Hopp til innhold

Elin (28) sleit med mat – nå ringes hun ned av unge

Dobbelt så mange har bedt om hjelp med spiseforstyrrelser under pandemien.

Elin Heitmann

Det tok ti år for Elin Heitmann å bli frisk. Hun ble syk da hun var 14 år.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Det tok ti år for Elin Heitmann å bli frisk. Hun ble syk da hun var 14 år.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Flere tar kontakt, og de blir stadig yngre.

– Det er tøft å snakke med så mange barn og unge som er fortvilet.

– Mange sier livet er for vanskelig, og at de ikke orker mer. Det er vanskelig å trøste, sier Heitmann.

28-åringen fra Grimstad har selv hatt anoreksi og bulimi.

Nå jobber hun i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) for å hjelpe andre med å bli friske.

Under pandemien har pågangen vært enorm. Dobbelt så mange personer under 18 år har tatt kontakt, 1000 flere enn fjoråret.

Hittil i år har mer enn 8000 personer henvendt seg til ROS.

– Jeg har aldri hatt så mange familier inne til samtale, sier Heitmann.

Rådgiver Elin Heitmann har flere råd om hvordan venner kan hjelpe folk med spiseforstyrrelser

– Ikke bare unge, tynne jenter

NRK har tidligere skrevet om at det stadig er flere ungdommer som blir innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser.

Kapasiteten er sprengt over hele landet, noe Heitmann og ROS ser svært alvorlig på.

Det er mye som må på plass for at situasjonen skal bli bedre, ifølge organisasjonen:

  • Ansette flere som kan hjelpe
  • Økt kunnskap hos helsearbeidere
  • Et nasjonalt kompetansesenter
  • Midler til å opprette flere ROS-sentre i landet

– Det er så lite kunnskap om det. På sosionomstudiet hadde jeg én time om spiseforstyrrelser.

Men først og fremst er Heitmann opptatt av én ting – at vanlige folk forstår sykdommen bedre.

– Vi må knuse myten om at spiseforstyrrelser bare handler om unge, tynne jenter.

Elin Heitmann

Den yngste som har tatt kontakt med ROS under pandemien, var 8 år gammel. Vanligvis er de fra 12 år og oppover.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Mister kontroll

Flere sliter med spiseforstyrrelser under korona fordi de føler at de mister kontrollen, ifølge 28-åringen.

– Vi har ikke lenger samme kontroll som vi har hatt tidligere, og mange har mistet håpet for fremtiden. Da begynner man å bruke maten for å ha kontroll.

At alle fritidsaktiviteter ble avlyst, kan også ha påvirket dette, mener hun.

Man har mistet mange arenaer for mestring og mening, og det kan føles kaotisk for mange. Det kan føre til et større behov for kontroll gjennom mat, vekt og trening

Brukte ti år på å bli frisk

Heitmann fikk god hjelp da hun ble syk som 14-åring.

Men det er det langt fra alle som får, forteller hun.

Elin Heitmann

Heitmann er en av programlederne i podkasten Uforstyrra, der de tar opp temaer rundt spiseforstyrrelser.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Hun har hørt mange vonde historier om hvordan personer med spiseforstyrrelser blir møtt.

– Jeg var heldig og ble tatt på alvor med én gang. Altfor mange kommer til fastlegen eller en behandler uten å bli forstått.

Nå håper hun det skal bli lettere å få hjelp.

Bent Høie

Helseminister Bent Høie (H) lover at tilbudet blir bedre i tiden som kommer.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Skal ansette flere

Helseministeren sier at det jobbes for at ventetiden skal gå ned.

Regjeringen har satt av midler for å gi psykisk hjelp til flere barn og unge.

– Vi har gitt penger for å ansette flere folk slik at vi kan hjelpe flere, og få ventetiden ned igjen, sier Høie.

– Hvor lenge tror du man må vente før man ser endringer i tilbudet?

– Det er vanskelig å si, for det er veldig avhengig av hvordan man lokalt klarer å rekruttere fagfolk. Det vet jeg er krevende. Og det gjøres en enorm jobb innenfor psykisk helse nå, de som jobber der snur seg rundt og jobber veldig mye for å hjelpe flest mulig.

Ingvild Kjerkol, Arbeiderpartiet

Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap).

Foto: Pål Hansen

Ingvild Kjerkol (Ap) sier det er bekymringsfullt at så mange og stadig yngre barn opplever spiseforstyrrelser.

– Her må vi løfte innsatsen i hele samfunnet og forebygge mye bedre. Arbeiderpartiet har etterlyst mer konkrete grep for å redusere kroppspresset blant unge, ved for eksempel å redusere usunn reklame rettet mot barn og unge.

Har du en historie du vil dele?

Eller tips til noe annet vi bør skrive om? Da vil jeg gjerne høre om det :-)

Tidligere har jeg skrevet om hvorfor de krangler så mye i en av Norges rikeste kommuner, unge i utenforskap og om hvorfor vi tester personlighetene våre.