– Jeg hadde overhodet ikke lyst til å bli uføretrygda som ung.

Anders Wold (30) har et trygt og stødig blikk inn i kamera.

Slik har det ikke alltid vært.

Måtte kjempe

I mange år kjente Anders Wold seg uønsket. Først på skolen, der han ble mobbet i flere år.

Senere følte han seg uønsket i arbeidslivet, men på en annen måte.

– Jeg fikk avslag etter avslag.

Da startet det som kunne ha vært Anders sin vei inn i utenforskap – et liv der han verken var i jobb eller skole. Utenfor samfunnet.

Mange faller utenfor

Agder er det fylket i landet med flest unge som mottar økonomisk hjelp fra staten. Det viser tall NRK har bedt om fra Nav.

Det finnes ingen tydelig forklaring på hvorfor det er slik, mener Nav-direktør i Agder, Hilde Høynes.

– Det er en veldig alvorlig utfordring, ikke bare for Nav.

Samfunnet må fange opp disse personene så tidlig som i barnehagen, mener Høynes.

– Vi må samhandle tettere både med barnehage og skole. Da kan vi hjelpe og støtte på en annen måte.

De siste årene har det dukket opp flere tilbud for å hjelpe de som faller utenfor.

Det var på den måten Anders fikk jobb på fiskebåten M/S Nesejenta.

Hadde han ikke fått det, ville han kanskje ha vært en av de drøyt 100.000 unge som verken er i skole eller jobb. De som har falt utenfor.

Innvanderer er overrepresentert i denne gruppen.

Og de har gjerne noen helt andre utfordringer.

Abdelkader Fili Adem kom fra Eritrea til Norge for sju år siden.

Han har vært i arbeidstrening på McDonalds, som renholder og i en kantine.

Utenom det, har han ikke hatt jobb.

Det var helt frem til mars i år, da det endelig dukket opp en mulighet:

Han kunne begynne på veien mot et fagbrev i tømrerfaget.

Det har forandret livet hans.

Abdelkader og 14 andre deltakere er i gang med å renovere det gamle skolebygget på Torridal i Kristiansand.

De har én ting til felles: fare for et liv i utenforskap. Oppmøtet er varierende.

Abelkader er en av de mest trofaste. Han har ikke hatt en eneste fraværsdag siden han begynte i mars.

Prosjektet er drevet med støtte fra Nav og Kristiansand kommune.

Det er stor etterspørsel etter slike tilbud. Flere er på venteliste.

For 31-åringen er det språket som har holdt ham mest tilbake fra å få jobb.

Arbeidsleder Tom Egil Wehus tror han har gode sjanser for å få lærlingplass, bare han blir litt bedre i norsk.

Planen er å begynne på norskkurs til høsten.

Mange faller ut

Én av ti unge faller utenfor arbeidsliv og utdanning, ifølge de siste tallene fra SSB.

I dag gjelder dette for rundt 120.000 nordmenn.

For hver unge person som faller utenfor, koster det samfunnet rundt 15,9 millioner kroner, ifølge en utregning.

Ikke minst får det store konsekvenser for personen det gjelder: Et liv i utenforskap.

For noen starter det med en gang etter videregående.

I perioder var hun mest hjemme. Det slet henne ut.

– Det er slitsomt på en helt annen måte enn når man er på jobb. Jeg tenkte hele tiden: «Hva gjør jeg nå?».

Det gikk utover selvfølelsen hennes.

– Jeg følte meg mindre verdt enn venninnene mine som hadde fått jobber og lærlingplasser. De «klarte det», men ikke jeg.

Etter hvert fikk hun hjelp fra Nav.

– I begynnelsen skammet jeg meg over at jeg fikk jobb på den måten.Det føltes som et nederlag. Jeg hadde veldig høye forventninger til meg selv, forteller hun.

Slik tenker hun ikke i dag.

– Det har hjulpet meg veldig mye. Nå skal jeg snart ta fagbrev. Det ville nok tatt mye lenger tid.

Hjelper mange

Både Anders og Camilla har alle fått hjelp fra Jobbskolen i Kristiansand.

Det er et tilbud for unge mennesker som har falt utenfor arbeid og utdanning.

Der kan man få hjelp til å gjøre skolearbeid, hjelp til å finne lærlingplass, eller begge deler. Noen har også behov for en trygg, sosial arena der man kan møte venner.

Lenger vest i Agder har de også et lignende tilbud.

Der har de lange ventelister og mange ungdommer som har et «skrikende behov» for oppfølging, forteller en av arbeidslederne.

Hadde ikke 21-åringen fått hjelp fra noen som så at han sleit på skolen, ville han ha falt helt utenfor.

Nabi hadde aldri gått på skole før han kom til Norge som flyktning, 15 år gammel.

Da han skulle begynne på videregående, forsto han lite av de teoretiske fagene. Han sleit med språket, særlig da han skulle skrive oppgaver.

Det endte med at han holdt seg mest hjemme de dagene det var mye teori på skolen.

Han var lite motivert for å fullføre utdannelsen, og fikk etter hvert høyt fravær.

Slik var det helt frem til han fikk tilbud om å bli utplassert hos en bedrift.

Der ble han tatt under vingen av en sjef som hadde troa på han.

På fabrikken lager de bæresystemer til ulike bygg. Målet til Nabi er å ta fagbrev i produksjonsteknikk.

21-åringen sier livet på mange måter har forandret seg etter at han begynte på fabrikken.

Han tar en utdannelse, men på en alternativ måte.

Et mye bedre alternativ enn hva han hadde før, da han satt på skolebenken. Nå er arbeidslysten tilbake.

– Jeg har fått et nytt liv. Jeg har blitt kjent med flere folk, og fått et større nettverk. Jeg er mer aktiv på fritiden enn hva jeg var før, forteller han.

– Et skrikende behov

Flere enn folk flest tror, må klare seg selv i ung alder.

Det forteller Erling Telhaug, rådgiver i Lindesneslosen.

Der hjelper de ungdom som står i fare for å havne utenfor, slik som Jobbskolen i Kristiansand også gjør.

– Dessverre er det et skrikende behov for tett tilpasset oppfølging av en trygg voksen, sier Telhaug.

Ungdommene har ofte en historie som sannsynliggjør en fremtid som ung ufør, manglende deltakelse i samfunnsaktiviteter eller har problemer med å komme seg inn i på arbeidsmarkedet.

– Heldigvis er det mulig for oss alle å skrive om historien hvis man legger til rette for det, sier Telhaug.

– En av våre største utfordringer

– Hvis man har et litt trøblete liv, er det lett å falle utenfor, sier Nina Jentoft, seniorforsker ved NORCE.

Hun er også Ap-politiker, men uttaler seg i denne saken kun som forsker.

Jentoft har forsket på utenforskap, og mener den viktigste jobben starter tidlig i skolen.

– Vi trenger flere alternativer i skolen for de som ikke har det så lett, sier Jentoft.

Unge som står utenfor jobb og skole er en av våre største utfordringer som samfunn, mener Jentoft.

Er man utenfor jobb og skole, mister man tilhørighet, mener hun.

Det er også en utfordring for storsamfunnet, som mister nødvendige ressurser.

Jentoft peker på fire mulige løsninger: fokus på hvilke ressurser hver enkelt person har, alternativer til skolen, bedre tid på å fullføre og en mer omfattende satsning på hver enkelt.

– Samfunnet skal være til for alle, og gi alle gode muligheter for et godt liv, avslutter hun.