NRK Meny
Normal

Blir ikke trodd - reiser til utlandet for flåttbehandling

Karin Espevig ble ikke frisk av antibiotika etter et flåttbitt. Hun føler seg ikke trodd av helsevesenet, og må reise til Tyskland for å få behandling.

Flåttsyke Karin

Karin Espevig er flåttsyk og får behandling i Tyskland.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

I fjor registrerte folkehelseinstituttet 315 nye tilfeller av sykdommen lyme borreliose her i landet. Kun to prosent av alle flåttbitt fører til sykdom, og de aller fleste blir friske av sykdommen .

Lyme borreliose er den vanligste sykdommen man kan få av flåttbitt, men der stopper enigheten om sykdommen.

Dersom man ikke blir frisk etter 2-3 uker med antibiotikabehandling, får man ikke mer penicillin av legen. Det er en løpende debatt om hva som da er problemet.

En flått fotografert på Folkehelseinstituttet i Oslo
Foto: Lien / SCANPIX

Karen Espevig fra Homborsund ved Grimstad mener et flåttbitt er årsaken til sykdommen hennes. Hun forteller at hun har hatt lyme borreliose i 5-6 år.

– Vi bor på gård og ferdes mye i skog og mark. Flåttbitt er ikke uvanlig. Ettersom der er vanskelig å stille diagnose, vet jeg ikke nøyaktig hvilket flåttbitt som gjorde meg syk, sier hun.

Preger hverdagen

Espevigs helseplager går kraftig utover allmenntilstanden og gjør hverdagen hennes vanskelig.

– Hverdagen er tung. Sykdommen vises ikke på utsiden, men man må jobbe hardt med helt elementære ting, sier Espevig.

Det verste er å gå glipp av aktiviteter og begivenheter i barnas oppvekst.

Karin Espevig

For henne er kombinasjonen med morsrollen er det alle vanskeligste.

– Det verste er å gå glipp av aktiviteter og begivenheter i barnas oppvekst, sier hun.

Oppsøkte hjelp i Tyskland

Situasjonen til Espevig er lik den til TV- og villmarkspersonligheten Lars Monsen. Også han har slitt med helseproblemer som han er overbevist om skyldes flåttbitt, men legen mente at Monsen ikke var syk.

I likhet med Monsen har Espevig oppsøkt hjelp i Tyskland.

– Det var et resultat av at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte hos fastlegen, sier Espevig.

Lars Monsen holdt appell utenfor Stortinget 10. mai 2013.

Lars Monsen holder appell utenfor Stortinget i mai 2013, om situasjonen til borreliose-rammede.

Foto: Camilla Veka / NRK

Hun tok først kontakt med privatklinikken Norsk Borreliose Senter i Oslo. Klinikken ble imidlertid stengt kort tid etter at Espevig hadde tatt kontakt. Norsk Borreliose Senter var klinikken hvor Lars Monsen fikk hjelp, og som sendte hans blodprøve til testing i Tyskland.

– Sykdommen min forverret seg, og da tok jeg valget om å reise til Tyskland og prøve den behandlingen de har der. Det tar på å måtte reise til Tyskland hver åttende uke, sier Espevig.

Etterlyser behandlingstilbud i Norge

Espevig etterlyser behandlingstilbud i Norge. Hennes stadige turer til Tyskland er en belastning for både familielivet og økonomien.

– Det blir en byrde for hele familien når man stadig reiser utenlands og må bekoste private leger og medisiner. Det er klart at det hadde hjulpet med et tilbud i Norge, sier Espevig.

Espevig er engasjert i Norsk Lyme-Borreliose Forening, som mener at Lyme-borreliose høyst sannsynlig er både undervurdert og underdiagnostisert.

«Sykdommen kan være invalidiserende med livslangt perspektiv. Det er god grunn til å frykte at mange lider av langt fremskreden Lyme Borreliose uten å ha fått riktig diagnose eller adekvat behandling», skriver foreningen på sine nettsider.

Da privatklinikken Norsk Borreliose Senter ble nedlagt i september 2013, var det som følge av at Statens helsetilsyn tilbakekalte autorisasjonen til klinikkens lege, Rolf Luneng.

Han mener helsemyndighetenes retningslinjene for borreliose-behandlingen er ufullstendige. Da han mistet autorisasjonen uttalte han til VG at han straffes som en «halvkriminell lege», til tross for at han har gjort mange mennesker friske.

– Ikke dokumentert virkning

Avdelingsdirektør i divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet, Ingeborg Aaberge, sier diagnostiseringen av borreliose lyme er komplisert.

– Det kan være ulike årsaker til at folk fortsatt er syke. Det kan skyldes andre reaksjoner i kroppen som man kan få etter en slik sykdom, sier Aaberge.

Ingeborg Aaberge, avdelingsdirektør for Folkehelseinstituttet

Avdelingsdirektør Ingeborg Aaberge i Folkehelseinstituttet.

Foto: Helge Tvedten / NRK

Aaberge sier det finnes tilbud og muligheter i Norge. Hun er kjent med at det finnes andre tester i utlandet som norske myndigheter ikke går god for.

– Enkelte laboratorier i utlandet har benyttet tester som ikke er godt nok validert til at man kan ta de i bruk. Flåttsenteret i Kristiansand har et bredt repertoar av metoder, sier Aaberge.

– Har dere ikke tiltro til behandlingen i Tyskland?

– Så vidt jeg kjenner til, er det ikke dokumentert i studier at slik langvarig antibiotikabehandling har effekt. Det er ikke anbefalt av norske myndigheter, sier Aaberge.

– Kan behandlingen komme til Norge om den bare blir forsket nok på?

– Det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg kjenner ikke detaljene i behandlingen annet en at den er svært langvarig. Slik langvarig antibiotikabruk kan ha andre følger som man ikke ønsker, sier Aaberge.

Registrerte tilfeller av lyme borreliose i Norge

 

2011

2012

2013

Vest-Agder

22

32

52

Aust-Agder

12

25

21 

Telemark

16

18

24

Vestfold

22

13 

19 

Østfold

19

Buskerud

4

11 

11 

Akershus

14

18

18

Oslo

11

10 

Oppland

0

Hedmark

Rogaland

33 

29 

38 

Hordaland

32 

40 

54 

Sogn og Fjordane

13 

11 

17 

Møre og Romsdal

27 

26 

29 

Sør-Trøndelag

18 

13 

Nord-Trøndelag

Norland

Troms

Finnmark

Totalt

248

256

315

Kilde: Folkehelseinstituttet