Byttedag på Brakka

Når Kjetil Rekdal skal avreagere etter tapte fotballkamper, tar han visstnok enten frem et puslespill eller setter på en episode av situasjonskomedien «Mot i brøstet».

Heldigvis for Rekdal var serien så populær 1990-tallet at det ble produsert nærmere 150 episoder.

Det er Rosenborgs leder sport (sic), Roar Vikvang, som forteller om dette til Adressa-podkasten «Rasmus & Saga» denne uka.

Vikvang gir også, med en tidligere yrkesmilitærs helt særegne ro, et interessant innblikk i beslutningsprosessene i det som en gang kunne kalle seg en toppklubb fra Trondheim.

For det er veldig mange som lurer på hvem som egentlig bestemmer hva i Rosenborg anno 2023.

Hvem som sanksjonerer spillerkjøpene av ham og sportslig leder Mikael Dorsin.

Hvem som evaluerer treneren.

Hvem som eventuelt avsetter ham.

Toppklubb uten tillit

Mye av samtalen rundt klubben dreier seg nemlig i øyeblikket om en plan ingen helt ser konturene av.

Og en trener som står og forsvarer det alle innerst inne han en dag visste han kom til å stå og forsvare.

Kjetil Rekdal har etter det eneste objektive kriteriet som egentlig teller i fotball ikke lyktes som trener i Rosenborg. I hvert fall ikke i år. Og det er for mange nok.

Dels fordi Rosenborg har et selvbilde som tilsier at de skal være et topplag hvert år. Alt annet vil gjøre at man umiddelbart ser etter raske løsninger på problemet. Nå kan de snart være under nedrykksstreken hvis lagene bak dem vinner sine hengekamper.

Dels fordi Rekdal rett og slett var et så kontroversielt valg som trener i utgangspunktet at få har opparbeidet de aller sterkeste følelsene for ham og hans prosjekt.

Denne onsdagen var Rekdal og hans assistent Geir Frigård invitert inn på styrerommet på Lerkendal for å oppdatere klubbens øverste organ på tilstanden i A-lagstroppen. Det endte med at de får fortsette som Rosenborg-trenere. Og sikter oppover tabellen. Som snart er den eneste mulige retning å bevege seg for det tidligere mesterlaget..

Arven etter Horneland

Det er jo en ikke ubetydelig ironi i at tapet som satte ytterligere fart på den planlagte turen inn på styrerommet for Rekdal var mot Brann, ledet av den tidligere Rosenborg-trener Eirik Horneland.

Han ble hentet dyrt til Lerkendal. Og ble sparket enda dyrere bare halvannet år senere.

Uten å ha fått den tid og det handlingsrom han trengte i perioden imellom. Det har han i stedet fått i Norges mest rastløse by. Tross nedrykk og kritiske sjeler på hvert bybanestopp. Nå har han fått bygget en prestasjonskultur slik han ønsker i Brann.

Det har gitt imponerende resultater. Ingen kan late som om man ikke noterer seg slikt i Trondheim, hvor man har hatt fire hovedtrenere bare siden man sist vant serien i 2018.

Derfor ville heller ikke styreleder Cecilie Gotaas Johnsen prioritere å bli kvitt trenerteamet allerede nå.

Styrelederens ilddåp

Dels fordi det ikke løser noe.

Rosenborgs problemer er større og åpenbart strukturelle. Som Snorre Valen, redaktør i Trønderdebatt, så presist beskrev det i Nidaros i april:

«Behovet for storhet trumfer prinsippene storheten opprinnelig ble bygget på: Målrettet tålmodighet, bygging nedenfra, og en vedvarende fiksering på stadig forbedring».

Dessuten er hele denne sportslige krisen en ilddåp også for så vel Cecilie Gotaas Johnsen som styreleder som for Tore Bjørseth Berdal, som overtok for mektige Tove Moe Dyrhaug som daglig leder i fjor høst.

Ingen av dem har vært i denne situasjonen tidligere- og deres posisjon fremover vil defineres av hvordan det nåværende presset fra omgivelsene håndteres.

Mangelen på alternativer

Dels er det fordi man ikke har åpenbare alternativer til å overta, hvilket også var utfordringen da Rekdal ble ansatt.

Vel kan man tenke at trenerutvikler Svein Maalen, som tidligere har trent Ranheim, kan være et mulig navn. Maalen er lokal og kan sin Eggen til fingerspissene. Men Maalen har åpenbart blitt vurdert tidligere og blitt funnet for lett.
Nå er situasjonen enda mer utfordrende for en eventuell ny trener. Innen Rekdal en gang er ferdig i Rosenborg kan Maalen uansett være trener et annet sted, eksempelvis i Aalesund.

Et større navn ville være Häcken-trener Per-Mathias Høgmo, som også trente Rosenborg i 2005–06 før han trakk seg, midt i en sesong som endte med seriegull. Høgmo, som gjør stor suksess i Sverige, har uttrykt en ikke ubetydelig fristelse i å kunne ta over RBK igjen. Men det skjer neppe med umiddelbar virkning.

Da er alternativene få. Som er en situasjon også andre tidligere storlag opplever akkurat nå.

Heller ingen fremgang på Intility

For vel har Oslos påståtte stolthet, Vålerenga, hatt en marginalt bedre seriestart enn Rosenborg. Men følelsen av en sportslig stillstand under trener Dag-Eilev Fagermo etter tre års virke i klubben har vært påtagelig en god stund.

Fagermo har vist en forunderlig evne til å fremstå som en såkalt «comeback kid», altså en som slår tilbake hver gang man har trodd han er ferdig.

I tillegg virker han mer eller mindre fredet av Vålerengas pengebinge og eier, finansmannen Tor Olav Trøim.

Likevel er misnøyen med utviklingen av en spillerstall, som på mange måter virker mer homogen enn nevnte Rosenborgs, stor blant tilhengerne.

Men der Rosenborgs supportergruppering Kjernen åpent har krevet hovedtrenerens avgang, avventer Klanen foreløpig. Likevel lyder murringen lyder mye høyere enn heiaropene på Intility om dagen. Særlig etter at Vålerenga ikke klarte å utligne mot et Stabæk redusert til 9 mann på Nadderud sist mandag.

Også på Valle må man snart se utvikling.

Bedre med et bytte?

Og det leder oss inn i paradokset rundt de to klubbene.

Det er nemlig mulig at den beste løsningen på Rosenborg og Vålerengas utfordringer rett og slett hadde vært at de byttet trenere seg imellom.

For det gir faktisk mening.

Det hadde gitt Vålerenga en trener som kunne strammet opp organiseringen defensivt. Slik han har gjort det i Vålerenga før – i den grad at han er den siste som trente klubben til seriegull.

Samtidig hadde Rosenborg fått en trener som er dedikert til deres så elskede 4-3-3-fotball.

At Fagermo neppe ville vært umiddelbart populær blant supporterne på Lerkendal er en situasjon man fort har vent seg til før. Nå er ønsket først og fremst en ny kurs. Og det hadde man definitivt fått.

Dessuten hadde begge fremstått som særdeles tidsriktige og bærekraftige toppklubber. I en slags fotballens egen sirkulærøkonomi.

Sannsynligheten er uansett overhengende for at Fagermo fortsatt leder Vålerenga mot Bodø/Glimt på søndag.

Samtidig spiller Rosenborg nok en av disse skjebnekampene hjemme på Lerkendal, med Kjetil Rekdal som sjef. Ironisk nok mot HamKam, klubben Rekdal forlot for å ta over i Rosenborg.

Skulle det ønskede sportslige løftet likevel ikke komme, og det går så galt med Rekdal at han til slutt får sparken i Rosenborg, er det jo likevel alltid trøst å finne i hans nevnte favorittserie Mot i brøstet.

For som Wikipedia skriver om hovedpersonen Karl Reverud, spilt av Nils Vogt:

«Etter å ha mistet jobben sin starter han eget konsulentfirma ved navn K-Konsult, og ender opp som svært suksessfull.»