Den store bygdekrangelen

Skyene henger lavt over Tonstad i Sirdal. Vi er inne i en butikk. Den er tom.

Likevel snakker kvinnen bak disken med lav stemme, mens hun holder øye med inngangsdøren.

Det er ikke noe rart at de fleste skyr spørsmål om hvorfor det krangles så mye mellom bygdene, sier hun.

– Det er sårt for folk.

Ute på gaten spør vi en mann på sykkel. Han smiler brydd.

– Det er «noe ondt blod».

Så sykler han videre.

Splittelsen

Sirdal er en av landets rikeste kommuner.

I sør ligger Tonstad. Det er det eneste tettstedet, og kommunesenteret.

På Tonstad ligger hovedkontoret til Sira-Kvina, kraftselskapet som har pumpet store verdier inn i Sirdal siden 60-tallet.

Sinnes er den største bygda i nord, det som kalles for «øvredalen». Én tredel av befolkningen bor i dette området.

Nord og sør har vært rivaler i årevis. Skillet er tydelig på flere måter.

I nord høres de ut som rogalendinger, mens talemåten i sør minner om sørlandsmål.

I sør jobber de fleste enten i kommunen eller på kraftverket. I nord jobber mange med turisme.

Også ferieukene er forskjellige. Nord følger Rogaland, mens sør følger Agder.

Som barn i Sirdal vokser man opp med dette skillet, og tenker ikke så mye over det, forteller jentene.

Ungdommer fra nord og sør har ikke så mye med hverandre å gjøre, og er heller ikke så flinke til å besøke hverandre.

Det er ikke så mange naturlige møteplasser. Bortsett fra når de skal konfirmeres, og noen få skoleturer.

En gammel bygdekrangel

Skillet mellom nord og sør henger igjen fra sammenslåingen på 60-tallet, da Øvre Sirdal og Tonstad ble til én.

Ett av de tidligste bevisene på rivaliseringen mellom nord og sør strekker seg nesten 200 år tilbake.

I 1844 var det snakk om å rive kirkene i nord og sør for å «sammensmelte dem til en kirke for hele dalen», noe som ga store forhåpninger for «fred og enighet» mellom bygdene.

Det skjedde ikke. I dag er det fortsatt to kirker i Sirdal.

Og rivaliseringen lever i beste velgående. Da kommunen for et par år siden ga ett juletre til hver side av kommunen, ble det rabalder da de ikke var like store.

Men kranglingen er ikke nødvendigvis bare negativ.

Det har nemlig vist seg at det kan være bra for et lokalsamfunn. Lunde og Ulefoss i Telemark er ett eksempel.

De var rivaler som endte opp i samme kommune.

I små kommuner som krangler, er det gjerne én ting som går igjen, ifølge professor Halvard Vike ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Desto mer konflikt det er i et lokalsamfunn, desto bedre blir det på sikt.

Vike mener det nettopp er bygdekrangler som driver utviklingen videre.

En «politisk drittpakke»

Det å jobbe sammen har vist seg å være vanskelig i Sirdal de siste årene. Mange vil si at det toppet seg under valget i 2015.

Selv om Arbeiderpartiet og en ordførerkandidat fra sør ble soleklare valgvinnere, var det Senterpartiet og en politiker fra nord som stakk av med vervet.

Partiet har styrt Sirdal mer eller mindre sammenhengende siden 60-tallet.

Kuppet satte fyr på rivaliseringen.

Rett før det neste valget, i 2019, kommer det som noen tolker som en «politisk drittpakke».

Senterpartiet fra nord i Sirdal ville pusse opp en grendeskole i nord for 30 millioner kroner.

Vedtaket blir gjort fire dager før valget.

– Dere binder oss til å betale 27 millioner, men regningen, den tar de som kommer etter. Sånn oppfører man seg ikke i politikken, sa Jonny Liland (Ap) da kommunestyret behandlet saken.

«De som kommer etter» endte opp med å bli han selv. Ap vinner valget, og en ukes tid senere får Liland ordførerkjedet.

Siden den gang har stemningen bare blitt enda verre.

Så dårlig at det nå er krefter i nord som vil bryte ut av kommunen.

Rikdom i nord

Celine og Line mener konfliktene bunner i at «øvredalen», de som bor i nord, føler at de har fått mindre enn sør.

Og at det er grunnen til at noen nå ønsker å bryte ut av Sirdal.

– De i nord mener vi får mye mer av pengene, sier Line.

Hun mener det er feil. At de i nord også får mye, som for eksempel en ny skiarena og nå en ny skole som er under utbygging.

– Hvis de føler at de har det så vondt her, så må de være så gode å gå, skyter Celina inn.

Hun sier det med en viss sarkasme i stemmen. Og så tenker hun seg om.

– Men jeg håper selvfølgelig ikke at det skjer. Det vil gå utover mange andre enn de som bor i øvre Sirdal.

For selv om det ikke er mer enn et par hundre mennesker som bor i nord, er de pengesterke.

Grunneierne har tjent seg rike på hyttetomter. Mange av dem topper skattelistene i kommunen.

Det er også her vannmagasinene ligger, noe som gir 80 prosent av kraftinntektene.

Om de mister øvre Sirdal, ville det ført til et «betydelig inntektstap» for det som er igjen av kommunen, sier rådmann Inge Stangeland.

Sirdal har i dag rundt 150 millioner kroner i årlige inntekter fra kraft.

Dersom bygdene i nord bryter ut, vil Sirdal miste flere titalls millioner kroner i årlige kraftinntekter, ifølge Stangeland.

Et nøyaktig tall er umulig å si noe om. En slik utredning er svært omfattende og kan ta flere år.

Han rister på hodet når folkeavstemningen blir tema.

– Sirdal trenger en form for førstehjelp, kanskje fra noen utenfra.

Kvinen mener sirdølene krangler fordi de har det for godt.

Det var rundt den samme tiden som Norge fant olje, at Sirdal fant kraftmuligheter i heiene.

De har tjent seg rike, og kan i dag gi innbyggerne sine noen helt spesielle goder:

Unge sirdøler som vil studere får egne stipend fra kommunen. Og hvis man vil starte en bedrift, er det nok av støtte å få.

Bygger man hus i Sirdal, kan man få 300.000 kroner i tilskudd dersom man bor der i minst ti år.

De tilbyr billig kraft til næring, sommerjobb til alle som er ferdige med tiende klasse og alle fastboende barn får gratis inngang til Tonstadbadet.

Det er ingen eiendomsskatt på hus og hytter.

– Det er spesielt å tenke på at en kommune som Sirdal, som bruker så mye penger på innbyggerne sine, har en misnøye som er så stor at den havner i media, sier Kvinen.

De siste tiårene har kommunen tatt ansvar for det meste, mener han.

– Da er det lett å skyte på kommunen hvis man mener noe skulle ha vært annerledes. Det kaller jeg nesten et luksusproblem.

Sauebonden som fikk nok

Helt nord i kommunen, på en fjellgård 570 meter over havet står sauebonde og prisvinnende forfatter Tore Kvæven utenfor sauefjøset sitt.

Han smiler når han får høre professor Halvard Vikes påstand om at konflikt er positivt for et bygdesamfunn.

– Det kan godt hende at bygdekrangler er bra for lokaldemokratiet, men ikke i dette tilfellet, sier Kvæven.

Den prisvinnende forfatteren fra nord i Sirdal føler seg overkjørt av politikerne fra sør.

Etter at de overtok makta i kommunen har arbeidsplasser og tilbud forsvunnet fra bygdene i nord, mener han.

Da kommunen kuttet én av få kommunale stillinger i nord, toppet det seg for Kvæven.

Stillingen ble tatt fra Sirdal fjellmuseum, som ligger like ved der han bor.

– Vi har ikke så mange kommunale stillinger her oppe. Hvis de ikke vil satse på turisme, hva vil de da satse på?

Det fikk han til å se utenfor kommunegrensene.

Han vil heller at bygdene i nord skal justere grensene sine slik at de tilhører Gjesdal i Rogaland.

Den private folkeavstemningen skjer 25. og 28. november.

Det er kun innbyggere bosatt nord i Sirdal som skal stemme.

Dersom det skulle bli grensejustering, vil skillet gå fra Dorge bru – midt i dalen.

Ordfører Jonny Liland fra sør synes grensejustering til Gjesdal er et «usedvanlig dårlig» forslag, noe han ikke ville ha rådet sin «verste fiende» til å gjøre.

– De vil aldri få det så godt som de har det i Sirdal, selv om Gjesdal er en flott kommune.

Kvæven ler.

– Jeg tror det helt motsatte. Jeg tror vi kommer til å få det bedre der, og at bygda vil oppleve velvilje i den nye kommunen.

Han håper så mange som mulig deltar i folkeavstemningen.

Uansett hva utfallet blir, tror han avstemningen vil være viktig for fremtiden til Sirdal.

En liten kommune

I dag bor det knapt 1800 innbyggere i Sirdal.

Kanskje små og konfliktfylte kommuner som Sirdal, ville fått det bedre i en større kommune, foreslår professor Yngve Flo ved Universitetet i Bergen.

– Hvis Sirdal var del av noe større, er det i alle fall grunn til å tro at de indre geografiske konfliktene vil utspille seg på en annen måte, og i beste fall, bli dempet eller forsvinne.

Mannen som bor i midten av Sirdal, Odd Kvinen, tror også at mye av det som skjer i Sirdal skyldes at kommunen har blitt for liten.

De bør se på muligheten for å slå seg sammen med andre, mener han.

– Man kan bli så navlebeskuende at man glemmer de viktige spørsmålene. For Sirdal sin del er det at folketallet minker. Det er et mye større problem enn at man misunner hverandre fordi de andre har fått mer enn man mener de burde ha fått.