– Det blir nærere. Man tenker at man ikke bare leker krig, men at man faktisk øver på noe som noen opplever i Europa.
Det sier Rolf Midthassel, soldat i Heimevernet.
De neste to ukene er han og rundt 3000 frivillige Heimevern-soldater på øvelse i Agder og Rogaland.
På Lista-halvøya utenfor Farsund bygget Nazi-Tyskland bunkere, kanonstillinger og løpegraver under andre verdenskrig.
Her øver flere hundre av soldatene i et landskap som minner oss på at Norge har vært i krig tidligere.
– Vi trener for noe vi håper vi aldri får bruk for. Men det er viktig å vise at vi er her og at samfunnet har et sikkerhetsnett.
Det sier områdesjef for Heimevernet i Lindesnes Nils Bernt Rinde.
Større alvor
Heimevernet (HV) er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke bestående av 40.500 soldater fordelt på 11 distrikter.
Soldatene merker en større seriøsitet når de er på øvelse.
– Alvoret er sterkere nå. Hele Norge skal sammen verne om og beskytte samfunnet vårt. Og det alvoret merker jeg er mer til stede i befolkningen nå enn før krigen i Ukraina, sier Rinde.
HV består hovedsakelig av personell som er overført etter 12 måneder førstegangstjeneste, og innsatsstyrker bestående av 3000 frivillig vervede soldater.
Større respekt
I tillegg til at soldatene opplever at alvoret er større enn før, ser respekten for det de gjør også ut til å øke.
– Soldatene jeg snakker med sier at de møter større forståelse hos arbeidsgivere og hjemmet for at de må på HV-trening. Det har tidligere vært litt sånn «Skal du på det igjen?».
Det forteller Øystein Fossum Nilsen, distriktssjef i Agder og Rogaland Heimevern.
HV-soldater bidrar for første gang utenlands.
I løpet av fjoråret har instruktører fra Heimevernet trent opp over 3300 ukrainske rekrutter gjennom operasjonen Interflex i Storbritannia.
– De er sivile som kommer inn og har mer eller mindre ingen militær erfaring. De får fem uker grunnleggende og intens soldatutdanning, sier Nilsen.
Etter dette returnerer de til Ukraina for å være med i krigen.
Den maritime posisjonen til Heimevernet i Agder og Rogaland har bestandig vært sentral sett fra et Nato-perspektiv, sier Nilsen.
Kanskje enda mer sentral blir den nå, når Sverige og Finland har blitt medlem og i den nåværende situasjonen verden er i.
– Sør-Norge blir enda mer aktuell for alliert mottak nå som man må tenke fremføring av stryker mot Finland og Sverige, sier Nilsen.