– Jeg opplever at det er stor interesse. Jeg vil sammenlikne det med tiden da oljen ble oppdaget og vi måtte bygge helt ny kompetanse i Norge, sier Elisabeth Meidel.
Hun er direktør for rekruttering i Morrow Batteries, som har som mål å bygge verdens mest bærekraftige batterifabrikk i Arendal.
Mandag ble grunnsteinen for det første av tre byggeprosjekt lagt ned. Det er et innovasjonssenter som skal brukes til testing av materialer og teknologi.
Og på nyåret skjer det mer. Da starter byggingen av en pilotfabrikk på tomta der batterifabrikken skal ligge.
Samtidig jobbes det hardt med å få riktig kompetanse til satsingen.
– Innen utgangen av året vil vi ha rundt 40 ansatte på plass. De får nøkkelposisjoner og blir viktige for å bygge bedriften videre, sier Meidel.
Det er tidligere anslått at fabrikken får minst 2000 ansatte.
Nå bekrefter øverste leder i Morrow Batteries Terje Andersen at det kan bli over 2500.
Jakter på fagarbeidere
Morrow Batteries jobber også med å hente inn spisskompetanse fra andre verdensdeler. I tillegg jobbes det med lokale stillinger.
Den første stillingsannonsen til tre ulike operatører ute.
– Vi ser for oss at vi skal lære dem opp her. De skal starte rundt 1. april, sier Meidel.
Operatørene skal drifte produksjonen i pilotfabrikken og lære opp de neste som kommer.
Meidel sier planen er å ha ansatt mellom 150 og 200 neste år, men at den store rekrutteringen vil starte når den første modulen til gigafabrikken er ferdig i 2025.
– Da snakker vi om mange hundre, sier hun.
Hele fabrikken skal stå ferdig i 2027.
Planlegger nytt bachelorstudium
Den planlagte batterifabrikken i Arendal har også ført til økt satsing på batterifeltet på Universitetet i Agder (UiA).
– Vi har jobbet med dette før, men utviklingen nå gjør at dette blir enda mer relevant for regionen, sier førsteamanuensis ved Institut for ingeniørvitenskap Tore Sannes Vehus.
Nå har de satt i gang «Batteri-Agder prosjektet».
Det har flere mål. Det ene er å legge planer for utdanning. Det skal gjøres i samarbeid med Universitetet i Stavanger.
– Vi, Morrow og flere andre bedrifter, har søkt om en bachelorutdanning der vi skal utdanne ingeniører for batteriindustrien, sier Vehus.
I prosjektet inngår også forskning.
Førsteamanuensis Johannes Landesfeind blir faglig sjef når han starter i jobben 1. januar. Han har jobbet med å utvikle litium-ion-batteri hos elektroverktøy-produsenten Hilti.
– Tror de vil lykkes
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), fikk legge ned den batteriformede, grønne grunnsteinen mandag.
– Dette er store deler av framtida til norsk industri, sier han.
Vestre har stor tro på Morrows prosjekt.
– De har vist seg å være veldig dyktige på å få tilgang til kapital. De har et godt forretningskonsept og god teknologi. Jeg tror de vil lykkes med ambisjonene sine.
Han mener det er helt avgjørende at Norge henger med i kappløpet om teknologi på dette feltet.
– Vi har fortrinn både når det gjelder ren energi og kompetanse i prosessindustrien. Det bør brukes til å gjøre batterisatsingen mer effektiv og mer miljøvennlig enn i andre land, sier Vestre.
Også regiondirektør i NHO Agder Høye Gerhard Høyesen, er positiv.
Han roser både Morrow Batteries og UiA for arbeidet de nå gjør for å få på plass nødvendig kompetanse.