Hopp til innhold

Vil ha «Sameland ut i verden»

– Det er mangelfull kunnskap om oss rundt omkring i verden, sier en av initiativtakerne bak nytt samisk info-tiltak. Ildsjelene skal drive informasjonsarbeid på verdensbasis, om samer og samisk kultur.

Sápmi Máilbmái

Fra nettsiden til den ferske samiske organisasjonen «Sápmi ut i verden».

Foto: Skjermdump / Sápmi Máilbmái

Britt Hansen

VIL HA MER KUNNSKAP OM SAMER: Daglig leder Britt Hansen i organisasjonen «Sápmi ut i verden».

Foto: Sápmi Máilbmái

– Det er et stort behov for å informere om samer og samiske forhold på verdensbasis. Det viser seg at kunnskapen om oss er mangelfull.

Det sier Britt Hansen fra Karasjok, som er en av initiativtakerene, og daglig leder, i «Sápmi ut i verden» – en nystiftet samisk organisasjon.

Hun og fire andre samiske ildsjeler står bak etableringen av den nye organisasjonen (ekstern lenke).

– Vi har ikke hatt et samisk ord for «krig»

«Sápmi ut i verden» var en av de inviterte organisasjonene til fredskonferansen i Genéve, tidligere i høst (ekstern lenke).

Her var organisasjonen representert ved daglig leder Britt Hansen, og nestleder Sølvi Myrskog. Hansen var en av appellantene ved konferansen.

Hennes innlegg dreide seg i hovedsak om samiske måter å løse konflikter på. Mangel på et eget ord for «krig» på samisk, var et av hovedpoengene.

(Se appellen nedenfor – artikkelen fortsetter under videoen)

Supplement til «veiviserene»

Fra før finnes det flere ulike tiltak og initiativ, med formål om å drive informasjonsarbeid om samer og samiske forhold.

De samiske veiviserene er et av tiltakene. Sametingets språkambassadører med deres «Snakk samisk te' mæ»-kampanje likeså.

Ifølge statsminister Erna Solberg, er det «hennes egne» som har mest behov for slike informasjonstiltak om samer.

– Har vi ikke nok info-tilbud om samer og samekultur?

– Nei, dessverre. Riktig nok gjør eksempelvis de samiske veiviserene en kjempejobb. Men de opererer hovedsakelig innelands, og rekker ikke ut til de større, internasjonale arenaene. Vi skal jobbe på verdensbasis, sier Britt Hansen.

Ennå i startfasen

– Internett og sosiale medier blir viktige plattformer i vårt informasjonsarbeid. Nettsiden vår er bare noen uker gammel, og vi har ennå ikke rukket å oversette den til engelsk og samisk, sier Hansen.

– Men vi skal også være tilstede på internasjonale tilstelninger der man kan drive info-arbeid om samer og samiske forhold.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sápmi World på fredskonferansen i Genéve

Britt Hansen og Sølvi Myrskog på fredskonferansen i Genéve, i oktober 2014.

Foto: Mangfoldhuset Oslo

Karasjok-dominans

Med i organisasjonen har Hansen og Sølvi Myrskog fått med seg Magne Biti, Inga Marja Sarre og Ragnhild Maurstad – alle fra Karasjok.

– Dette er personer som er sterkt involvert i det samiske kulturarbeidet. De har ulike faglige bakgrunner, og ser i likhet med meg økt behov for samisk informasjonsarbeid internasjonalt, sier daglig leder Britt Hansen i Sápmi ut i verden.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK