Hopp til innhold

Vil slå sammen samiske institusjoner

Sametingsrådet vil slå sammen samiske institusjoner i Troms og Nordre Nordland.

Hilde Anita Nyvoll
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll (Ap) mener at faglige og økonomiske grunner gjør det nødvendig å rasjonalisere drifta av de samiske institusjonene.

– Dette gir en mer faglig robusthet, sier hun.

Institusjonene som blir berørt Sør-Troms og Nordre-Nordland er Várdobáiki samisk senter, Gállogieddi museum og Márkomeannu.

– Disse institusjonene har stor geografisk nærhet til hverandre med sterke gjensidige faglige berøringsfelt.

Alle får hoveddelen av sine driftsmidler fra Sametinget, men er ulikt organisert.

Også Sijte Jarnge i Hattfjelldal må etter Sametingsrådets syn foreta endringer av sine stiftelsesvedtekter. I dag er det Sametinget som gir hoveddelen av driftsstøtten til Sijte Jarnge, men Sametinget har ingen styreoppnevningsmyndighet.

Nord-Troms

Dersom Sametingsrådet får viljen sin igjennom, så vil en sammenslåing ikke bare gjelde i Sør-Troms og Nordre-Nordland.

– Det er på tide å sam- og nyorganisere de samiske institusjonene også i Nord-Troms. Det gjelder Riddu Riđđu, Ája samiske senter, samisk språksenter og Lássagammi, sier Nyvoll.

Hun viser i den sammenheng til en felles rapport fra april, utarbeidet av representanter fra Sametinget, Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Ája samiske senter og Riddu Riđđu.

– Rapporten konkluderer med at det må skje en sammenslåing av disse institusjonene, sier Nyvoll.

Vil styre

– En sam- og nyorganisering av samiske institusjoner er også nødvendig for at Sametinget kan utøve et styringsansvar ved oppnevning av styremedlemmer, sier rådsmedlem Nyvoll.

Hun mener at samiske institusjoner der Sametinget bidrar med direkte driftsmidler, bør ha en organisering som gjør de til en ressurs for alle i sine områder og for hele det samiske samfunnet innenfor sine fagområder.

– Dette innebærer at Sametinget må kunne utøve sitt styringsansvar ved oppnevning av medlemmer til institusjonenes styrer.

Korte nyheter

  • Vuodjingeahččaleamit Finnmárkkus dán jagi: Measta 90 proseantta ceavzán

    Les på norsk.

    Geaidnodoaimmahaga preassadieđáhusas boahtá ovdan ahte daid 1222 vuoddjis geat leat váldán vuodjingeahččaleami vuosttaš jahkebealis 2024, leat 977:s ceavzán.

    Dat lea 88 proseantta. Riikadásis lea lohku 78 proseantta.

    Dain 2212 olbmos geat leat váldán teoriijageahččaleami Finnmárkkus, leat 62 proseanta ceavzán.

    Muđui riikkas lea lohku 57 proseantta.

    To unge, blonde damer, en sensor og en sjåfør i en bil under en oppkjøring
    Foto: Bård Asle Nordbø
  • Fargga beassá čoaggigoahtit luopmániid

    Miehtá Norgga láddet luopmánat dál árabut go ovdal ja muhtun vahkuid geahčen besset olbmot Sámis čoaggigoahtit luopmániid. Dan árvvoštallá Norgga bioekonomiija instituhta dutki, Paul Eric Aspholm.

    Garra arvvit leat bilidan muhtin muddui luopmániid. Luomečoaggi Anna Ragnhild Balto mielas orro liikká luomešaddu šaddamin seamma go diibmá.

    – Orro leamen nuo ja ná go dal vácciimet dán jeakki. Dat lea hui olu billašuvvagoahtán - gii dan diehtá manne lea nu, muhto liikká lea hui olu maiddái šaddamin buorre luopmánat, dadjá Balto.

    MULTEBÆR
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Davvi-Norgga gielddain heajumus ekonomiija

    Dušše 10 gielddas Romssas ja Finnmárkkus lei diibmá netto doaibmaboađus siskkobealde ávžžuhuvvon dási.

    Olles 23 gieldda bukte rehketdoallologuid main ledje negatiiva netto doaibmabohtosat.

    Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gielddaekonoma, Linn Carina Utsi, muitala ahte sivaid sáhttá oaidnit alla haddelassáneami, alla velggiid ja lassánan reanttuid oktavuođas.

    – Mun jáhkán ahte ássit fertejit hárjánit eará dássái bálvalusfálaldaga ektui dás ovddasguvlui, dadjá Utsi.

    Dronebilde av Båtsfjord havn tatt 17.07.2022

    Kommuner i nord er på gjeldstoppen

    Kommunene i Norge har fått mer gjeld per innbygger og verst er det i nord. Finnmark har hele pallen for seg selv når det gjelder topp tre, med Båtsfjord øverst.