Et omfattende restaurerings- og bevaringsarbeid er satt i gang for å redde den berømte dikterstua, i skogkanten et stykke fra hovedbygningene på Nørholm.
Avdramatiserer
Bak planene står Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms Bevarelse. Prosjektleder Hans Olaf Aanonsen avdramatiserer det bygningsmessige forfallet.
– Det er ingen dramatikk i det bygningsmessige, for vi er vant til å reparere, nesten uten at en kan se at vi har vært der, forsikrer Aanonsen.
Han påpeker at alle råtne planker og stokker var skjult før arbeidet begynte. Først da panelbordene ble fjernet, kom råteskadene til syne.
Nå erstattes alt det ødelagte med tilsvarende materialer i originale dimensjoner.
– Det er bare visse partier vi snakker om, en tredel av golvet og den ene gavlveggen, sier han.
Budsjettsprekk på 200 000
Han er litt mer bekymret for budsjettet, selv om han tror også det vil bli løst. Rundt 200.000,- mer enn budsjettert er den foreløpige antakelsen.
– Vi får en grundig rapport med kalkyle fra byggmesteren som vi sender til Aust-Agder fylkeskommune, sier han.
Ved seksjon for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune sier rådgiver Eivind Dalseg at søknaden om ekstra midler vil bli behandlet på lik linje med andre.
Men han poengterer at dikterstua har nasjonal verdi.
– Målet er å sikre bygningen og sporene etter Hamsuns dikterskap, sier han.
Boksamlingen konserveres
Selve samlingen av Hamsuns bøker blir nå foreløpig lagret på Næs Jernverksmuseum. Senere må de trolig konserveres.
– Vi regner med at minimumstiltak i forhold til bøkene blir å la de gå gjennom en fryseperiode, slik man gjør med gamle dokumenter, forteller Aanonsen.
Det vil si at en fryser ned bøkene i en periode for å stanse forringelsesprosessen.
– Vårt mål er å stoppe forfallet, reparere bygningene uten at en kan se at vi har vært der, poengterer Aanonsen.
– Målet er også at dette fortsatt kan være Hamsuns boksamling og skrivestue i 50–100 år, og at hans ånd, som man fornemmer i rommet, fortsatt er der.