Amerikansk forvandling

Siv Ringdal har undersøkt hva som skjedde med de godt og vel 4000 unge kvinnene som dro fra Agder til USA i tiårene etter andre verdenskrig.

I slutten av mai forsvarer hun sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

I avhandlingen settes fokus på kropp og forandringer. Ringdal har studert bilder og gjenstander knyttet til konsumkultur som viser hvordan jentene endret utseende og atferd da de utvandret.

Kvinners historier

– Kvinnenes historier er ikke så belyst som mennenes. Jeg ønsket å gå tettere inn på de unge jentenes møte med dette nye samfunnet, sier Ringdal.

Hun har tidligere skrevet bøker om «Det amerikanske Lista» hvor folk har 110 volt i huset, og hvor både språk og boliger bærer preg av at «halve befolkningen» har bodd i USA. Hun har skrevet «Lapskaus Boulevard» om den gang norske innvandrere var en stor minoritet i New York.

21 kvinner

Nå har hun intervjuet 21 kvinner. I doktoravhandlingen er de anonymisert. De fleste var i 20-årsalderen da de dro fra bygder og byer i Agder-fylkene til verdensmetropolen New York.

De kom fra et miljø hvor det var synd å gå på kino og dans. Sminke og buksekledde kvinner var heller ikke akseptert. I Norge var det varemangel etter krigen. Kvinnene møtte et USA i vekst, et forbrukersamfunn og nytt sekulært tankegods. De møtte det de hadde fått en forsmak på gjennom amerikapakkene de hadde fått fra slektninger.

– Hjemme hadde de sett bilder av filmstjerner. I New York kunne de begynne å forme sin egen identitet på en ny måte, sier Ringdal.

Hun har kalt doktoravhandlingen for «Kroppens transformasjoner blant unge Agder-kvinner i New York i perioden 1945-1965».

– Min ide var at for å komme nært inn på disse kvinnene, kunne det være en ide å spørre dem om helt konkrete ting. De ventet kanskje spørsmål om arbeidsliv og foreningsliv. Så kom jeg og spurte dem om kropp og sminke. Hva som skjedde med kroppen i møte med det nye samfunnet.

«Bjørg»

En av kvinnene, «Bjørg», dro til New York i 1952. Hun hadde jobb i Norge, men to venninner som var utvandret, sendte stadig bilder hvor de var avbildet med flotte klær. 5. juli ankom «Bjørg» Manhattan. I ullkåpe og omsydde klær. Hun følte seg litt malplassert. Men omstilte seg raskt.

– Jeg har sett hvordan de tok i bruk varesamfunnets utvalg for å «lage seg på nytt», sier Ringdal.

«Bjørg» hadde gått på dans hjemme. Men hun hadde ikke brukt leppestift. Hun følte det var frigjørende at ingen blandet seg opp i dette i USA.

«Brit»

Det eksisterte et sekulært miljø, men mange holdt seg til menigheter og norske klubber hvor konservative holdninger rådet grunnen. Mange holdt på det pietistiske tankegodset som de kjente til hjemmefra. En av dem var «Brit».

– Hun ble med i et miljø i kirken, sier Ringdal.

– Hun var ikke vant med å gå i bukser hjemmefra. Der var også sminke synd. I kirken i New York var bukser akseptert, men ikke sminke. En gang menigheten var på utflukt, var det med en norsk pastor. Da ble de skjelt ut fordi de gikk i bukser.

Den store friheten

Gjennom intervjuene med kvinnene som i dag er mellom 70 og 90 år gamle, fant Ringdal ut at det var stor avstand mellom Manhattans skyskrapere og Agders bedehus. Likevel eksisterte altså pietismens leveregler også i Amerika.

Men mange fant den store friheten. For sørlendingene var New York selve byen. Amerikadrømmen var sterk. Der fantes det jobber. Der tjente de egne penger – gjerne som hushjelper.

– De kunne kjøpe det de hadde lyst på – for eksempel ferdigsydde klær. Masseproduserte moteklær var billige og utvalget stort. De ble kjent med nylon og andre syntetiske materialer. Mange hadde aldri sminket seg fordi det var synd hjemme. Nå kunne de velge om de ville begynne med leppestift og maskara eller ikke.

Hushjelper

Mange ble kjent med det amerikanske samfunnet gjennom jobben som hushjelp.

«Bjørg» var uheldig med den første jobben. Der ble hun utnyttet og måtte for eksempel polere en prismelysekrone hver uke. Hun jobbet fra klokka sju om morgenen til ni om kvelden. Ved hjelp av en tante i New York fikk hun ny jobb. Der lærte arbeidsgiveren henne mye om det amerikanske. Hun lærte å bruke deodorant og barbere leggene.

– Dette er ting vi i dag ser på som svært intimt, men «Bjørg» var takknemlig for rådene. Herren i huset fikk henne også til å begynne å gå med høyhælte sko, forteller Siv Ringdal.

Tilbake igjen

– Kvinnenes syn på kropp og skjønnhet, hva som ble oppfattet som naturlig, ble utfordret og endret i møtet med den amerikanske storbyen, sier Ringdal.

Men ikke alle holdt på de nye skikkene da de kom tilbake til Norge.

«Brit» dro tilbake på 1960-tallet. Da hun landet på Kjevik med to barn, lå buksene i kofferten. Først etter noen år i hjembygda tok hun dem fram igjen.

Paralleller til i dag

Ringdal ser klare paralleller til dagens situasjon.

– Vi diskuterer ofte kropp og migrasjon i vår egen innvandringsdebatt. Da er det interessant å belyse spørsmålet ut fra vår egen nære historie som innvandrere i Nord-Amerika. Det er ikke mer enn 50 år siden vi har vært innvandrere. Kvinnene jeg snakket med, opplevde også kravet om å tilpasse seg og at folk fra deres eget miljø forsøkte å bremse tilpasningen.

Det er også paralleller ved at de norske jentene tok lavstatusjobber som var dårlig betalt. Hushjelp var ikke noe statusyrke.

De som Ringdal har intervjuet, kom fra Kristiansand, Lista, Arendal, Lindesnes og Farsund. Sju vendte hjem til Norge, mens 14 ble boende i USA.

– Det var veldig spennende å møte dem. Jeg var i USA to ganger for å intervjue dem, og jeg gjorde også intervjuer med noen av dem som har dradd tilbake til Agder. De som var flyttet hjem, hadde tatt vare på kjoler og gjenstander fra amerikatiden. De som fremdeles bodde i USA, hadde større problemer med å huske skillet – hvordan det var å komme fra Norge til New York. Men de har til gjengjeld et nostalgisk bilde av Norge, og serverte gjerne kjøttkaker da jeg var på besøk.

Når doktordisputasen er over, vil Siv Ringdal jobbe videre med en bok om temaet.

• Hør radioinnslag med Siv Ringdal i NRK radio
• Se video: Lista – nesten Amerika
• Se video: Siv Ringdal på Sommerbåten i Farsund
• Les: Halvparten av «de norske hollenderne» i Amerika var fra Sørlandet