Avisseksjonen i Sálas (Samiske forlegger- og avisforening) er helt klar:
– Samiske politiske myndigheter må ikke gis noen anledning til å påvirke fordelingen av pressestøtten mellom enkeltaviser eller innholdet i avisene, herunder redaksjonell språkbruk.
I et brev til Medietilsynet, Kulturdepartement, Stortingets familie- og kulturkomitè og Stortingets kommunalkomite begrunner redaktørene Ante Bals og Geir Wulff dette nærmere.
Vil holde avstand
– For å holde nødvendig avstand og uavhengighet mellom samiske og politiske myndigheter og samisk presse, må pressestøtten fortsatt forvaltes av et nasjonalt statlig fagorgan etter objektive kriterier og et regelverk som pressen selv finner rimelig. Sametingets rolle i pressepolitikken må være å medvirke til at samisk presse har nødvendige rammebetingelser til å kunne utføre sin samfunnsoppgave som den 4. statsmakt i Sápmi på beste måte, heter det i brevet.
LES OGSÅ:
Redaktør Ánte Bals i Ávvir, som er leder i avisseksjonen i Sálas, ønsker ikke å kommentere denne saken nå. Redaktør Geir Wulff i Ságat, som også har underskrevet brevet, viser til lederen for kommentarer i saken.
Sálas mener også at staten har plikt til å konsultere samiske interesser før beslutninger tas, og mener at i samiske pressestøttesaker er den samiske pressen selv en naturlig konsultasjonspart for staten.
HELE BREVET:
– Samiske politisk myndighet kan aldri representere den frie og uavhengige samiske presse uten å komme i konflikt med fundamentale maktfordelingsprinsipper, skriver Sálas.
LES OGSÅ:
Tilskuddet til samiske aviser er på 21,6 millioner kr, og det forvaltes av
. Av dette går 2 prosent (432.540 kr) til lulesamiske avissider. Resten fordeles mellom Ságat og Ávvir.LES OGSÅ:
Ingen planer
Sametingsråd Vibeke Larsen sier Sametinget ikke har noen planer om å overta tildelingen av pressestøtten til samiske medier.
– Det har ikke vært noe diskusjonstema for oss i sametingsrådet, for pressestøtten skal være der det er i dag, forklarer Vibeke Larsen til NRK Sámi Radio.
Hun forstår ikke at Sálas har skrevet denne uttalelsen til Medietilsynet.
HØR:
– Det har aldri vært på tale at vi skal overta pressestøtteordningen. Vi ser at det skal fungere slik i framtida også, sier Vibeke Larsen.
– Kan være mulig å ivareta media
NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo forstår at mediene ikke ønsker at samiske politikere skal styre medienes innhold via bevilgninger.
– Det skal likevel være mulig å opprette uavhengige organer under Sametinget. Jeg synes det er rart at redaktørene henviser til en maktbalanse. Det er rart at de ikke reflekterer over at norske myndigheter fortsatt er den største maktfaktoren i det samiske samfunnet. Samisk media har også behov for å være kritisk til dem, sier Keskitalo.
Keskitalo registrerer at Sálas er redd for at samisk språkpolitikk ikke har noe i mediapolitikken å gjøre, men er ikke enig i det.
HØR:
GULDAL:
– Har nok av tilbud
Ánte Bals og Geir Wulff skriver i uttalelsen at de mener at behovet for samiske avistilbud på norsk og nordsamisk er rimelig innfridd gjennom etableringen av Ávvir og Ságat som dagsaviser i 2008.
De mener også at tilbudet for lulesamisk synes ivaretatt gjennom eksisterende språktilbud, mens det på sørsamisk ikke eksistrere noe tilbud.
Likevel skriver Bals og Wulff at det sørsamiske pressetilbudet er styrket ved at Ságat i fjor opprettet et nytt underkontor i Snåsa, som betjener de sørsamiske områder. Sálas skriver også at det finnes et to-språklig kirkeblad, Daerpies Dierie, som utkommer periodisk.
Kirkeblad som sørsamisk tilbud
Vibeke Larsen i sametingsrådet reagerer på at man har et fullverdig tilbud på lulesamisk idag, og kan ikke ta dette seriøst.
– Jeg registrer at Ávvir gir opp det lule- og sørsamiske tilbudet, men når Sálas trekker frem et kirkeblad som sørsamisk tilbud, da lurer man på hvor de vil med dette, sier hun.
Larsen tar signalene som avisseksjonen i Sálas gir med brevet.
Sametingsrådet vurderer støtte til et forprosjekt om sørsamisk multimedietilbud, men dette arbeidet er ikke klart.
Også NSR tror at man i lule- og sørsamiske områder tror at mange vil være uenige med Sálas i dette.
Aili Keskitalo mener at man bør lytte til Sálas, og vurdere de argumentasjonene i forhold til de forslag Sametinget har fremmet, og er sikker på at det er mulig å finne løsninger alle er fornøyd med.
– Jeg mener fortsatt at samisk språkpolitikk- og mediepolitikk henger nøye sammen, og vi ta et felles ansvar for å sikre et bedre medietilbud på sør- og lulesamisk, sier Keskitalo.