HV-soldater: Motiveres av ukrainske kolleger som kjemper for hjemlandet

– Folka som slåss mot russerne i front i Ukraina nå er våre kolleger. Det er lokale heimevernsfolk, akkurat som oss.

Kaptein Alf Stensli står midt mellom to grønnkledde og tungt bevæpna lag som øver ved Evjemoen i Agder.

Soldatene har akkurat krøpet opp en støvete sandvoll. Så fyrer de løs mot en fiktiv fiende noen hundre meter lenger oppe.

Heimevernet utgjør hoveddelen av Norges førstelinjeforsvar og består av 40 000 soldater fordelt på 11 HV-distrikter. På kort varsel skal HV-soldatene kunne stille opp når Forsvaret og det sivile samfunnet trenger det.

Vår sikkerhet

Stensli sier soldatene han leder har solid kunnskap om sitt område, og kampmoral knyttet til det nære. Det er ferdigheter man nå ser betydningen av i Ukraina.

– Disse soldatene er vår sikkerhet. De har føttene på bakken, de kjenner hvert område de forsvarer.

Lagleder Erlend Gunstveit synes det er mer meningsfullt å øve nå.

– Krigen i Ukraina gjør oss mer motiverte. En ser også tydeligere viktigheten av Heimevernet. Øvelser som tidligere kunne virke litt meningsløse, får mening.

Gunstveit er kjent fra sangkonkurransen The Voice. Som andre i Heimevernet, driver han til vanlig med noe helt annet enn å trene med moderne våpen i byer og utmark.

De 2500 soldatene som deltar på øvelsen er alt fra kokker til sykepleiere.

Styrker Forsvaret

Nylig ble det klart at regjeringen vil be Stortinget om en ekstrabevilgning på 3,5 milliarder kroner for å styrke Forsvaret og sivil beredskap i 2022.

– Vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime i vårt naboland. Russland bruker omfattende militærmakt mot sivile, og viser få tegn til å bruke diplomatiske spor, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

De ekstra milliardene skal gi økt aktivitet i både Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet.

Les også Ber 40.000 soldater kle seg i grønt

– Vil snu nedbygginga av Heimevernet

De siste årene har kuttrunder i Heimevernet og reduksjon i antall ansatte vært et stridstema.

Krigen i Ukraina kan ha endret dette. I ulike politiske leire uttrykkes det nå ønske om å styrke denne delen av forsvaret.

– Russlands invasjon av Ukraina har vist hvor viktig landstyrkene i Ukraina er for forsvarsevnen og at fysiske barrierer betyr noe. Heimevernet er i tillegg en viktig aktør for samfunnet vårt i beredskap og der kriser oppstår, sier Gro-Anita Mykjåland.

Stortingsrepresentanten fra Agder er medlem i sentralstyret i Senterpartiet.

– Forrige regjering reduserte antall heimevernssoldater i vårt distrikt betydelig – nesten en halvering. I et distrikt nesten uten annet forsvar, må dette bygges opp igjen, sier hun.

– Har blitt styrket

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes har en annen oppfatning.

– Heimevernet i Norge har virkelig fått et løft de siste åtte årene, med mye nytt materiell og mer øving.

Han har ingen konkrete løfter om mer penger til Heimevernet.

– Forsvarsgrenene må sees i sammenheng og ha gjensidig forsterkende effekt. Selv om hver enkelt forsvarsgren er viktig, vil det alltid være summen som utgjør Norges forsvarsevne.