Nå er «Tøffa» kvitt traumene fra Ukraina

– Det første møtet med «Tøffa» var trist synes jeg. Det var leit å se henne ligge inne i buret og ikke ville gjøre noen ting. Det har heldigvis endret seg. Nå er hun blid og fornøyd og glad for å se meg.

Lene Kuløy har tidligere vært besøksvenn for mennesker, hvor hun av og til tok med seg hunder på besøkene.

Nå har hun derimot blitt besøksvenn for hundene på karantenestasjon.

Kuløy prater om alt mulig med hundene. Hun hekler også liggeunderlag hundene kan få med seg når de reiser.

– De får se at ikke alt er bråk, spetakkel og elendighet. Det finnes mennesker som kan gi de en trygg og hyggelig hverdag.

Godt selskap for hundene

– Hundene som har vært preget av panikk, har blitt slik de skal være. De er sprudlende, fornøyde og spiser godt, sier Erlend Berge.

Han driver Berge hundeassistanse som er et hundepensjonat. Nå har det blitt til karantenestasjon for seks ukrainske hunder.

For tiden er det 21 ukrainske hunder i Kristiansand, og 309 totalt i hele Norge.

Berge spurte sin venninne fra Røde Kors, Lene Kuløy, om hun ville være besøksvenn for de traumatiserte hundene.

– Jeg tenkte at hennes kompetanse med hund, og spesielt med traumatiserte katter som hun har jobbet mye med ville være en god ressurs, sier Berge.

Må behandles som valper

Berge sier hundene på forskjellige måter viser at de er traumatiserte. Triggere som høye lyder, kan få hundene til å utagere, mens andre kan bli mer apatiske.

– Det kan gå begge veier. Det trigger en frykt jeg ikke har sett i andre hunder tidligere.

Noen hunder er derimot helt upåvirket.

Hundepsykolog Tess Erngren sier at man må ta vare på de traumatiserte hundene på samme måte som man ville gjort med en valp.

De har dype traumer, både fra opplevelser med ekstreme lyder og lukter, men også separasjonsangst. Hun sier at det aller viktigste er ro og forutsigbarhet.

– Hundene trenger å lande. De må få korte turer, spise og sove. Rett og slett utsettes for minst mulig. Da vil stresset gå ned.

Eierne er også redde

Flere dyrepensjonat i landet har nå blitt karantenestasjon for ukrainske dyr. Skiptvedt dyrepensjonat er et av disse.

Innehaver Gro Udby forteller at hunder skjelver og er redde når de kommer.

– Men jeg opplever at de roer seg fort når de får rutiner, trygghet og ro.

Hun sier at de ukrainske eierne ofte er bekymret og redde. Dette er fordi de er engstelige for å gi fra seg dyrene, og er redde for at de ikke kommer til å få dem tilbake igjen.

– De forstår ofte ikke at dette er et gratis tilbud, og er redde for at vi skal ta dyrene fra dem hvis de ikke betaler.

Hundene må oppfylle flere krav

Seksjonssjef Gunn Kristin Osaland i Mattilsynet sier de har laget et opplegg for å kontrollere alle dyr som kommer.

– Mattilsynet prøver å legge til rette for at flyktningene kan ha med familiedyrene sine til Norge.

Det er en del krav som må oppfylles. Blant annet ID-merking og rabiesvaksine.

Etter rabiesvaksine må det gå 30 dager før det kan tas en blodprøve for å se om vaksinen funket. Etter det må dyrene i tre måneder i karantene.

– Her kan vi vurdere om hundene kan være i hjemmeisolasjon hvis det lar seg gjør, og det må vi godkjenne i hvert enkelt tilfelle.

Hunder som oppfyller innførselskravene, kan komme inn uten karantene.