Hopp til innhold

Avisene mister lesere - men Ságat holder stand

Sjefredaktør Geir Wulff i den samiske avisa Ságat er mellomfornøyd med at opplagstallene i hans avis bare økte med fem aviser. For de andre avisene i nord er det dramatiske tall.

Aviser
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er bra at opplaget øker. Denne økninga er dessverre ikke så stor som vi hadde håpet, men det går jo fremover, sier Ságat-redaktøren i en kommentar til avistallene for 2008.

Tallene fra Landslaget for Lokalaviser (LLA) viser at Ságat i fjor hadde et nettoopplag på 2.722 aviser. Dette er en opplagsøkning på fem aviser sammenlignet med året før.

Abonnementstallene er på 2.382 og løssalget på 340.

Klokken 12 ble tallene for MBL-avisene offentliggjort. Opplaget går totalt tilbake med 2,8 prosent til 2.6 millioner eksemplarer.

101 aviser går tilbake. Alle fylker har opplagsnedgang. Se tabell nederst i saken over de nordnorske avisene.

Avis i stor forandring

Det skjedde store forandringer i Ságat i 2008. Avisa gikk fra tre til fire ukentlige utgivelser 4. april og ble dagsavis med fem utgivelser i uka fra 1. oktober 2008.

– Det som har skjedd er at antallet abonnenter har økt forholdsvis mye, mens løssalget har gått ned. Jeg vet ikke sikkert hva grunnen til dette kan være, men det kan hende at leserne ennå ikke har blitt vant til at avisa selges daglig, antyder Wulff.

Geir Wulff

Sjefsredaktør Geir Wulff.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Han mener at denne forklaringa er den mest nærliggende.

– Jeg kan ikke finne andre forklaringer på det at vi har en nedgang i løssalget og at abonnementstallen øker, sier Geir Wulff.

LES OGSÅ: Sliter med opplaget

Dramatisk

Både i Finnmark Dagblad og Finnmarken er utviklingen dramatisk. FD er fortsatt fylkets største avis, men opplaget falt med 375.

– Vi hadde ventet dette, men hadde håpet at nedgangen skulle bli mindre, sier konstituert redaktør i FD, Eirik Palm til fd.no .

Nordlys er fortsatt landsdelens største avis selv om opplaget stupte med 933 i 2008.

LES OGSÅ: Fremover blør

Varangeren økte mest

Av de andre avisene i Finnmark, som er tilsluttet LLA, var det Varangeren i Vadsø som økte mest. Her økte opplaget med 105 til 1.176.

Østhavet i Vardø hadde derimot en stor nedgang. Nettoopplaget var i fjor på 1.513, som er 263 mindre enn året før.

Finnmarksposten i Honningsvåg hadde i fjor et nettoopplag på 1.176, som er en nedgang på 43 aviser.

LES OGSÅ: Våganavisa ble opplagsvinner

LES OGSÅ: VG faller mer enn Dagbladet

Her er tallene for samtlige nordnorske aviser:

Avisopplaget i Nord-Norge

Avis

Opplag 2008

Abonnement

Løssalg

Endring fra 07

Altaposten

 5.505

 5.008

 497

 - 39

Andøyposten

 2.010

 1.413

 597

 - 6

Avisa Nordland

 23.716

 21.099

 2.617

 - 243

Ávvir (sammenslått avis)

 1.204

 

 

 

Bladet Vesterålen

 9.468

 8.817

 651

 - 224

Brønnøysunds Avis

 4.516

 4.231

 285

 + 44

Finnmark Dagblad

 8.813

 7.581

 1.232

 - 375

Finnmarken

 7.060

 6.295

 765

 - 109

Finnmarksposten

 1.176

 739

 437

 - 43

Fiskeribladet (sammenslått)

 11.663

 

 

 

Framtid i Nord

 5.265

 4.370

 895

 - 38

Fremover

 8.835

 7.782

 1.053

 - 637

Harstad Tidende

 13.173

 11.918

 1.255

 - 330

Helgeland Arbeiderblad

 8.939

 8.277

 662

 - 286

Helgelands Blad

 5.710

 3.816

 1.894

 - 48

Lofotposten

 7.133

 6.448

 685

 - 197

Lofot-Tidende

 4.923

 4.468

 455

 - 259

Lokalavisen Nordsalten

2.428

1.847

581

- 108

Nordlys

 26.714

 22.110

4.604 

 - 933

Nye Troms

 5.051

 4.246

 805

 + 34

Meløyavisa

2.479

2.349

130

- 476

Rana Blad

 10.622

 9.850

 772

 + 27

Ságat

 2.722

 2.382

 340

 + 5

Saltenposten

 4.972

 4.542

 430

 + 42

Sør-Varanger Avis

 4.036

 3.494

 542

 + 4

Troms Folkeblad

7.779

6.654

1.125

1

Tromsø

 9.858

 8.218

 1.640

 - 719

Varangeren

1.176

803

373

+ 105

Vesteraalens Avis

 2.388

 2.096

 292

 - 131

Våganavisa

2.067

1.731

336

324

Øksnesavisa

1.694

1.223

471

- 148

Østhavet

1.513

1.291

222

- 263

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP