En episk duell og en verdig mester

Sent i fjor, lenge før Manchester City sikret tittelen på en solfylt søndag i Brighton, kom den respekterte podkasten StatsBomb med en overraskende påstand.

De sa at det ikke fantes noen tittelkamp. Vinneren kunne nesten bare krones med en gang.

StatsBomb gir råd til toppklubber i Europa basert på data som måler hvor sterke alle lag og spillere er. De pleier å ha rett.

Og før jul kunne de se at City virket ustoppelige. Basert på sjanser og skudd virket de lyseblå faktisk bedre enn sesongen før, da de spaserte til tittelen. Det ble til slutt slik at City tok tittelen.

Men det at Liverpool likevel har gitt dem kamp til døren, vitner om en av de største og mest heltemodige duellene Premier League har sett.

To lag hadde fortjent å løfte denne pokalen.

Tøyer grensen

Derfor er det lett å føle med Liverpool og Jürgen Klopp, som om noen år kanskje vil se seg tilbake og ergre seg over at han jobbet i England i samme periode som Pep Guardiola.

For nå har Guardiola endret dynamikken i toppen av Premier League. Totalt.

Før kunne lag tape et par kamper og likevel henge med. Ikke nå. Denne sesongen har Liverpool tapt én av 38 kamper. De har tatt 97 poeng, den tredje høyeste summen i den engelske toppdivisjonens historie.

Det har ikke vært nok.

City har tøyd grensen for hva som er mulig å prestere i England over lang tid. De to eneste poengsummene som er høyere enn Liverpools, er Citys i fjor (100) og i år (98). Seieren borte mot Brighton i dag var Citys 14. strake i ligaen.

Det ville vært rekord i Premier League, hadde ikke et annet lag klart 18 på rad.

Og det laget var City i fjor.

• Les også: Fem grunner til den ekstreme dominansen.

Gnisten

Totalt har City nå tatt 198 poeng på 76 kamper på to år, et snitt på 2,6 per kamp. De har hatt ballen mest, de har skutt mest, de har scoret flest mål.

Alt i alt er det umulig å si at City ikke fortjener tittelen.

Spillestilen har vært klassisk Guardiola fra dag én: høyt press, korte pasninger og et ekstremt fokus på ballbesittelse. Der hvor Liverpool forsterket med Naby Keïta, Alisson og Fabinho, har Guardiolas eneste store kjøp, Riyad Mahrez, spilt en marginal rolle.

Det vil si, helt til vingens nydelige 3–1 mål i dag som i praksis sikret tittelen.

City har først og fremst blitt bedre taktisk og kollektiv. De spiller kjappere og smartere. Stopperen Aymeric Laporte har vokst inn i laget. Raheem Sterling har fortsatt å være en av Europas mest produktive spillere.

Det at City har opprettholdt formen fra en sesong som virket umulig å repetere, gjenspeiler et fokus og en arbeidsmoral av enorme dimensjoner.

Og neste sesong vil rivalene vite at tre tap sannsynligvis betyr slutten på titteldrømmen.

Så høyt har City lagt lista.

Hell på begge sider

Ingen vet det bedre enn Liverpool, som nå må vente videre på sin første ligatittel siden 1990, til tross for at de har tatt flere seiere og poeng enn i noen av de 18 sesongene da de ble seriemestere.

At Liverpool skulle bli Citys nærmeste utfordrere i år, har ikke overrasket noen.

Men at de skulle presse dem så hardt, har overrasket de fleste.

På mange måter har Liverpool fått maksimalt ut av sesongen, selv om den ikke har ført til en ligatittel. Signeringene har levert, spesielt Alisson, mens Virgil van Dijk, Andrew Robertson og Sadio Mané har levert sine livs beste sesonger.

Liverpool har avgjort mange jevne kamper. De har sikret fem vinnermål og én utligning etter det 80. minutt. Hjemme mot Everton og Tottenham scoret de sene vinnermål via gavepakker.

Samtidig har også City hatt hell på sin side. Guardiola vil nok ikke glemme øyeblikket da Liverpool var 11,77 millimeter unna å score i bataljen på Etihad i januar.

Mot Burnley for to uker siden fikk Sergio Agüero et skudd klarert på streken. Denne gangen var ballen inne og City vant 1–0.

Marginene har vært ørsmå.

Langvarig dominans

Slike ting gjør andreplassen ekstra bitter for Liverpool. Den gode nyheten for de røde, utenom at en mesterligafinale venter i juni, er kanskje den at Klopp har et perspektiv som gjør skuffelsen noe lettere å fordøye.

Både treneren og noen av spillerne har allerede snakket om at denne tittelkampen kun er begynnelsen, ikke slutten. Liverpool har et lag i ideell alder som står rustet til å gi City kamp i flere år fremover.

Så lenge Guardiola blir i City, kan disse to dominere ligaen i lang tid.

Dessuten har ikke Liverpools jakt på tittelen vært helt verdiløs bare fordi de kom til kort. For handler ikke fotball om mer enn titler også?

Minnene

Fotball er tross alt også samhold, magiske kvelder og uforglemmelige mål, noe Klopp var inne på etter seieren mot Barcelona tidligere denne uken. Tirsdag snudde Liverpool 0–3 sammenlagt til 4–3 foran ekstatiske fans på Anfield.

– Et øyeblikk som dette er verdt mer enn titler, sa Klopp.

Selve ligasesongen har også gitt både Liverpool-fansen og nøytrale mange minner, fra de sene scoringene til storseierne. Det virker ekstremt strengt å beskrive lagets ligasesong som en skuffelse, kun fordi de ikke vant.

– Om kun det beste teller og innsats ikke gjelder, så er livet elendig, sa Klopp i desember.

Han har helt rett, og av samme grunn har Guardiola lenge sagt at det City har gjort denne sesongen, har vært utrolig, uavhengig av om de kom til å ta tittelen. Derfor bør begge disse lagene feires for det de har gitt sine fans – og ikke minst alle oss som bare er glad i fotball.

Mange legendariske mannskap har kjempet side om side i denne turneringen, men aldri har en utfordrer vært like sterk som Liverpool.

De eneste som kunne ha slått dem, var dette City-laget.