Kald krig og redsel for russerne: – Vi fryktet en storkrig

– Vi fryktet virkelig en ny storkrig. Vi var like kritiske til Sovjet som til USA, sier Lisbeth Raanes Hansen.

Hun er blant stemmene i NRKs nye Hele historien-podkast «Væpna revolusjon!».

Det handler om Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene).

Om beundring for Kinas partiformann Mao Zedong i 1970-årene. Sjølproletarisering. Hemmelige møter med parykk og løsbart.

Sommerleir med dekknavn.

De aller rødeste øyeblikk i norsk politisk historie.

Russisk panser

Partiet var tuftet på frykt for tredje verdenskrig og en påfølgende okkupasjon fra vår nabo i øst.

Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979. Hva om de også gikk mot nordvest?

Så dypt stakk redselen at AKP sendte ledere til afghansk gerilja for å lære av motstandskampen.

– Vi kledde oss i afghanske klær og hadde lange møter med geriljaen. Folk fra AKP målte tykkelsen på sovjetisk panser for å vite hva slags granater som trengtes, forteller Per Gunnar Gabrielsen fra datidens militærutvalg i AKP (m-l).

En hemmelig partiledelse ble bygget opp, som skulle overta når partiets førsterekke ble fengslet eller henrettet av russere.

Det ble holdt diskrete møter på Østlandet hvor diskrete menn dukket opp i trenchcoat, parykk og løsbart.

– Trodde på Mao

– Vi ønsket mer frigjøring enn det Arbeiderpartiet klarte å tilby. Det norske systemet hadde stivnet til, sier Hansen.

Hun bor på Lund i Kristiansand, i det eneste rødmalte huset i gata.

Det er gått mange år. Sosialismens grunnvoll står hun fortsatt på. Men mange innrømmelser er gjort.

– Vi så til Kina. Vi trodde Mao Zedong og hans folkebevegelse var et stort skritt fremover. Men, nei.

Hansen skrev skoleoppgave om Kinas store leder og hadde en bestefar som nærmeste forbilde.

– Bestefar var mitt politiske ankerfeste. Han var alltid opptatt av arbeiderbevegelsen. Men jeg lette etter noe mer.

Svaret fant hun under de vaiende faner.

Internasjonal solidaritet. Anti-Vietnamkrig.

Og en blind, kollektiv avstandsforelskelse som strakte seg halve kloden rundt; Maos kulturrevolusjon.

Lissom-juleselskap

På bordet i det røde huset har hun lagt fram bøker og LP-plater med 70-tallsmusikk for unge sosialister.

Forlaget Oktober. Mai plateforlag.

Mao Tsetungs «Skrifter i utvalg» virker sliten, ja, nærmest utlest.

Senere i år er det 50-årsmarkering for starten til AKP (m-l). Det begynte som et hemmelig møte i Oslo i 1972, forkledd som et juleselskap.

Men eneste ledestjerne på himmelen var en kinesisk partiformann i skyggelue og blå dress.

De neste årene skulle en bølge bryte over norsk politikk og rive med seg unge radikalere. For 14 år gamle Lisbeth lød selve startskuddet fra Sør-Amerika.

Sjokkbølger fra kuppet i Chile i 1973 traff mange europeiske sosialister.

– Folkevalgte ble slått ned med vold og fascisme. Det ble ganske skjellsettende, sier hun.

– Ikke se opp

Overvåkingspolitiet slår fast at ethvert politisk parti som programfester «væpnet revolusjon» ber om å bli overvåket.

Og ytterste venstre ble ettertrykkelig bønnhørt.

AKP (m-l) svarte med å gå under jorden.

Navn ble til dekknavn. Lisbeth ble til «Solfrid». Marxist-leninister på hyttetur i indre Agder ble til «bridgeklubb» på hyttetur i indre Agder.

Var det et helikopter i luften over sommerleiren? Ikke se opp.

Det kan være politiet med fotoapparat.

Hansen mener hun ble telefonavlyttet helt ut på 90-tallet, men har aldri klart å dokumentere det.

Da var det annerledes med en tale hun holdt på AKPs pinseleir på Knaben i Kvinesdal tidlig på 80-tallet. De var et tjuetall til stede. Hansen snakket om kvinnepolitikk.

Minst én i salen noterte.

Flere av hennes velvalgte ord dukket nemlig opp igjen mange år senere i mappen som bar hennes navn hos Overvåkingspolitiet.

– Mente aldri «kupp»

Norges Kommunistiske Parti (NKP) fra mellomkrigstiden dyrket sitt forhold til Sovjetunionen.

70-tallsfenomenet AKP (m-l) hadde et helt annet syn på russerne.

Marxist-leninistene mente sovjetiske ledere hadde forlatt ekte kommunisme og skapt en imperialistisk stat på linje med USA.

AKP (m-l) vendte tommelen ned for begge verdens supermakter, lot seg styre gjennom partidirektiver - og ble utover på 70-tallet en av Europas sterkeste ml-bevegelser.

Det endte sine dager da Rød Valgallianse (RV), Rød Ungdom og restene av AKP-prosjektet ble puttet i blenderen.

Ut av den kom partiet Rødt i 2007.

De to mest omstridte og utskjelte ordene forsvant i den nye rødmiksen.

– «Væpnet revolusjon» er tatt ut av programmet, fortalte «en tydelig lettet» partileder Torstein Dahle til Bergensavisen den gangen.

– Vi var unge, ikke glem det. Vi hadde en romantisk forestilling om at det som var oppnådd i Norge kunne bringes videre. Vi trodde Kulturrevolusjonen i Kina var en demokratisk bevegelse der ungdom fikk komme til orde, sier Hansen.

Hun mener det tidlig oppstod misforståelser.

– Begrepet «væpnet» var tema i Rød Ungdoms studiesirkel der jeg gikk. Kuppet i Chile og borgerkrigen i Spania viste at demokratisk valgte, sosialistiske ledere ble slått ned med vold. I slike tilfeller måtte det kunne slås tilbake.

– Som en reaksjon på aggresjon ..., mente dere?

– Ja, det var det vi mente. Derfor var det innmari dårlig kommunikasjon å kalle det «revolusjon». Alle så for seg et kupp, liksom. Det var jo ille.

Krigen i Ukraina

– Det er dypt tragisk at vi fortsatt er så barbariske, sier Raanes Hansen om krigen som ble påført Ukraina i slutten av februar.

Hun tar fram Alexander Fadejevs «Den unge garde», en berømt sovjetisk krigsroman.

– Den boka leste jeg nærmest som en forberedelse på hva som ventet oss. Vi hadde en høyst reell krigsfrykt. Boka gjorde veldig inntrykk.

Romanen bygger på virkelige hendelser i det østlige Ukraina under andre verdenskrig, og unge kommunisters kamp mot brutale tyske okkupanter - sistnevnte utsendt fra datidens råeste diktatur.

Parallellen til dagens hendelser er slående, rent bortsett fra at enkelte roller er byttet om.

– Jeg ble politisk aktiv da den kalde krigen var på sitt kjøligste. Vi var kritiske til sovjetisk imperialisme, like mye som den amerikanske. Det er veldig trist at jernteppets fall ikke førte til et bedre Russland enn det vi ser nå.

Hun tror mange kjenner på en økende frykt for krig.

– Nå trenger vi virkelig en fredsbevegelse organisert nedenifra.

– Beste blant dere

63-åringen meldte seg ut av AKP i 1990.

Hun er fortsatt stolt medlem i Rødt.

Sett i bakspeilet vil hun kalle sitt politiske engasjement for et «frigjøringsprosjekt».

– Men AKP (m-l) ble aldri noe slikt. Det ble et autoritært og udemokratisk prosjekt ledet av noen få menn, mener Hansen.

Kvinnene skaffet seg mer plass utover på 80-tallet. Hansen smiler aller bredest når hun minnes kurs hun ledet. «Kast deg frampå»-kurs og «Bøllekurs» for kvinner i politikken.

– Sosialismen sporet av mange steder og ble fullstendig toppstyrt. AKP ble noe bedre utover på 80-tallet, men det hele råtnet på rot.

– Hva ville Lisbeth (14) anno 2022 engasjert seg i?

– I tillegg til en fredsbevegelse, trenger vi et natur- og klima-engasjement, sier 63-åringen.

Hun sier 2022-utgaven av Lisbeth ikke kan gå god for hele innholdet i Rudolf Nilsens radikale dikt «Revolusjonens Røst».

Men hun mener de siste to linjene står seg, kanskje bedre enn noensinne.

Kan hende det gjelder å redde vår jord.

De beste blant dere er kalt.