NRK Meny
Normal

Kristiansand kommune mangler klare rutiner for etisk handel

Kristiansand kommune har vært medlem av IEH (Initiativ for etisk handel) siden 2009, men har fortsatt ikke klare rutiner eller en egen handlingsplan for etisk handel.

Initiativ for etisk handel (Skjermdump)

Kristiansand kommune innrømmer at de har satset for lite på å sikre etisk handel i sine innkjøpsavtaler.

Kristiansand kommune forholder seg til ti år gamle regler om etisk handel vedtatt politisk i bystyret i 2004.

Kommunen innrømmer nå at man har satset for lite på å sikre etisk handel i sine innkjøpsavtaler.

Kristiansand mangler en egen handlingsplan med klare rutiner på hvordan man skal ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og en bærekraftig utvikling når kommunen inngår innkjøpsavtaler med ulike leverandører av varer og tjenester.

Kommunen har heller ikke etablert formelle rapporteringsrutiner administrativt og politisk, og det er ikke utpekt egne ansvarlige personer som har ansvar for arbeidet med etisk handel i kommunens innkjøpsavdeling.

Det kommer frem i kommunens rapportering til IEH om aktiviteten på dette feltet i 2013.

Vi ønsker virkelig at vi hadde hatt tid og ressurser til å gjøre mer på dette området.

Innkjøpssjef Ingrid Skaim

Ikke nok ressurser

Ingrid Skaim

Innkjøpssjef Ingrid Skaim sier det er viktig og nødvendig å sikre en etisk forsvarlig handel med kommunens leverandører.

Foto: Kristiansand kommune/Svein Tybakken

Innkjøpssjef Ingrid Skaim og økonomidirektør Terje Fjellvang har nylig informert Kontrollutvalget i kommunen om hvorfor man ikke har gjort mer for å etablere rutiner, retningslinjer og en egen handlingsplan for etisk handel.

– Vi har retningslinjer som politikerne vedtok i 2004, men vi har ikke klare rutiner i forhold til etisk handel. Vi har heller ikke hatt ressurser nok i innkjøpsavdelingen til å jobbe med dette, sier Skaim til NRK.

Hun innrømmer at kommunen burde ha kommet lenger i dette arbeidet.

– Dette er et viktig arbeid, men det er vanskelig og ressurskrevende. Men det er beklagelig at vi ikke har kommet lenger i forhold til etisk handel. Vi ønsker virkelig at vi hadde hatt tid og ressurser til å gjøre mer på dette området, sier hun.

– Hvorfor har dere ikke satset på dette slik planen var?

– Årsaken er at vi ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre dette slik vi hadde tenkt i henhold til den innkjøpsstrategien vi lagde for 2010 til 2013. Samfunnsansvar og etisk handel var et satsingsområde for oss, men på grunn av ressurser har vi vært nødt til å prioritere andre oppgaver, sier Skaim.

Ny innkjøpsstrategi

Initiativ for etisk handel

Kristiansand kommune har vært medlem av IEH siden 2009.

I 2013 hadde Kristiansand kommune et samlet innkjøp av varer og tjenester på svimlende 2,3 milliarder kroner.

Offentlig sektor er landets største kunde og forbruker, og med dette følger stor innkjøpsmakt og et stort ansvar, ifølge Initiativ for etisk handel.

Medlemmene i IEH har forpliktet seg til å bruke sin innflytelse til å øke oppslutningen om etisk handel i samfunnet.

En viktig målsetting er at etisk handel skal bidra til at useriøse leverandører ikke tildeles offentlige kontrakter.

– Vi er fem ansatte i innkjøpstjenesten i kommunen med ansvar for rammeavtalene når det gjelder kommunale innkjøp. Vi ønsker fortsatt at etisk handel skal være et satsingsområde for oss, og vi har nå planer om å revidere dagens innkjøpsstrategi og bygge opp en ny strategi. Målet er klarere rutiner og en egen handlingsplan for etisk handel ved utgangen av året, sier Skaim.

Innkjøpssjefen sier det er et vanskelig arbeid å jobbe med leverandørene i forhold til etisk handel.

– Det er ganske krevende å følge opp leverandørene i avtaleperioden og sikre at de holder det de har lovet. Det betyr at vi også må stille krav nedover i leverandørkjeden og sikre oss at avtalene følges. Så dette arbeidet krever mer ressurser enn det vi har satt av så langt, sier Skaim.

Planen er at Kristiansand kommune nå skal bruke mer tid og ressurser på arbeidet med etisk handel.

– Ja, det er vår plan fremover at vi skal bruke mer tid på dette området og sette av mer ressurser til dette arbeidet, sier hun.

– Medlemskap i IEH forplikter kommunen. Føler du at dere lever opp til disse forpliktelsene?

– Jeg føler at vi er på et nivå med andre sammenlignbare kommuner. Det har vært en utvikling på dette området de siste årene. Siden 2009 har utviklingen vært størst på offentlige anskaffelser. Stavanger kommune har avsatt en halv stilling som jobber med dette, og helseforetakene har også en 100 prosent stilling som jobber med dette. Utviklingen har vært slik at det er laget metoder og verktøy for å gjøre dette på en god måte. Vi vil nå få dette inn i vår nye innkjøpsstrategi som vi skal etablere i høst, sier Skaim.

Krever konkrete tiltak

Vidar Kleppe

Leder av Kontrollutvalget, Vidar Kleppe, mener det er alvorlig at kommunen ikke har satset på etisk handel slik planen var.

Foto: Dalen, Leif Hallgeir / NRK

Leder i Kontrollutvalget i kommunen, Vidar Kleppe (Dem), bekrefter overfor NRK at den administrative ledelsen i kommunen har redegjort for den manglende satsingen på etisk handel.

Han forventer nå at kommunen kommer opp med konkrete tiltak i forhold til hvordan kommunen skal sikre at innkjøpsavtalene ivaretar internasjonale arbeidstaker-rettigheter.

– Vi har etterlyst saken og ba om en redegjørelse. Det er gjort svært lite på dette området i kommunen og det er alvorlig. Kommuneledelsen har innrømmet at det er gjort for lite og Kontrollutvalget regner nå med at det vil komme konkrete tiltak. Vi regner med at det som ikke har vært prioritert, nå blir prioritert, sier Kleppe.

Han sier at kommuneledelsen har lovet å sette mer ressurser inn på å sikre etisk handel i kommunens innkjøpsavtaler.

– I forbindelse med budsjettarbeidet regner jeg med at det vil bli avsatt mer ressurser på dette området, sier Kleppe.