Den stille dramatikken som har gjort sjakk til folkesport

De siste dagene har det begynt å dukke opp en ny type journalister i sjakk-VM. De er menn i blazere som stiller litt andre spørsmål, som egentlig ikke er så opptatt av det som skjer på brettet.

Finansjournalist Jerome Bloch fra Luxembourg er en av dem.

Bloch har reist 5000 kilometer til Fulton Market i New York for å finne svar på et mysterium: Hvordan i all verden har brettspillet sjakk blitt en TV-sport som fenger hundretusener i Norge?

– For meg er det eksotisk. Det føles som det kan være starten på noe globalt, sier Bloch til NRK.

150.000 midt på natta

Sjakkfeberen har nemlig tatt Norge som aldri før.

På torsdag satt over en kvart million mennesker, syv prosent av Norges befolkning, og så på et syv timer langt sjakkparti. Det er rimelig spesielt når det ble sendt på lille NRK2 – og nesten halvparten av sendingen foregikk etter midnatt.

Mellom klokka 01.00 og 02.30 på en hverdag satt 150.000 oppe foran TV-skjermen.

– Det er ganske vilt, sier NRKs analysesjef Kristian Tolonen.

Legg til tallene til VG, som melder at de har hatt over 4 millioner visninger på VGTV.no, og man skjønner at Norge er blitt en sjakkgal nasjon.

– Nå er interessen ti av ti på skalaen. Det er et kollossalt trøkk, sier NRKs kommentator Torstein Bae.

– Det er surrealistisk. Hvis du hadde sagt dette til meg for ti år siden, så hadde jeg nok tvilt sterkt, sa sjakkpresident Morten L. Madsen fra det fullstappede publikumslokalet i New York.

– Surrealistisk

Det er altså snakk om en begivenhet hvor to dresskledde menn sitter foran et brett og flytter brikker, på måter folk flest ikke skjønner bæret av, i opp mot syv timer. Og hvor nesten alle partiene ender uavgjort.

Så hva er forklaringen på interessen?

Det åpenbare er selvfølgelig at Norge har Magnus Carlsen. Nordmenn elsker å se en nordmann være best i verden, og 25-åringen fascinerer og engasjerer.

– Han har hatt alt å si, sa sjakkpresidenten.

Sjakk foran Fidel og Trump i Tyskland

Men det må være noe mer.

Det mener i hvert fall den høyreiste tyskeren Ulrich Stock. Journalisten i ukeavisa Die Zeit har vært til stede under alle de tre VM-kampene til Magnus Carlsen.

Han mener det umulig bare kan være norsk patriotisme som driver sjakkinteressen. For interessen finnes i Tyskland også.

– Se her! sa han glisende og viste fram et dokument på mobilen.

– Mest lest på nettsidene til Die Zeit i går: Nummer tre, Fidel Castros død. Nummer to, Det amerikanske presidentvalget. Nummer én: Sjakk.

– Og se bare på sportsseksjonen vår! Nummer én: sjakk. Nummer to: sjakk. Nummer tre: sjakk. Ingen Bundesliga! Det er helt ufattelig, sa Stock ristet på hodet.

Hans teori er at fenomenet Magnus Carlsen har fått vanlige folk til å åpne øynene for en verden som egentlig alltid har vært ganske spennende. Han mener selve sjakkspillet som er mer actionfylt enn man skulle tro.

– Når jeg skriver om sjakk, skriver jeg ikke om lange trekkvarianter, jeg skriver om følelser. Og jeg trenger ikke skape dramaet selv, for det er fullt av drama og følelser i seg selv. Du må bare gjøre det synlig.

– Som i det forrige partiet, det er bare å skrive ned hva som skjer! Det er så mye å fortelle, sier han.

Den dramatiske sjakksporten

Det høres rart ut å kalle sjakk «dramatisk», for det er tross alt snakk om 32 brikker på et brett. Men Stock peker på alt som har skjedd i Magnus Carlsens partier de siste tre-fire årene.

Det er en lang, innholdsrik liste:

Kollapsen i London, VM-kvaliken 2013: Magnus Carlsen må vinne, men svikter mentalt, «får tvangstanker» og taper det avgjørende partiet. Etter en sjokkerende tvist får han likevel spille VM.

Nervene i Chennai, VM 2013: Carlsen er så nervøs i de første partiene mot Viswanathan Anand at han holder på å fysisk velte brikker på brettet - to ganger.

Snuoperasjonen i Zürich, 2014: Carlsen har under én prosent sjanse til å vinne mot Hikaru Nakamura, men greier å redde seg. – Utrolig, sier ekspertene.

Dobbeltbukken i Sotsji, VM 2014: Carlsen gjør en forferdelig tabbe, og sitter knust i tre minutter og venter på at Anand skal straffe ham. Men også Anand overser det enkle trekket. Etterpå kan spillerne knapt tro det var mulig.

Bjørnen sover i Sotsji, VM 2014: Carlsen, utslitt og halvsyk, blir nærmest sittende og sove ved brettet, mens Anand ser forbauset på ham. Hva er galt? spør TV-seerne panisk.

Tidstabben i Stavanger, 2015: Carlsen misforstår regelverket til den norske arrangøren, og plutselig har tiden hans gått ut, så han taper partiet. – En skandale, sier manageren.

Banningen i Berlin, VM lynsjakk 2015: En rasende Magnus Carlsen terger på seg sjakkverdenen ved å rope «faen!» og kaste pennen sin. Etterpå må han beklage.

Noteringstabben i New York, VM 2016: Magnus Carlsen gjør en utrolig nybegynnerfeil og glemmer å skrive opp ett av trekkene i partiet. Det stresser ham så mye at han nesten taper partiet.

Carlsen stormer ut i New York, VM 2016: Carlsen går helt i kjelleren etter VMs første tap, og forlater pressekonferansen før den har begynt. Han får en stor bot.

Kniven på strupen i 27 minutter i New York, VM 2016: Med bare tre partier igjen av VM får Sergej Karjakin en stor mulighet til å ta ledelsen 2-0, en potensielt katastrofal situasjon for Magnus Carlsen. Russeren leter etter det avgjørende trekket i 27 lange minutter, men finner det ikke, og Carlsen slipper med skrekken.

Kvadruppeltabben i New York, VM 2016: Carlsen gjør en tabbe, Karjakin overser den, Carlsen gjør en ny tabbe, Karjakin overser den også. Fire tabber på tre trekk. Nordmannen ender med å vinne partiet. – VMs mest dramatiske øyeblikk, sier ekspertene.

Mer enn sakte-TV

Stocks poeng er at sjakk ikke bare er sakte-TV, som Hurtigruta minutt for minutt, men i tillegg har en nerve. Han får støtte av den norske sjakkpresidenten.

– Jeg tror interessen kan ha noe med den psykologiske spenningen mellom menneskene som spiller å gjøre, de nervene som ligger i dette.

– Det er ikke nytt at sjakk fenger, vi så noe av det samme i 1972 med Bobby Fischer og Boris Spasskij. Den kampen skapte overskrifter over hele verden, da det ble et stort politisk spill, sier sjakkpresidenten.

Enten det er politikk eller følelser - nordmenn elsker dramaet. Den siste uka har ni av de ti mest leste sportsartiklene på NRK.no handlet om sjakk. Flere av de andre nettavisene melder om lignende tall.

Fant svar på mysteriet

Jerome Bloch fra Luxembourg reiser hjem etter VM er ferdig for å skrive om sjakkmysteriet. Han fant ikke sjakkfeberen i New York, hvor han mener arrangøren fortsatt har en lang vei å gå for å gjøre sjakk til en verdensidrett.

Men han fant den på en nettstream fra Norge.

– Det er ikke et mysterium for meg lenger, for jeg har fått høre hvordan dere gjør det i Norge, med pila, kjendiser i studio og gongong hver gang det er et trekk. Jeg tror dere har funnet triksene for å fange folks oppmerksomhet på varig basis. Dette er blitt avhengighetsskapende.

– Jeg håper dette kan bli en global suksess.

• Les også: Magnus Carlsen: Innadvendt i en utadvendt verden