Døgnet har ikke nok timer til Elle Márjás kreative hode

Året er 1983, og en liten jente blir født i den lille bygda Máze i Finnmark.

Det er bare noen år siden Alta-Kautokeino-kampen stilnet, og folk husker godt at man klarte å berge bygda fra å demmes under vann.

Lite visste de at den lille jenta en dag skulle bli en viktig stemme for det samiske samfunnet.

En stemme for samers, og særlig reindriftas, eksistens.

– Jeg har alltid visst at jeg har andre interesser enn de andre barna jeg vokste opp sammen med, sier Elle Márjá.

Hjemme hadde de et filmkamera. Det fikk hun lov av mamma til å bruke. Kanskje dette var startgropa til filmskaperen Elle Márjá Eira?

Allerede som barn jobbet hun intenst med sine prosjekter. Søstre og kusiner måtte synge i hennes versjon av Melodi Grand Prix, og de måtte være skuespillere i hennes filmer.

Hun ler en herlig latter når hun snakker om «gamle dager».

«Makta» og den samiske historien

Det er september 2022 og Elle Márjá er på plass i Oslo.

Hun har regi i en av episodene i TV-serien «Makta». I dag er det opptak utenfor Stortinget med både lavvoer og et titalls statister å holde styr på.

Det er ikke lett å få øye på henne blant alle menneskene som er der.

En buss kommer kjørende, og ut stiger det koftekledde samekvinner.

Det er klart for scenen der tretten samekvinner og en liten jente inntar statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor.

Elle Márjá viser hvor de skal gå. Instruerer hver enkelt i hva hun ønsker at de skal gjøre.

Dunjakka hun hadde på seg tidligere på dagen har hun kledd av seg. Det ser ut til at regissøren er ganske så varm i trøya etter hvert som opptakene gjennomføres.

– It’s a wrap! Nå er det lunsj!

De har flere scener igjen, og de skal være ferdige før uka er omme. Regissøren har ikke tid til intervjuer i dag.

Nå er det filminga som har høyeste prioritet.

Ukjent samisk historie

Under planlegging har Elle Márjá snakket mye med noen av skuespillerne.

For noen av dem var selv til stede i Oslo, mens Alta-aksjonene pågikk for over 40 år siden. En av dem sultestreiket, og Elle Márjá har fått mange gode og nyttige innspill.

Selv kjenner Elle Márjá godt til historien om samekvinnene på Statsministerens kontor. De var fra hjembygda hennes Máze, og i voksen alder har hun laget en kortfilm om og med noen av dem.

Elle Márjá synes det er trist at det finnes så lite dokumentasjon om det samiske i Alta-aksjonene.

Særlig beklagelig synes hun det er at det er fortalt lite om de tretten samekvinnene, som invaderte Statsministerens kontor i 1981.

– I det samiske samfunnet er historien godt kjent, men den øvrige befolkning vet lite om den. Derfor var det så bra at det var meg, som samisk regissør, som skulle ha ansvaret for nettopp denne episoden, sier Elle Márjá.

Episoden hennes av «Makta» vises i januar neste år, men Elle Márjá har ikke tenkt noe særlig over hvilke reaksjoner som kan komme.

– Jeg er veldig stolt over episoden «min». Den viser min tolkning av hendelsene, og jeg vet at det er mange som ikke helt kan tro at noe slikt kunne skje i Norge den gangen, sier hun.

På historisk grunn

Vi tar et skritt tilbake i tid – til august 2022.

Milevis unna Sápmi, nærmere bestemt i kulturmetropolen Venezia, er eliten fra Hollywood og Oscar-akademiet samlet på grunn av filmfestivalen under Venezia-biennalen,

Det foregår nemlig noe historisk i den italienske byen. Samisk film er med i programmet. Her deltar mange samiske kunstnere, også Elle Márjá.

Prosjektet hun er med på heter Árran 360, og seks samiske filmskapere har laget hver sin kortfilm som vises i den svære lavvoen.

Det er tydelig at Elle Márjá har vært med på slike ting før.

NRK er med når hun rolig går rundt i folkemengden, og slår av en prat med flere av dem hun møter. Noen får en klem og et «takk for sist».

Árran 360 viser samiske kortfilmer, og Elle Márjás film er tredelt. Hovedfilmen heter «Eallu» og til denne hører filmene «Girdnu» og «Giđđajohtin».

Det handler om en hverdag som Elle Márjá ofte viser i sine filmer – livet i reindrifta.

– Jeg forteller om reindrift og alt de opplever i den næringa. Hvor tungt det er med arealinngrep, rettssaker og klimaendringer, forklarer hun.

Men noen ganger er dette tungt å fortelle. Det kan bli for mye, selv for Elle Márjá, som kjenner dette livet veldig godt.

Derfor vil hun vise de positive sidene ved livet i reindrifta, og det er det hun gjør i dette prosjektet i Venezia.

Elle Márjá synes at det er fint at samiske kvinner tør og våger. Hun minnes en tale under en Amanda-prisutdeling:

– Der kritiserte regissør Vibeke Løkkeberg at kvinner får for lite plass og oppmerksomhet i filmbransjen.

Dette er motsatt av hvordan det er i Sápmi.

– Samiske menn jobber med rein eller andre ting, og der har de sin arena. De er kanskje mer ydmyke og lar kvinnene ta plass. Jeg må skryte litt av dem, sier Elle Márjá.

Banket på døra i Hollywood

Når Elle Márjá forteller om prosjektene sine, nevner hun innimellom navn som mange kjenner igjen fra internasjonal film- og musikkindustri, som Led Zeppelin-bassist John Paul Jones.

Disse menneskene blir hun kjent med fordi hun er så uredd.

La du merke til joik i filmmusikken i «Den 12. mann»? Den har Elle Márjá komponert, og jobben sikret hun seg nettopp fordi hun våget å være frempå.

Igjen ler hun hjertelig.

– Veldig ofte skjer ting helt tilfeldig, og det gjorde det den der gangen også, forteller hun.

I 2017 var hun en av 250 personer fra norsk kulturbransje, som ble invitert i kulturministerens hagefest.

– Jeg ante ikke hva det var, men bestemte meg for å dra, forteller Elle Márjá.

Vel fremme i Oslo oppdager hun at gjestene er kjendiser fra ulike bransjer, blant annet Markus og Martinus, Madcon, Unni Lindell og Pushwagner.

Etter hvert kom hun i snakk med filmregissør Harald Zwart og hans kone Veslemøy.

De fortalte at de bor og jobber i Los Angeles. Da fortalte Elle Márjá at hun skulle dit uka etter, for å delta i en workshop. Harald og Veslemøy sa at de gjerne ville møte henne der, og så utvekslet de kontaktinformasjon.

Latteren sitter løst når hun forteller.

– Ja ja, uka etter var jeg i Los Angeles, og gjorde som de fleste samer gjør; jeg bestilte en Über, dro til riktig adresse og banket på døra.

De ble litt paff, både Veslemøy og Harald, men hun ble invitert inn på lunsj. Der fikk hun vite at de for tiden jobbet med filmen om Jan Baalsrud.

En stund etter besøket ble hun spurt om å bidra med samisk filmmusikk til den filmen de jobbet med, som etter hvert fikk tittelen «Den 12. mann».

– Det føltes som en anerkjennelse å jobbe sammen med komponist Christophe Beck, som jo er et velkjent navn i amerikansk filmindustri, sier Elle Márjá.

– Han og jeg skulle ha 50/50 deling på det vi gjorde. Det var da jeg så at han anerkjente joiken som komposisjon.

Joik var for Hollywood-komponisten det samme komponert musikk. Dette var stort for den samiske kunstneren.

– Og takket være daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland, så landet jeg en jobb i en stor norsk film, sier Elle Márjá muntert.

Fint å være Elle Márjá

Kalenderen viser desember 2023.

Elle Márjá er hjemme i Kautokeino for noen dager. Hun har fri fra Netflix-filmen «Stolen», som er i siste fase før ferdigstillelse.

Men selv om hun har fri, sitter hun ikke hjemme og tar livet med ro.

Hun møter NRK mellom to økter av en samling for kulturarbeidere som hun er invitert til å delta i. Dette er en samling arrangert av Sametinget og Samerådet der temaet er fremming av samisk kunst internasjonalt.

Slike ting er viktige for Elle Márjá å delta i, fordi hun ser hvor lite det samiske miljøet er i de ulike bransjene.

I sommer fylte hun 40 år, og Elle Márjá forteller at hun er veldig fornøyd med livet sitt akkurat nå.

Hun har ikke angret at hun sa opp fast jobb og sikker inntekt for snart ti år siden.

Hun gleder seg over å kunne jobbe med kun de oppdragene hun liker og velger selv. Hun trives i Kautokeino og at hun har familie og venner rundt seg.

Og selv om hun ikke alltid er 100 prosent fornøyd med ting hun har gjort, så ser hun på det som en lærdom.

– I stedet for at det er en feil, så kaller jeg det for noe jeg trengte å lære. Så kan jeg gjøre ting annerledes neste gang, sier Elle Márjá.

Og så fortsetter hun å gjøre ting på sin egen måte. Ting som ikke alltid er like logisk for folk rundt henne.

For eksempel valgte Elle Márjá, midt mellom to store regijobber, å være sceneartist i noen uker – nærmere bestemt i Japan.

Folkene i Netflix undret seg over at hun hadde tid til dette; hun som hadde så mye å gjøre med langfilmen deres senere på vinteren.

Hun ler litt mens hun forteller.

– Jeg opptrådte nesten hver kveld, for fullsatte saler. De ledige stundene brukte jeg til å forberede opptak av Netflix-langfilmen «Stolen», forteller Elle Márjá.

Hun beskriver turnéen som en slags meditasjon. Det er bare musikk og joik som kan gi henne denne følelsen.

Hjemme i Kautokeino sitter Elle Márjá med en kaffekopp foran seg, og føler seg heldig som har dette livet.

– For meg er det så herlig å komme hjem. Bort fra byens støy og stress, sier hun.

Litt sliten

Elle Márjá innrømmer at hun er litt sliten nå. All reisinga frem og tilbake mellom Stockholm og Kautokeino denne høsten har krevd sitt.

Nye tilbud har hun fått, men hun har ikke bestemt seg for hva hun skal svare. Det får vente.

Nå før jul skal hun bare være Elle Márjá. Den dama som kjenner at det hadde vært fint å dra ut til reinflokken for noen dager.

– Det er så herlig å være der ute og bare nyte naturen og roen sammen med dyrene og reingjeterne, sier hun.

Hun takker for denne gang.

Vårt tredje møte er over, og hun skal tilbake til samlingen av samiske kunstnere.

– Nå skal jeg bare møte dem for å slappe av med en lunsj. Lykke til med artikkelen din! kvitrer hun og setter seg i bilen.

Det ser ut til å være sant det hun selv sier; Døgnet har av og til ikke mange nok timer til alt det som Elle Márjá Eira har lyst å gjøre.