«Dessverre for Lukaku er det Mourinho som bestemmer»

Neste gang José Mourinho legger sin taktiske slagplan, bør han prøve noe radikalt. Start kampen med å slippe inn to mål og kast så alle mann i angrep.

Så får han kanskje se hva et av verdens dyreste lag faktisk kan utrette.

Det var i praksis dette som skjedde da Manchester United slo Newcastle på Old Trafford lørdag. Etter å ha gått inn til pause på 0–2, stormet United ut av startblokkene og bombarderte gjestene med skudd og innlegg. Det var trøkk på banen, trøkk på tribunen, og United vant på overtid.

– Det var som United i gamle dager, sa venstrebacken Luke Shaw.

Dramaet ga et glimt av hva United kan være.

Etterpå stilte spissen Romelu Lukaku et spørsmål han selv ikke kunne besvare: Hvorfor angriper ikke United slik hver uke?

Angrip! Angrip! Angrip!

– Det er det fansen vil se. Det er slik vi ønsker å spille, sa Lukaku.

Faktisk er det slik nesten alle på Old Trafford ønsker det. Sir Alex Ferguson hadde elsket å se angrepsspillet han selv innførte i sine glansdager. Den daglige lederen Ed Woodward hadde satt pris på om klubben faktisk innfridde løftet om underholdning han er så flink til å markedsføre.

Fansen hadde hyllet et lag som lever opp til klubbens tradisjoner for intensivt angrepsspill.

– Angrip! Angrip! Angrip! roper de når United spiller defensivt.

Før lørdag hadde United scoret tre mål på sine siste fire kamper på Old Trafford, uten å vinne noen av dem. Seieren mot Newcastle varmet ekstra mye fordi den minnet om de idealene United skal stå for.

Men for Mourinho kan kampen ha virket som et slags nederlag.

Gammel identitet

Ikke nødvendigvis fordi United angrep, men fordi de tok så store sjanser. Mourinho vinner titler når kampene går nøyaktig som han har planlagt dem, og ideelt sett hadde United cruiset inn til en kalkulert 2–0-seier. Å spille med risiko var aldri hensikten.

Fansen koste seg med at United fyrte av 18 skudd.

Mourinho har nok ergret seg over at United fikk 13 skudd imot.

Mourinho kan fint hevde at vilt angrepsspill ikke vil løse alle problemer – og det er sant. Triumfen på lørdag var ingen modell for hvordan United bør spille. De var kaotiske og sårbare. Newcastle, som ikke har vunnet en kamp denne sesongen, kunne fint ha tatt tre poeng.

Men opphentingen vitnet også om Uniteds potensial som angrepslag, og den gamle identiteten som så mange ønsker seg tilbake. Med én seier på fem kamper er det dessuten ikke slik at United er i ferd med å lykkes med sin forsiktige stil.

Og dessuten: Presterer ikke lag bedre når spillerne faktisk liker måten de spiller på?

– Vi bør angripe

Sitatene til Lukaku er tross alt et spørsmål til Mourinho. Om United kan skape så mye trøkk som de gjorde mot Newcastle, bør de ikke i det minste prøve å gjøre det oftere?

Også Paul Pogba, Uniteds midtbanestjerne, har sådd tvil om Mourinhos spillestil. Etter den tamme poengdelingen hjemme mot Wolves i september, gjentok Pogba fansens krav.

– Når vi spiller på hjemmebane, bør vi angripe, angripe, angripe. Dét er Old Trafford, sa Pogba.

Det er kanskje ikke tilfeldig at det er Lukaku og Pogba som prater om taktikk. Offensive spillere liker som oftest å angripe. Lukaku vil score mål, men får færre sjanser om United ligger bakpå. Pogba liker å styre kamper, men trenger ballen for å gjøre det.

Det er ikke rart at både de og andre offensive spillerne har slitt under Mourinho.

Bedre under Van Gaal

Lukaku scoret for eksempel 25 ligamål i sin siste sesong i Everton, men klarte kun 16 i sitt første år i United. Alexis Sánchez banket inn 60 mål på 122 ligakamper for Arsenal; for United har han tre mål på 23 ligakamper.

Marcus Rashford har sett sitt målsnitt per 90 minutter dale fra 0,52 til 0,31. Han scoret altså oftere under Mourinhos forgjenger, Louis van Gaal, som ble utskjelt for sin kjedelige fotball.

Ingenting med dette er rart så lenge United spiller som de gjør.

Selv da United kom på andreplass forrige sesong, fyrte de av færre skudd enn noe annet lag innenfor topp seks. De hadde ballen minst. Det eneste topplaget som scoret færre, var Chelsea.

Og nå har nettopp Chelsea blitt prakteksempelet på hvordan et trenerbytte kan sette spillerne fri.

Skikkelig fotball

De blåkledde sparket Antonio Conte i sommer og ansatte Maurizio Sarri. Conte satset tungt på defensiv struktur og kontringer. Sarri vil at laget skal ha ballen mye og angripe ofte.

Det er en slik fotball de beste spillerne pleier å trives med.

– Om laget har det gøy, tror jeg de har gode muligheter til å vinne, sa Sarri da han ble ansatt.

• KOMMENTAR: Kan hvem som helst trene Chelsea?

Allerede har stopperen David Luiz hyllet Sarri for at han gir spillerne frihet. Kantspilleren Willian holdt på å forlate klubben fordi han var så misfornøyd med Conte, men nå trives han.

– Vi kan kose oss nå. Vi spiller skikkelig fotball, sier Willian til The Times.

Driblefanten Eden Hazard er ligaens toppscorer med sine syv mål, delvis fordi han får lov til å angripe mer enn han gjorde under Conte.

– Sarri er en trener som liker å ha ballen. Det utgjør en stor forskjell, sier Hazard i samme avis.

Hadde ingenting å tape

Chelsea slåss nå i toppen av tabellen, med like mange poeng som Liverpool og Manchester City. Også Liverpool og City spiller offensiv fotball, samt Spurs, som ligger to poeng bak.

Syv poeng unna toppen ligger Manchester United.

Mange på Old Trafford håper at seieren mot Newcastle vil være et vendepunkt, enten med hensyn til form eller spillestil. Det vil neppe skje. Problemene laget har vist denne sesongen, løses neppe av én oppløftende omgang mot et bunnlag.

Og Mourinho er ikke kjent for å endre på sine prinsipper. Det var først da han ikke hadde noe å tape mot Newcastle, at United fikk lov til å angripe.

I tillegg er fire av Uniteds neste seks oppgjør mot Chelsea, City og Juventus (to ganger). Kjenner vi Mourinho rett, vil frykten for hva motstanderne kan skape overskygge ønsket om at United skal skape noe selv.

Og dessverre for Lukaku og Pogba er det Mourinho som bestemmer på Old Trafford. I hvert fall enn så lenge.