Hopp til innhold

– Norge hindrer samisk selvbestemme

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars disputerte i dag for sin doktorgrad. Tema var samefolkets rett til selvbestemmelse.

Laila Susanne Vars under hennes doktorgradsdisputas.

– Temaet selvbestemmelse er ikke så farlig som det virker i mediene, sier Vars.

Foto: Piera Balto / NRK

–Man hører stadig begrepet i samisk politikk, men det finnes ingen forklaring på hva ordet innebærer, sier Vars.

I Norge fins det i følge Vars flere eksempler på hvordan Norge hindrer samisk selvbestemmelse. Nå håper hun at enda flere vil forske innen temaet selvbestemmelse, og at det blir en bredere diskusjon om det.

– Norge har gjennom historien forandret det samiske samfunnet med flere lovendringer, og slik tatt fra oss stor del av selvbestemmelsen. Derfor synes jeg det er viktig at vår rettsoppfatning blir mer synlig.

Forskjellig syn på rettigheter

I avhandlingen sin tar hun spesielt for seg retten til reinmerke. For omlag 30 år siden opplevde mange fastboende samer det som et overgrep når staten slettet deres reinmerker med en ny lov.

– Jeg synes det er et interessant tema. Nesten ingen jurister har tatt for seg temaet før, og det er veldig uklart hva slags type rett det er snakk om. Men det er helt klart at samenes syn på rettigheter, ikke gjenspeiles i norske lover, sier Vars.

Hun trekker frem at også dagens reindriftslov gir adgang til å slette reinmerker, noe som ifølge Vars strider mot samenes rettsoppfatning.

Laila Susanne Vars`datter og mor Elle Márjá Vars. I bakgrunnen: Sametingspresident Egil Olli (t.h)

Mange tilhørere under disputasen. Visepresidentens datter, mor Elle Márjá Vars. I bakgrunnen sametingspresident Egil Olli (t.h)

Foto: Piera Balto / NRK

Vars tok sin doktorgrad i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hun har tidligere jobbet som jurist på Sametinget. Der hadde hun fokus på rettighetsspørsmålet og var hovedansvarlig for tingets arbeid med Finnmarksloven.

Korte nyheter

  • Leat goddán badjel 600 ealgga Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhččon 617 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat gielddas báhčán 136 ealgga. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Bearalvágis lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat deavdán eari.

    Oktiibuot lea Finnmárkkus lohpi báhčit 840 ealgga.

  • Har felt over 600 elg i Finnmark

    Finnmarkseiendommen melder at det er felt 617 elg i Finnmark så langt i år.

    I Kautokeino og Karasjok startet jakten 1. september, mens den startet 25. september i resten av fylket.

    Det er felt flest elg i Tana. Totalt er det felt 136 elg i kommunen etter at jakten startet 25. september. Totalkvoten i Tana er på 170 dyr.

    Berlevåg er den eneste kommunen hvor hele kvoten er fylt. Der var den totale kvoten satt til 10 dyr.

    Den total kvoten i Finnmark er i år på 840 elg. Dermed er 73 prosent av årets kvote fylt.

    Jaktlaget bestående av ferske jegere i Alta felte en elg på den første jaktdagen i Alta.

    Nye jegerar starta jakta med fulltreffar

    Nybyrjarkurs opnar dørene for fleire nye elgjegerar. Allereie på dag ein felte ferskingane sin første elg.

  • Betalte over 300.000 kroner for to døgn i Altaelva

    Altaelva var en av gjenstandene som folk kunne by på under TV-aksjonen i helgen.

    Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) hadde donert et fiskekort som gjaldt fra 17.–18. juli i Øvre Stengelsen og fra 18. til 19. juli i Nedre Stengelsen.

    Fiskekortet sikret Atlas-alliansen 315.000 kroner.

    En intim-joik med Mikkel Gaup ble auksjonert bort for 15.800 kroner.

    Det var en date med Gyda Oddekalv som bidro med mest av det som ble auksjonert bort. Det siste budet på en date med henne var på 420.000 kroner.

    Laksefiske i Altaelva.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK