Hopp til innhold

Ber Sametinget holde seg unna

De samiske avisene Ávvir og Ságat ber Sametinget holde seg unna fordelingen av pressestøtten. Tilskuddet til avisene er på tilsammen 21,6 millioner kr.

Samiske aviser
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Avisseksjonen i Sálas (Samiske forlegger- og avisforening) er helt klar:

– Samiske politiske myndigheter må ikke gis noen anledning til å påvirke fordelingen av pressestøtten mellom enkeltaviser eller innholdet i avisene, herunder redaksjonell språkbruk.

I et brev til Medietilsynet, Kulturdepartement, Stortingets familie- og kulturkomitè og Stortingets kommunalkomite begrunner redaktørene Ante Bals og Geir Wulff dette nærmere.

Vil holde avstand

– For å holde nødvendig avstand og uavhengighet mellom samiske og politiske myndigheter og samisk presse, må pressestøtten fortsatt forvaltes av et nasjonalt statlig fagorgan etter objektive kriterier og et regelverk som pressen selv finner rimelig. Sametingets rolle i pressepolitikken må være å medvirke til at samisk presse har nødvendige rammebetingelser til å kunne utføre sin samfunnsoppgave som den 4. statsmakt i Sápmi på beste måte, heter det i brevet.

LES OGSÅ: Avisene mister lesere - men Ságat holder stand

Redaktør Ánte Bals i Ávvir, som er leder i avisseksjonen i Sálas, ønsker ikke å kommentere denne saken nå. Redaktør Geir Wulff i Ságat, som også har underskrevet brevet, viser til lederen for kommentarer i saken.

Geir Wulff

Ságat-redaktør Geir Wulff.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sálas mener også at staten har plikt til å konsultere samiske interesser før beslutninger tas, og mener at i samiske pressestøttesaker er den samiske pressen selv en naturlig konsultasjonspart for staten.

HELE BREVET: Sálas-brevet

– Samiske politisk myndighet kan aldri representere den frie og uavhengige samiske presse uten å komme i konflikt med fundamentale maktfordelingsprinsipper, skriver Sálas.

LES OGSÅ: Sliter med opplaget

Tilskuddet til samiske aviser er på 21,6 millioner kr, og det forvaltes av Medietilsynet . Av dette går 2 prosent (432.540 kr) til lulesamiske avissider. Resten fordeles mellom Ságat og Ávvir.

LES OGSÅ: Tre millioner mer til samiske aviser

Ingen planer

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsråd Vibeke Larsen sier Sametinget ikke har noen planer om å overta tildelingen av pressestøtten til samiske medier.

– Det har ikke vært noe diskusjonstema for oss i sametingsrådet, for pressestøtten skal være der det er i dag, forklarer Vibeke Larsen til NRK Sámi Radio.

Hun forstår ikke at Sálas har skrevet denne uttalelsen til Medietilsynet.

HØR: Larsen om pressestøtte

– Det har aldri vært på tale at vi skal overta pressestøtteordningen. Vi ser at det skal fungere slik i framtida også, sier Vibeke Larsen.

Dette er pressestøtte

– Kan være mulig å ivareta media

NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo forstår at mediene ikke ønsker at samiske politikere skal styre medienes innhold via bevilgninger.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det skal likevel være mulig å opprette uavhengige organer under Sametinget. Jeg synes det er rart at redaktørene henviser til en maktbalanse. Det er rart at de ikke reflekterer over at norske myndigheter fortsatt er den største maktfaktoren i det samiske samfunnet. Samisk media har også behov for å være kritisk til dem, sier Keskitalo.

Keskitalo registrerer at Sálas er redd for at samisk språkpolitikk ikke har noe i mediapolitikken å gjøre, men er ikke enig i det.

HØR: NSR om pressestøtte

GULDAL: NSR preassadoarjaga birra

– Har nok av tilbud

Ánte Bals og Geir Wulff skriver i uttalelsen at de mener at behovet for samiske avistilbud på norsk og nordsamisk er rimelig innfridd gjennom etableringen av Ávvir og Ságat som dagsaviser i 2008.

De mener også at tilbudet for lulesamisk synes ivaretatt gjennom eksisterende språktilbud, mens det på sørsamisk ikke eksistrere noe tilbud.

Likevel skriver Bals og Wulff at det sørsamiske pressetilbudet er styrket ved at Ságat i fjor opprettet et nytt underkontor i Snåsa, som betjener de sørsamiske områder. Sálas skriver også at det finnes et to-språklig kirkeblad, Daerpies Dierie, som utkommer periodisk.

Kirkeblad som sørsamisk tilbud

Vibeke Larsen i sametingsrådet reagerer på at man har et fullverdig tilbud på lulesamisk idag, og kan ikke ta dette seriøst.

– Jeg registrer at Ávvir gir opp det lule- og sørsamiske tilbudet, men når Sálas trekker frem et kirkeblad som sørsamisk tilbud, da lurer man på hvor de vil med dette, sier hun.

Larsen tar signalene som avisseksjonen i Sálas gir med brevet.

Sametingsrådet vurderer støtte til et forprosjekt om sørsamisk multimedietilbud, men dette arbeidet er ikke klart.

Også NSR tror at man i lule- og sørsamiske områder tror at mange vil være uenige med Sálas i dette.

Aili Keskitalo mener at man bør lytte til Sálas, og vurdere de argumentasjonene i forhold til de forslag Sametinget har fremmet, og er sikker på at det er mulig å finne løsninger alle er fornøyd med.

– Jeg mener fortsatt at samisk språkpolitikk- og mediepolitikk henger nøye sammen, og vi ta et felles ansvar for å sikre et bedre medietilbud på sør- og lulesamisk, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.