Mens de fleste kommunene i Norge har blitt rene bokmålskommuner eller nøytrale, har Åseral kommune i Aust-Agder holdt fast på nynorsken.
Oddmund Ljosland er ordfører i Åseral.
Foto: NRK/Svein SundsdalNå frykter ordfører Oddmund Ljosland at nynorskens posisjon i kommunen kan bli svekket.
– Det er lettere å bevare den lokale kulturen og språket i en liten kommune. Jeg er helt overbevist om at nynorsken blir kraftig utfordret om vi blir en del av en større kommune, sier han til NRK.
– Vil påvirke dialektene
Selv vil han kjempe for at kommunen skal forbli en nynorskkommune.
– Det å ha en ordfører som fronter lokal kultur og språk har stor betydning, mener Ljosland.
Ordføreren tror også at videre bruk av nynorsk er viktig for å bevare dialektene.
– Dialektene ligger nærmere nynorsk enn bokmål. Å fjerne nynorsken som språk i kommunene vil gjøre at dialektene blir svekket, og det ønsker vi jo ikke.
Sylfest Lomheim er professor i norsk.
Foto: Erlend Aas / Scanpix– Ingen fordel for nynorsken
Norskprofessor og tidligere direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, er i utgangspunktet skeptisk til sammenslåing og større enheter.
– Det er absolutt ingen fordel for nynorsken, sier han.
Lomheim ser også faren for at nynorskkommuner kan forsvinne.
– Nynorskkommunene som er igjen i Agder, ligger i de indre bygder. Hvis disse bygdene dras mot kysten, er det fare for at nynorsken blir svekket, sier han.
Mållaget bekymret
Også Noregs Mållag har tidligere uttrykt frykt for nynorskens fremtid når det blir færre kommuner i landet.
– Vi er redde for at de små nynorskkommunene blir slukt av de store bokmålskommunene. Det har vi erfaring med fra forrige kommunesammenslåing, som førte til tilbakegang for nynorsken i de områdene det gjaldt, sier leder Marit Aakre Tennø til NRK i fjor.
