedsføring av kvinnefotball.

– Det var en uprofesjonell turnering uten noen kommersiell strategi eller synlighet på TV, har Malabia sagt til Goal.

Det finnes to stormakter i spansk fotball: LaLiga og fotballforbundet. LaLiga driver toppdivisjonen på herresiden. Forbundet driver omtrent alt annet: cupen, landslaget, lavere divisjoner. De driver teknisk sett også kvinneligaen. Men i 2015 ba LaLiga om å få lov til å prøve å løfte kvinneligaen. De ville bygge opp profilene og gjøre lagene mer kjente.

Det fikk de lov til.

– Vi har to hovedansvar: Å sørge for at så mange lag som mulig i de to øverste divisjonene har kvinnelag, og at disse kvinnelagene utvikler seg, har Malabia sagt til Goal.

For å oppnå dette sa LaLiga umiddelbart at alle lagene som ga spillere penger, måtte operere med profesjonelle kontrakter. Samme år bestemte Barça for å gjøre kvinnelaget profesjonelt.

Det har snudd laget på hodet.

Nye stjerner

For nå setter Barça av rundt 35 millioner kroner per år. Spillerne slipper å jobbe på dagtid. De trener om morgenen og spiser lunsj på treningsanlegget, laget av klubbens kokker. De har kostholdseksperter og et medisinsk støtteapparat.

Ledelsen satser på spillere fra akademiet sitt, på samme måte som herrelaget gjør.

Og så henter de i tillegg utenlandske stjerner. De to siste årene har Barça kjøpt den franske midtbanespilleren Kheira Hamraoui (fra Lyon), den engelske spissen Toni Duggan (Manchester City) og den nederlandske teknikeren Lieke Martens (Rosengård).

– Disse har vært veldig viktige for å skape oppmerksomhet rundt laget, spesielt i utlandet, sier Taylor.

Martens, som hadde Barça-legenden Ronaldinho som barndomshelt, ble kåret av både FIFA og UEFA til verdens beste spiller i 2017. Hun har nesten 900 000 følgere på Instagram, noe som viser at kvinner også kan bygge store internasjonale profiler.

Men samtidig som Barça har vokst, har igjen LaLiga gjort mye av arbeidet for å gjøre spillerne mer kjent. LaLiga, som driver en av de beste og mest populære herreligaene i verden, har brukt sine egne kanaler til å markedsføre kvinnelagene.

I november 2017 la de for eksempel ut en video hvor herrespillere og kvinnespillere fra ulike lag prater med hverandre om spesielle øyeblikk.

Videoen kom ut på LaLigas offisielle YouTube-konto, som har mer enn fire millioner abonnenter.

I 2016 sikret kvinneligaen en sponsoravtale med energiselskapet Iberdrola verdt 20 millioner kroner per år. En rekke av klubbene i LaLiga på herresiden har nå lag på kvinnesiden.

Et sjokkerende unntak er Real Madrid, Spanias mest suksessfulle klubb. De settes nå under stadig mer press for å danne et lag.

Rekordkampen

LaLigas markedsføring har økt interessen. Da Barça møtte tittelutfordrerne Atlético Madrid i mars, ville så mange ha billetter at Atlético bestemte seg for å spille kampen på stadionet til herrelaget, Wanda Metropolitano.

De lot også klubbmedlemmer komme inn gratis, og krevde en femtilapp av resten. Resultatet ble at 60 739 så oppgjøret.

Det var ny verdensrekord på kvinnesiden for en kamp mellom to klubblag.

Spillerne var i ekstase.

– Så det er slik det føles å score mot rivalene foran 60 000 personer!!!! skrev Duggan på Twitter.

Ustoppelige Lyon

Disse stegene er bare i Spania. Det finnes ligaer som er mer etablerte enn Primera División, for eksempel Frauen-Bundesliga i Tyskland. I år sikret Women’s Super League, toppligaen i England, en sponsoravtale med Barclays verdt 110 millioner kroner per år.

Og som i Spania, er det de store navnene som gjør de største fremskrittene.

– Vi ser at de tunge nasjonene på herresiden nå satser enormt på kvinnefotballen på toppnivå. Både i Spania, England og Italia er det de store, etablerte klubbene som investerer i dette, sier Hege Jørgensen, daglig leder i Toppfotball Kvinner, til NRK.

I England har Arsenal lenge dominert, men i 2014 fikk Manchester City sitt eget lag og pøste penger inn i prosjektet. De siste årene har disse to lagene og Chelsea dominert.

Manchester United fikk sitt eget lag kun i fjor, men i år rykket de opp til toppligaen, hvor de vil knive med sine byrivaler City neste sesong – akkurat som på herresiden.

I Tyskland herjer Bayern og Wolfsburg. I Italia kjøpte seiersmaskinen Juventus i fjor rettighetene til Cuneo, et lag i Serie A. Nå har Juve vunnet ligaen to av to år.

Dominansen er logisk, for disse kvinnelagene er del av klubber som drar inn flere milliarder kroner i inntekter per år. Dette er utfordringen for lag som ikke har suksessfulle herrelag i samme klubb, som for eksempel tyske Turbine Potsdam.

Et spesielt tilfelle er Lyon, som ikke er den største klubben i verden, men som er klart best på kvinnesiden. De har vunnet den franske ligaen 13 år på rad og mesterligaen tre år på rad.

Lyon er best fordi presidenten, Jean-Michel Aulas, er en stor tilhenger av kvinnefotball og gir dem det største budsjettet i Europa.

Som på herresiden, er det lagene med mest penger som pleier å vinne.

Kommersielt potensial

Hvorfor er så mange av klubbene opptatt av å utvikle kvinnelagene? Lyon er et eksempel hvor presidenten bare er enormt engasjert.

Med hensyn til Barça, sier Teixidor at klubben føler at det er et logisk steg å ta.

– Det er en investering vi gjør. Vi har jenter her som har kjempet for dette i mange år. Og verden forandrer seg. Kvinner blir mer og mer synlige i alle deler av samfunnet, sier Teixidor.

Jørgensen mener at slike årsaker kun utgjør en del av bildet.

– De gjør det definitivt ikke for å være greie med jentene. Jeg tror de ser at det er et kommersielt potensial der som ikke er utnyttet, og som de på sikt vil tjene på. Femti prosent av befolkningen er kvinner, så dette vil jo styrke deres posisjon som klubb. Sånn sett er det en kynisme bak satsingen, sier Jørgensen.

I fjor sikret Barcelona Femení en avtale med Stanley, som nå vil gi dem 35 millioner kroner per år for å bli lagets hovedsponsor. Det er omtrent den samme summen som Barça pleier å bruke på kvinnelaget.

Med andre ord er Barcelona Femení nå blitt finansielt selvstendig.

– Vi vil ha titler

Utfordringen for Barça fremover, samt for resten av de europeiske klubbene, er å fortsette utviklingen. Én viktig del av det er resultater.

Det er ikke lenger nok for disse klubbene å bare ha et kvinnelag. De vil ha et som vinner.

Dette har vært et spesielt tema for Barca de siste årene. Barcelona Femení vant ligaen fire år på rad fra 2012 til 2015, men siden det har de tatt fire andreplasser. Det er langt ifra godt nok for en klubb som har som mål å vinne ligatittelen og cupen hvert år.

Så i januar sparket Barça treneren Fran Sánchez.

– Vi har gått tre år uten titler og vi kan ikke tillate en ny slik sesong. Vi krever ikke bare pent spill; vi vil ha titler, sa Mestre ifølge La Vanguardia.

Pressen kan være like nådeløs. I februar skrev journalisten Xavier Bosch et stykke i Mundo Deportivo om «skuffelsen» Barcelona Femení. Han sa at det var «ufattelig» at de ikke hadde vunnet ligaen oftere, med de ressursene de hadde.

– Cupen og mesterligaen er den eneste måten de kan hente seg inn igjen på, skrev Bosch.

Heldigvis har Barcelona Femení nå mesterligafinalen foran seg, deres første i historien. Når spillerne går ut på gresset i dag, vil noen av dem kanskje huske campingturen for ni år siden, og innse hvor langt de har kommet.

– Det er en drøm som har blitt virkelighet, sier Teixidor, og legger til:

– Denne finalen fyller oss med spenning. Og den gjør oss også enda mer overbevist om at dette prosjektet er verdt å satse på.

Kilder: AP, BBC, ESPN, El País, Equalizer Soccer, FC Barcelona, Goal, Los Angeles Times, Mundo Deportivo, Reuters, Sport, Sports Business Daily, The Guardian, The Telegraph, Unusual Efforts, USA Today.