Reidun (87) falt stygt flere ganger - trykket aldri på alarmen

– Mamma har hatt trygghetsalarm i mange år, men hun har aldri brukt den. Vi var veldig redde for henne, sier Karin Furuborg.

På under et halvt år hadde moren hennes, Reidun Furuborg (87), fem stygge fall som førte til sykehusinnleggelse.

87-åringen med demens trykket aldri på trygghetsalarmen som hun hadde på armen.

– For oss var den en falsk trygghet, sier datteren.

Hun tror det handler om at alarmen ikke er del av en rutine.

– Rutiner som å kle på seg, pusse tenner og lukke døra er det som forsvinner sist for demente. Slike ting husker man, men det som er nytt er vanskelig.

Ny forskning viser at familien ikke var i en unik situasjon da moren aldri trykket på alarmknappen.

– En falsk trygghet

En studie fra Universitetet i Bergen viser at det er et stort gap mellom tilgang og bruk av trygghetsalarm for eldre med demens.

– Over halvparten av dem vi intervjuet visste ikke at de hadde trygghetsalarm, sier førsteamanuensis Nathalie Puaschitz som har vært postdoktor og forsker i studien.

Hun forteller at mange personer med demens heller ikke vet hvordan de skal trykke på knappen.

– Det er oppsiktsvekkende at trygghetsalarmen som skal gi trygghet, gir en falsk trygghet. Dette er dermed ikke et godt hjelpemiddel for alle, sier Puaschitz.

Funnet etter 10 timer

Hjemme i leiligheten til Reidun Furuborg i Kristiansand har flere nye hjelpemidler kommet på plass siden det siste fallet sommeren 2021.

Trygghetsalarmen er byttet ut med fallalarm i tillegg. Hun har en sensor i senga som varsler dersom hun er borte mer enn 20 minutter.

Det er også alarm på utgangsdøra og et kamera på soverommet. Hun får også mer tilsyn av hjemmehjelp. De er nå innom fire ganger daglig i stedet for to.

– Nå er vi trygge på at hun ikke kommer seg ut på nattetid uten at det går en alarm. Tidligere kunne det gå 10–12 timer mellom hver gang hun fikk tilsyn, sier Karin Furuborg.

Den ene gangen moren falt hjemme i dusjen ble hun funnet av hjemmesykepleier etter 10 timer.

Fallene førte til lange sykehjemsopphold.

Fattet et tvangsvedtak

Furuborg forteller at det er hun og søsteren som har greid å skaffe til veie alle hjelpemidlene moren nå drar nytte av. De har fått dem via kommunen.

– Jeg tenker det er viktig at folk får vite at disse hjelpemidlene finnes. Vi har vært veldig oppsøkende. De kom ikke bare ramlende inn her, presiserer hun.

Hun og søsteren har også kjempet for at moren kunne fortsette å bo hjemme.

Etter det siste fallet ble det fattet et tvangsvedtak om at moren måtte bo på sykehjem.

Ifølge dem var vedtaket basert på at hun ikke hadde tilkalt hjelp. Furuborg mener dette er paradoksalt siden moren har demens, og ikke forholdt seg til trygghetsalarmen.

– Kriteriet for å kunne bo hjemme er at du må kunne tilkalle hjelp, men her var ikke de andre tiltakene som kan gjøres ivaretatt, sier hun.

Etterspør rutiner i kommunen

Studien viste at kommunene mangler rutiner for å følge opp demente med trygghetsalarm.

Forsker Nahalie Puaschitz etterspør rutiner i kommuner for hvem som følger opp og finner alternative tilbud når trygghetsalarmen ikke fungerer lenger.

– Det som fungerte for ett år siden, fungerer ikke nødvendigvis i dag med en person som har demens. For det er en progressiv sykdom som utvikler seg raskt, sier hun.

I Kristiansand kommune er det ingen spesielle rutiner for å følge opp eldre demente med trygghetsalarm, men de siste årene har kommunen økt innsatsen overfor denne brukergruppa.

De har blant annet opprettet et eget demensteam i hjemmesykepleien.

– Da får den demente oppfølging av de samme personene. På den måten er det lettere å fange opp de tilfellene hvor trygghetsalarmer ikke fungerer, sier enhetsleder for hjemmetjenester Anne Lise Sandbakken.

– Hva skal til for å få tilbud om ytterligere tjenester som døralarm og sensor i seng?

– Det skal ikke mye til. Vi jobber for at flest mulig skal være klar over disse mulighetene. Det koster heller ikke noe ekstra.

Sandbakken forteller at de pårørende selv kan ta initiativ eller at kommunen vurderer at andre tiltak som for eksempel døralarm kan fungere bedre.

– Mange ønsker å bo hjemme selv om de har demens. Vi må hele tiden veie livskvaliteten opp mot hva som er forsvarlig, sier hun.

Ny studie

Neste år skal forskerne i Bergen i gang med et pilotprosjekt der de skal installere ny teknologi hos personer med demens.

Det er blant annet snakk om videobasert tilsyn gjort av et varmekamera som ikke identifiserer personen.

Teknologien skal i første omgang installeres hos personer med demens i Bergen kommune.

– Vi håper dette vil gi en større trygghet for personer med demens og deres pårørende, sier Puaschitz.